Apostlenes gjerninger 23:2
Da befalte øverstepresten Ananias dem som sto ved siden av ham, å slå ham på munnen.
Da befalte øverstepresten Ananias dem som sto ved siden av ham, å slå ham på munnen.
Da befalte øverstepresten Ananias dem som sto nær ham, å slå ham på munnen.
Men øverstepresten Ananias befalte dem som sto ved siden av, å slå ham på munnen.
Da befalte overstepresten Ananias dem som sto ved siden av ham, a sla ham pa munnen.
Men høypresten Ananias befalte dem som sto ved ham, å slå ham på munnen.
Øverstepresten Ananias befalte dem som stod nær ham å slå ham på munnen.
Og ypperstepresten Ananias befalte dem som stod ved ham å slå ham på munnen.
Men ypperstepresten Ananias befalte de som sto nær, å slå ham på munnen.
Og ypperstepresten Ananias bød dem som stod hos ham at slå ham på munnen.
Ypperstepresten Ananias ga ordre til dem som stod nær ham om å slå ham på munnen.
Da befalte ypperstepresten Ananias dem som sto ved siden av ham, å slå ham på munnen.
Og ypperstepresten Ananias befalte dem som sto ved ham å slå ham i munnen.
Da ga øverstepresten Ananias befaling til dem som stod nær Paulus å slå ham på munnen.
Da ga øverstepresten Ananias befaling til dem som stod nær Paulus å slå ham på munnen.
Men ypperstepresten Ananias befalte de som stod ved siden av ham, å slå ham i ansiktet.
But the high priest Ananias ordered those standing nearby to strike him on the mouth.
Da befalte ypperstepresten Ananias dem som sto ved siden av ham om å slå ham på munnen.
Men den Ypperstepræst Ananias befoel dem, som stode hos ham, at slaae ham paa Munden.
And the high priest Ananias commanded them that stood by him to smite him on the mouth.
Ypperstepresten Ananias befalte da dem som sto ved Paulus å slå ham i munnen.
And the high priest Ananias commanded those who stood by him to strike him on the mouth.
Ypperstepresten Ananias befalte dem som sto ved ham å slå ham på munnen.
Ypperstepresten Ananias befalte dem som sto ved siden av ham å slå ham på munnen.
Da befalte ypperstepresten Ananias de som sto ved ham å slå ham på munnen.
Da ga ypperstepresten, Ananias, ordre til de som sto nærmest, om å slå ham på munnen.
The hye prest Ananias comaunded the that stode by to smyte him on the mouth.
But the hye prest Ananias commaunded them that stode aboute him, to smyte hi on the mouth.
Then the hie Priest Ananias commanded them that stood by, to smite him on the mouth.
And ye hye priest Ananias, commaunded the that stoode by, to smyte hym on the mouth.
And the high priest Ananias commanded them that stood by him to smite him on the mouth.
The high priest, Ananias, commanded those who stood by him to strike him on the mouth.
and the chief priest Ananias commanded those standing by him to smite him on the mouth,
And the high priest Ananias commanded them that stood by him to smite him on the mouth.
And the high priest Ananias commanded them that stood by him to smite him on the mouth.
And the high priest, Ananias, gave orders to those who were near him to give him a blow on the mouth.
The high priest, Ananias, commanded those who stood by him to strike him on the mouth.
At that the high priest Ananias ordered those standing near Paul to strike him on the mouth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du der for å dømme meg etter loven, og befaler at jeg skal slås i strid med loven?
4De som sto der, sa: Fornærmer du Guds øversteprest?
5Paulus svarte: Jeg visste ikke, brødre, at han var øverstepresten. For det står skrevet: Du skal ikke tale ondt om en leder for ditt folk.
22Da han sa dette, ga en av tjenestemennene som sto der, Jesus et slag med håndflaten og sa: Svarer du ypperstepresten slik?
23Jesus svarte ham: Har jeg sagt noe ondt, så vitn om det onde. Men hvis jeg talte rett, hvorfor slår du meg?
24Annas sendte ham så, bundet, til ypperstepresten Kaifas.
1Fem dager senere kom øverstepresten Ananias ned sammen med de eldste og en sakfører ved navn Tertullus. De anklaget Paulus overfor stattholderen.
1Paulus så nøye på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud helt til denne dag.
27Da de hadde ført dem fram, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten forhørte dem:
63Mennene som holdt Jesus, hånte ham og slo ham.
64De bandt for øynene hans, slo ham i ansiktet og sa: Profetér! Hvem var det som slo deg?
12og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han kan få synet igjen.
13Da svarte Ananias: Herre, jeg har hørt av mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14Og her har han fullmakt fra øversteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.
2Da trådte ypperstepresten og de ledende blant jødene fram med anklager mot Paulus og ba ham inntrengende
12En ved navn Ananias, en from mann etter loven, som hadde godt vitnesbyrd av alle jødene som bodde der,
65Noen begynte å spytte på ham, de dekket til ansiktet hans og slo ham, og sa til ham: Profetér! Og tjenerne slo ham med håndflatene.
12Med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene var jeg på vei til Damaskus.
67Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttnever, og andre slo ham med håndflatene
68og sa: Profeter for oss, du Messias! Hvem var det som slo deg?
1Saulus, som fortsatt pustet trusler og drap mot Herrens disipler, gikk til øverstepresten.
15Gi derfor sammen med rådet beskjed til den øverste befalingsmannen om at han må føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil få nærmere opplysninger om ham. Vi står klar til å drepe ham før han kommer nær.
1Da sa ypperstepresten: Er dette sant?
5Da Ananias hørte disse ordene, falt han om og utåndet; og stor frykt kom over alle som hørte om det.
22Folkemengden reiste seg samlet mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle bli slått.
12Og de hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde, kom over ham, grep ham og førte ham fram for rådet.
13De stilte fram falske vitner som sa: Denne mannen slutter ikke å tale blasfemiske ord mot dette hellige stedet og mot loven.
20Ellers får disse samme her si om de fant noe galt hos meg da jeg sto fram for rådet,
9Da ble det stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg og tok til orde: Vi finner ikke noe ondt hos denne mannen. Men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, må vi ikke kjempe mot Gud.
54Da de hørte dette, ble de rammet i hjertet og skar tenner mot ham.
62Da sto øverstepresten opp og sa til ham: Svarer du ingenting? Hva er det disse vitner mot deg?
15Og alle som satt i rådet, stirret på ham og så at ansiktet hans var som en engels ansikt.
24befalte kommandanten at han skulle føres inn i borgen. Han ga ordre om at han skulle avhøres under pisking, for å få vite hvorfor de ropte slik mot ham.
25Da de bandt ham med remmer, sa Paulus til hundremannsføreren som sto der: Er det lovlig for dere å piske en mann som er romersk borger og uten dom?
22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de: Få en slik mann bort fra jorden! Han bør ikke få leve.
6Han har også forsøkt å vanhellige tempelet. Vi grep ham og ville dømme ham etter vår lov.
7Men kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med stor makt ut av våre hender,
23Da kom Sidkia, sønn av Kenana, fram og slo Mika på kinnet og sa: Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?
24Da gikk Sidkia, sønn av Kenana, bort og slo Mika på kinnet og sa: Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?
32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
50Og en av dem slo til tjeneren til øverstepresten og skar av hans høyre øre.
15Om ham la yppersteprestene og de eldste blant jødene fram for meg, da jeg var i Jerusalem, og ba om å få dom mot ham.
6Også Annas, øverstepresten, Kaifas, Johannes og Alexander, og så mange som hørte til øversteprestens slekt, var samlet i Jerusalem.
10I Damaskus var det en disippel som het Ananias. Til ham sa Herren i et syn: Ananias! Han svarte: Se, her er jeg, Herre.
33Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de rådslo om å drepe dem.
19Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, i synagoge etter synagoge.
8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd, til dem: Folkets rådsherrer og Israels eldste,
60Da stod ypperstepresten fram midt iblant dem og spurte Jesus og sa: Svarer du ingenting? Hva er det disse vitner mot deg?
30Neste dag, fordi han ville få vite sikkert hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene, og han kalte sammen overprestene og hele rådet. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.
10Det gjorde jeg også i Jerusalem. Mange av de hellige kastet jeg i fengsel, etter fullmakt fra yppersteprestene; og når de ble dømt til døden, ga jeg min stemme mot dem.