Da sa Jonadab til ham: Legg deg i sengen og gi inntrykk av at du er syk. Når din far kommer for å se til deg, skal du si til ham: Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og lage mat til meg, og la henne tilberede maten for øynene mine, så jeg kan se det og spise av hennes hånd.
Jonadab sa til ham: Legg deg på sengen og late som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, skal du si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg mat; la henne lage retten for øynene mine, så jeg kan se det, og jeg vil spise fra hennes hånd.
Da sa Jonadab til ham: Legg deg på sengen din og lat som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, skal du si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg mat; la henne lage retten i mitt påsyn, så jeg får se det, og jeg vil spise av hennes hånd.
Jonadab sa til ham: Legg deg på sengen din og lat som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg mat, og la henne tilberede maten for mine øyne, så jeg kan se det og spise av hennes hånd.
Jonadab sa til Amnon: 'Legg deg ned på sengen din og late som om du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: 'La Tamar, min søster, komme og lage mat til meg, så jeg kan spise fra hennes hånd.'
Jonadab sa til ham: Legg deg på din seng og lat som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg noe å spise, og lage maten i min nærvær, så jeg kan se det, og spise den fra hennes hånd.
Og Jonadab sa til ham: "Legg deg ned på sengen din og simuler sykdom; når din far kommer for å se deg, si til ham: 'Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og lage mat til meg, så jeg kan spise av hånden hennes.'"
Jonadab sa til ham: Legg deg i sengen og lat som du er syk; når faren din kommer for å besøke deg, si til ham: Kjære, la Tamar, søsteren min, komme og gi meg noe å spise og lage mat foran øynene mine, så jeg kan se det og spise av hånden hennes.
Jonadab sa til ham: "Legg deg i sengen og foregi å være syk. Når din far kommer for å se til deg, så si til ham: 'La min søster Tamar komme og lage noen kaker i min nærvær, så jeg kan se det, og få dem fra hennes hånd.'"
Jonadab sa til ham: Legg deg ned på sengen og lat som du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og gi meg noe å spise. La henne lage maten rett foran meg, så jeg kan se det og spise av hennes hånd.
Da sa Jonadab til ham: «Legg deg ned på sengen og lat som om du er syk, og når din far kommer for å se deg, si: 'Vær så snill, la min søster Tamar komme, og server meg et måltid. La henne pynte maten foran meg, så jeg kan se det og spise den fra hennes hånd.'»
Jonadab sa til ham: Legg deg ned på sengen og lat som du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og gi meg noe å spise. La henne lage maten rett foran meg, så jeg kan se det og spise av hennes hånd.
Jonadab sa til ham: 'Legg deg ned på sengen din og lat som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, si til ham: La Tamar, min søster, komme og gi meg noe mat. La henne lage maten foran øynene mine, så jeg kan se det, og så kan jeg spise av hennes hånd.'
Jonadab said to him, 'Lie down on your bed and pretend to be ill. When your father comes to see you, say to him, "Please let my sister Tamar come and prepare some food for me here in my sight, so I may watch her and eat it from her hand."'
Jonadab sa til ham: "Legg deg på sengen og lat som du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: 'La Tamar, min søster, komme og gi meg noe å spise. La henne lage maten foran meg, slik at jeg kan se det og spise fra hennes hånd.'"
Og Jonadab sagde til ham: Læg dig paa din Seng og gjør dig syg; naar din Fader kommer for at besøge dig, da siig til ham: Kjære, lad Thamar, min Søster, komme at give mig Brød at æde og lave Mad for mine Øine, at jeg kan see (derpaa) og æde af hendes Haand.
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and make thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, I pray thee, let my sister Tamar come, and give me meat, and dress the meat in my sight, that I may see it, and eat it at her hand.
Jonadab sa til ham: Legg deg i sengen og spill syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: La min søster Tamar komme og lage mat til meg, slik at jeg kan se det og spise av hennes hånd.
And Jonadab said to him, Lie down on your bed, and pretend to be sick: and when your father comes to see you, say to him, Please let my sister Tamar come, and give me some food, and dress it in my sight, that I may see it, and eat it from her hand.
Jonadab sa til ham: Legg deg ned på sengen og lat som om du er syk; og når din far kommer for å se deg, så si til ham: La, vær så snill, min søster Tamar komme og gi meg noe brød å spise, og forberede maten i min nærhet slik at jeg kan se det, og spise fra hennes hånd.
Jonadab sa til ham: 'Legg deg ned på sengen og lat som du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, så si til ham: La Tamar, min søster, komme og gi meg mat, så hun kan lage mat foran meg mens jeg ser på, og jeg kan spise fra hennes hånd.'
Da sa Jonadab til ham: Legg deg på sengen og lat som du er syk; og når din far kommer for å se deg, si til ham: La min søster Tamar komme, ber jeg deg, og gi meg litt brød å spise, og lage mat foran meg, så jeg kan se det og spise av hennes hånd.
Da sa Jonadab til ham: "Gå til sengs og lat som om du er syk, og når din far kommer for å se deg, si til ham: 'La min søster Tamar komme og gi meg brød, og tilbered maten foran øynene mine, slik at jeg kan se det og ta det fra hennes hånd.'"
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and feign thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, Let my sister Tamar come, I pray thee, and give me bread to eat, and dress the food in my sight, that I may see it, and eat it from her hand.
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and make thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, I pray thee, let my sister Tamar come, and give me meat, and dress the meat in my sight, that I may see it, and eat it at her hand.
Ionadab sayde vnto him: laye the downe vpon thy bedd, and make the sicke. And whan thy father commeth to loke how thou doest, saye vnto him: Oh let my sister Thamar come, that she maye fede me, and make a meece of meate before me, that I maye se it, & eate it of hir hande.
And Ionadab sayd vnto him, Lie downe on thy bed, and make thy selfe sicke: and when thy father shall come to see thee, say vnto him, I pray thee, let my sister Tamar come, and giue me meate, and let her dresse meate in my sight, that I may see it, and eate it of her hand.
Ionadab saide vnto him, Lay thee downe on thy bed, and make thy selfe sicke: And when thy father is come to see thee, saye vnto him: I pray thee let my sister Thamar come, and geue me meate, and dresse it in my syght, that I may see it, and eate it of her hand.
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and make thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, I pray thee, let my sister Tamar come, and give me meat, and dress the meat in my sight, that I may see [it], and eat [it] at her hand.
Jonadab said to him, Lay you down on your bed, and feign yourself sick: and when your father comes to see you, tell him, Please let my sister Tamar come and give me bread to eat, and dress the food in my sight, that I may see it, and eat it from her hand.
And Jonadab saith to him, `Lie down on thy couch, and feign thyself sick, and thy father hath come in to see thee, and thou hast said unto him, `Let, I pray thee, Tamar my sister come in and give me bread to eat; and she hath made the food before mine eyes so that I see `it', and have eaten from her hand.'
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and feign thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, Let my sister Tamar come, I pray thee, and give me bread to eat, and dress the food in my sight, that I may see it, and eat it from her hand.
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and feign thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, Let my sister Tamar come, I pray thee, and give me bread to eat, and dress the food in my sight, that I may see it, and eat it from her hand.
Then Jonadab said to him, Go to your bed, and let it seem that you are ill: and when your father comes to see you, say to him, Let my sister Tamar come and give me bread, and get the food ready before my eyes, so that I may see it and take it from her hand.
Jonadab said to him, "Lay down on your bed, and pretend to be sick. When your father comes to see you, tell him, 'Please let my sister Tamar come and give me bread to eat, and dress the food in my sight, that I may see it, and eat it from her hand.'"
Jonadab replied to him,“Lie down on your bed and pretend to be sick. When your father comes in to see you, say to him,‘Please let my sister Tamar come in so she can fix some food for me. Let her prepare the food in my sight so I can watch. Then I will eat from her hand.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Så la Amnon seg og ga seg ut for å være syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og lage et par kaker for øynene mine, så jeg kan spise av hennes hånd.
7Da sendte David bud hjem til Tamar og sa: Gå nå til din bror Amnons hus og lag mat til ham.
8Så gikk Tamar til sin bror Amnons hus; han lå til sengs. Hun tok mel og knadde det, laget kaker for øynene hans og stekte kakene.
9Hun tok en panne og slo dem ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Få alle mennene bort fra meg. Da gikk alle ut fra ham, hver eneste en.
10Så sa Amnon til Tamar: Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd. Da tok Tamar kakene hun hadde laget, og bar dem inn i kammeret til sin bror Amnon.
11Men da hun kom bort til ham for at han skulle spise, grep han henne og sa: Kom, ligg med meg, min søster.
12Hun svarte: Nei, min bror, tving meg ikke; for slikt bør ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne dårskapen.
13Og jeg – hvor skulle jeg gjøre av min skam? Og du vil bli som en av dårer i Israel. Tal heller med kongen, jeg ber deg; han vil ikke nekte deg å få meg.
14Men han ville ikke høre på henne. Han var sterkere enn henne og tvang henne og lå med henne.
15Da hatet Amnon henne svært; hatet han følte for henne var større enn kjærligheten han hadde følt for henne. Og Amnon sa til henne: Reis deg, gå din vei.
16Hun svarte ham: Nei, det er ingen grunn! Denne uretten, at du jager meg bort, er større enn den andre du har gjort mot meg. Men han ville ikke høre på henne.
1Etter dette hendte det at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar; og Amnon, Davids sønn, elsket henne.
2Amnon ble så fortvilet at han ble syk for sin søster Tamar; for hun var jomfru, og Amnon syntes det var umulig for ham å gjøre noe med henne.
3Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Sjima, Davids bror; og Jonadab var en svært slu mann.
4Han sa til ham: Hvorfor er du, som kongens sønn, mager fra dag til dag? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon sa til ham: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.
31Da reiste kongen seg, flerret klærne sine og la seg på jorden; og alle hans tjenere sto ved med klærne sine flerret.
32Da tok Jonadab, sønn av Sjima, Davids bror, til orde og sa: La ikke min herre mene at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner; for bare Amnon er død. Etter Absaloms beslutning har dette vært bestemt fra den dagen han tvang sin søster Tamar.
33La derfor ikke min herre kongen ta dette så tungt, og tro at alle kongens sønner er døde; for bare Amnon er død.
18Hun hadde en kjortel med mange farger på seg; slike drakter bar kongens døtre som var jomfruer. Tjeneren førte henne ut og satte slåen for døren etter henne.
19Da strødde Tamar aske på hodet, rev i stykker kjortelen med mange farger som hun hadde på seg, la hånden på hodet og gikk skrikende av sted.
20Og hennes bror Absalom sa til henne: Har din bror Amnon vært hos deg? Men ti nå stille, min søster; han er din bror. Ta deg ikke dette så nær. Så ble Tamar boende ensom i sin bror Absaloms hus.
21Da kong David hørte om alt dette, ble han meget vred.
22Men Absalom talte verken godt eller ondt til sin bror Amnon; for Absalom hatet Amnon, fordi han hadde tvunget hans søster Tamar.
26Da sa Absalom: Hvis ikke, så la min bror Amnon gå med oss, jeg ber deg. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?
27Men Absalom presset ham, så han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
28Absalom hadde gitt sine tjenere denne ordre: Legg merke til når Amnons hjerte er lett av vin. Når jeg så sier til dere: Slå Amnon! – da skal dere drepe ham. Frykt ikke; er det ikke jeg som har befalt dere? Vær sterke og tapre.
29Absaloms tjenere gjorde mot Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver satte seg på sitt muldyr og flyktet.
35Da sa Jonadab til kongen: Se, kongens sønner kommer; det er som din tjener sa.
28Kongen sa til henne: Hva er det med deg? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi sønnen din, så vi kan spise ham i dag, så skal vi spise min sønn i morgen.
29Så kokte vi min sønn og spiste ham. Dagen etter sa jeg til henne: Gi sønnen din, så vi kan spise ham. Men hun har gjemt sønnen sin.
2Joab sendte da til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: Jeg ber deg, lat som du er en sørgende, ta på deg sørgeklær og salv deg ikke med olje, men vær som en kvinne som lenge har sørget over en død.
3Gå så til kongen og tal til ham på denne måten. Joab la ordene i hennes munn.
8Så lytt nå, min sønn, til det jeg sier, og gjør som jeg befaler deg.
9Gå bort til buskapen og hent derfra to gode geitekillinger; jeg skal lage en velsmakende rett for faren din, slik han liker.
36Hun sa til ham: Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, så gjør med meg etter det som har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
11Da sa Juda til svigerdatteren sin, Tamar: Bo som enke i din fars hus til Sela, min sønn, blir voksen. For han tenkte: Ellers dør også han, slik som brødrene hans. Så gikk Tamar av sted og bodde i sin fars hus.
34Dagen etter sa den eldste til den yngre: Se, i natt lå jeg med min far. La oss få ham til å drikke vin også i natt. Gå du inn og ligg med ham, så vi kan bevare slekten etter vår far.
20Da sa Absalom til Ahitofel: Legg råd dere imellom om hva vi skal gjøre.
21Ahitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer, som han har latt bli igjen for å ta vare på huset. Da skal hele Israel få høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og så skal motet styrkes hos alle som er med deg.
22Så slo de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer for øynene på hele Israel.
13Da ble det sagt til Tamar: Se, svigerfaren din drar opp til Timna for å klippe sauene sine.
21Hun sa: La sjunemittinnen Abisjag bli gitt til din bror Adonija til hustru.
27Absalom fikk tre sønner og én datter; datteren het Tamar. Hun var en vakker kvinne.
16Han vendte seg til henne ved veien og sa: Kom, jeg ber deg, la meg gå inn til deg – for han visste ikke at det var svigerdatteren hans. Hun sa: Hva vil du gi meg for at du kan gå inn til meg?
32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud på deg og sa: Kom hit, så jeg kunne sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Gesjur? Det hadde vært godt for meg å være der ennå. La meg nå få se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.
13David innbød ham, og han spiste og drakk hos ham, og David lot ham drikke seg full. Men om kvelden gikk han ut og la seg på sengen sammen med sin herres tjenere; han gikk ikke ned til huset sitt.
29Han sa: La meg gå, jeg ber deg, for vår familie har et offer i byen, og min bror har befalt meg å være der. Og nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg få dra og se mine brødre. Derfor kom han ikke til kongens bord.
39Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom; for han hadde funnet trøst når det gjaldt Amnon, siden han var død.
4Når han legger seg, skal du merke deg stedet hvor han legger seg. Gå så inn, avdekk føttene hans og legg deg der; han skal si deg hva du skal gjøre.
7Men vis godhet mot Barsillai gileadittens sønner, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord. For slik kom de meg i møte da jeg flyktet for din bror Absalom.