Apostlenes gjerninger 2:31
så var det Kristi oppstandelse han forutså og talte om, at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, og at hans legeme ikke så forråtnelse.
så var det Kristi oppstandelse han forutså og talte om, at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, og at hans legeme ikke så forråtnelse.
så han det som skulle komme, og talte om Kristi oppstandelse: Han ble ikke overgitt til dødsriket, og hans legeme så ikke forråtnelse.
forutså han og talte om Kristi oppstandelse: at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, og at hans kropp ikke så forråtnelse.
så forutsa han Kristi oppstandelse og talte om at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, og hans kjød så ikke forrådnelse.
han så dette på forhånd og talte om oppstandelsen av Kristus, at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, ei heller hans kjøtt så fordervelse.
På forhånd talte han om oppstandelsen til Kristus, at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, heller ikke hans kjød fikk se fordervelse.
Han, som så dette på forhånd, talte om oppstandelsen til Kristus, at hans sjel ikke ble forlatt i Hades, heller ikke så hans kjød fordervelse.
Forutseende talte han om Kristi oppstandelse, at hans sjel ikke skulle bli værende i dødsriket, heller ikke skulle hans kropp se forråtnelse.
Forutseende dette talte han om Kristi oppstandelse, at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, heller ikke så hans kjød forråtnelse.
forutså og talte han om Kristi oppstandelse, at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, heller ikke så hans legeme forråtnelse.
Forutsett dette, talte han om Kristi oppstandelse, at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, og at hans kropp ikke så fordervelse.
Han forutsa oppstandelsen til Kristus, for hans sjel ble ikke overlatt til dødsriket, og hans kropp forråtnet ikke.
talte han profetisk om Kristi oppstandelse, da han forutså at hans sjel ikke ble etterlatt i dødsriket, og at hans kropp ikke skulle se forråtnelse.
talte han profetisk om Kristi oppstandelse, da han forutså at hans sjel ikke ble etterlatt i dødsriket, og at hans kropp ikke skulle se forråtnelse.
så han fremover og talte om Kristi oppstandelse: han ble ikke etterlatt i dødsriket, og hans kropp så ikke forråtnelse.
he foresaw and spoke about the resurrection of the Christ, that He was not abandoned to Hades, nor did His body see decay.
forutså han og talte om Kristi oppstandelse, at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, heller ikke så hans kjød forråtnelse.
saae han forud og talede om Christi Opstandelse, at hans Sjæl ikke skulde lades i de Dødes Rige, ei heller hans Kjød see Forraadnelse.
He seeing this before spake of the resurrection of Christ, that his soul was not left in hell, neither his flesh did see corruption.
forutså han dette og talte om Kristi oppstandelse, at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, og at hans legeme ikke så forråtnelse.
He, foreseeing this, spoke concerning the resurrection of the Christ, that His soul was not left in Hades, nor did His flesh see corruption.
forutså han dette og talte om Kristi oppstandelse, om at hans sjel ikke ble igjen i dødsriket, og at hans legeme ikke så forgjengelighet.
Han så forut og talte om Kristi oppstandelse, at hans sjel ikke ble etterlatt i dødsriket, og at hans legeme ikke så forråtnelse.
forutså han og talte om Messias' oppstandelse at han ikke ble forlatt i dødsriket, og hans kropp ikke så forråtnelse.
forutså han Kristi oppstandelse, at han ikke skulle bli værende i dødsriket, og at hans kropp ikke skulle se forråtnelse.
he sawe before: and spake in the resurreccion of Christ that his soule shulde not be left in hell: nether his flesse shuld se corrupcio.
he sawe it before, and spake of the resurreccion of Christ: for his soule was not left in hell, nether hath his flesh sene corrupcion.
Hee knowing this before, spake of the resurrection of Christ, that his soule shoulde not bee left in graue, neither his flesh shoulde see corruption.
He knowyng this before, spake of the resurrection of Christe, that his soule shoulde not be left in hell, neither his fleshe shoulde see corruption.
He seeing this before spake of the resurrection of Christ, that his soul was not left in hell, neither his flesh did see corruption.
he foreseeing this spoke about the resurrection of the Christ, that neither was his soul left in Hades, nor did his flesh see decay.
having foreseen, he did speak concerning the rising again of the Christ, that his soul was not left to hades, nor did his flesh see corruption.
he foreseeing `this' spake of the resurrection of the Christ, that neither was he left unto Hades, nor did his flesh see corruption.
he foreseeing [this] spake of the resurrection of the Christ, that neither was he left unto Hades, nor did his flesh see corruption.
He, having knowledge of the future, was talking of the coming again of Christ from the dead, that he was not kept in hell and his body did not see destruction.
he foreseeing this spoke about the resurrection of the Christ, that neither was his soul left in Hades, nor did his flesh see decay.
David by foreseeing this spoke about the resurrection of the Christ, that he was neither abandoned to Hades, nor did his body experience decay.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33det har Gud oppfylt for oss, deres barn, da han reiste opp Jesus, som det også står skrevet i den andre salmen: "Du er min Sønn, i dag har jeg født deg."
34Og om at han reiste ham opp fra de døde, så han ikke mer vender tilbake til forråtnelse, har han sagt slik: "Jeg vil gi dere de hellige og trofaste løftene til David."
35Derfor sier han også i en annen salme: "Du skal ikke la din Hellige se forråtnelse."
36For David sovnet inn etter at han i sin tid hadde tjent Guds råd, han ble lagt til sine fedre og så forråtnelse.
37Men han som Gud reiste opp, så ikke forråtnelse.
23ham tok dere, etter at han var utlevert etter Guds fastsatte råd og forutviten, og dere korsfestet og drepte ham ved lovløse hender.
24Ham reiste Gud opp, idet han løste dødens veer, for det var ikke mulig at døden kunne holde ham fast.
25For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for øye, for han er ved min høyre hånd, så jeg ikke skal vakle.
26Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet; ja, også mitt legeme skal hvile i håp,
27for du vil ikke overlate min sjel til dødsriket, heller ikke la din Hellige se forråtnelse.
28Du har gjort meg kjent med livets veier; du vil fylle meg med glede ved ditt ansikt.
29Menn og brødre, la meg fritt få si dere om patriarken David: Han er både død og begravet, og graven hans er hos oss den dag i dag.
30Siden han var profet og visste at Gud med ed hadde lovt ham at han ville sette en av hans etterkommere, etter kjødet, på hans trone,
9Derfor gleder hjertet mitt seg, og min ære jubler; også kroppen min skal hvile trygt.
10For du vil ikke la min sjel bli i dødsriket; du vil ikke la din Hellige se forråtnelse.
29Da de hadde fullført alt som står skrevet om ham, tok de ham ned fra treet og la ham i en grav.
30Men Gud reiste ham opp fra de døde.
31I mange dager viste han seg for dem som var dratt opp sammen med ham fra Galilea til Jerusalem. De er nå hans vitner for folket.
26Det var åpenbart for ham av Den hellige ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Kristus.
9så han skulle få leve for alltid og ikke se forråtnelse.
32Denne Jesus har Gud reist opp, det er vi alle vitner om.
33Han er nå opphøyet ved Guds høyre hånd og har fra Faderen fått løftet om Den Hellige Ånd; dette har han utøst, slik dere nå ser og hører.
34For David steg ikke opp til himmelen, men han sier: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd,
15Dere drepte Livets fyrste, ham Gud reiste opp fra de døde; om dette er vi vitner.
40Ham reiste Gud opp på den tredje dagen og lot ham tre fram.
4og at han ble begravet, og at han sto opp den tredje dagen etter Skriftene;
9Vi vet at Kristus, som er reist opp fra de døde, ikke dør mer; døden har ikke lenger herredømme over ham.
23Av hans ætt har Gud, etter sitt løfte, reist opp for Israel en frelser, Jesus.
2det som han på forhånd har lovt ved sine profeter i de hellige Skrifter,
3om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som etter kjødet er kommet av Davids ætt;
53Han tok den ned, svøpte den i et linklede og la den i en grav som var hogd ut i stein, hvor ingen før var blitt lagt.
21Men han talte om tempelet som var hans kropp.
15Men Gud vil løse min sjel fra gravens makt, for han vil ta imot meg. Sela.
3Herre, du har ført min sjel opp fra graven; du har holdt meg i live så jeg ikke skulle gå ned i gropen.
16For dersom døde ikke reises opp, er heller ikke Kristus reist opp.
6Men han sa til dem: Vær ikke redde! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet. Han er stått opp; han er ikke her. Se stedet hvor de la ham.
36Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham til både Herre og Kristus, denne Jesus som dere korsfestet.
19Han regnet med at Gud var mektig til å reise ham opp, til og med fra de døde; derfra fikk han ham også tilbake som et forbilde.
6Derfor heter det også i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hovedhjørnestein, utvalgt og dyrebar; den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.
9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
36For dette skjedde for at Skriften skulle bli oppfylt: Ikke et bein skal brytes på ham.
7eller: Hvem skal stige ned i avgrunnen? (det vil si, for å føre Kristus opp igjen fra de døde.)
23At Messias skulle lide, og at han som den første skulle stå opp fra de døde og forkynne lys både for folket og for hedningene.
8Hvorfor skulle det anses som noe utrolig blant dere at Gud reiser opp døde?
9Han fikk sin grav blant de ugudelige, og hos en rik i sin død, fordi han ikke hadde gjort noen vold og det ikke fantes svik i hans munn.
6«Han er ikke her, for han er oppstått, slik han sa. Kom og se stedet hvor Herren lå.»
11de undersøkte hvilken og hva slags tid Kristi Ånd i dem pekte på, da den på forhånd vitnet om Kristi lidelser og den herlighet som skulle følge.
26Og selv om mark etter huden min ødelegger dette legemet, skal jeg likevel i mitt legeme se Gud.
36David selv har sagt ved Den hellige ånd: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender som fotskammel for dine føtter.
48Hvem er den som lever og ikke skal se døden? Kan han redde sin sjel fra dødsrikets hånd? Sela.