Apostlenes gjerninger 23:3
Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du der for å dømme meg etter loven, og befaler at jeg skal slås i strid med loven?
Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du der for å dømme meg etter loven, og befaler at jeg skal slås i strid med loven?
Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du der og dømmer meg etter loven, og bryter loven ved å befale at jeg skal bli slått?»
Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du og dømmer meg etter loven og bryter loven ved å befale at jeg skal bli slått?
Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Du sitter der for å dømme meg etter loven, og så befaler du at jeg skal slås i strid med loven?
Da sa Paulus til ham: "Gud skal slå deg, du hvitkalkede vegg! Sitter du her for å dømme meg etter loven, og befaler meg å bli slått i strid med loven?"
Da sa Paul til ham: "Gud skal slå deg, du hvite vegg! Du sitter her og dømmer meg etter loven, men befaler meg å bli slått når du selv bryter loven?"
Da sa Paulus til ham, Gud skal slå deg, du hvitkalkede mur: for sitter du der for å dømme meg etter loven, og befaler meg å bli slått i strid med loven?
Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Du sitter der og dømmer meg etter loven, men samtidig bryter du loven når du befaler at jeg skal slås.
Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du og dømmer meg etter loven, og befaler å slå meg mot loven?
Da sa Paulus til ham: «Gud vil slå deg, du hvitkalkede vegg! Sitter du og dømmer meg etter loven, mens du bryter loven ved å befale at jeg skal slås?»
Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du for å dømme meg etter loven og befaler at jeg skal bli slått i strid med loven?
Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du hvite vegg! For du har bestemt deg for å dømme meg etter loven og befaler at jeg skal straffes i strid med den?»
Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du her for å dømme meg etter loven, og så befaler du at jeg skal slås, imot loven?»
Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du her for å dømme meg etter loven, og så befaler du at jeg skal slås, imot loven?»
Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du kalket vegg! Du sitter der for å dømme meg etter loven, men bryter selv loven ved å la slå meg?»
Then Paul said to him, 'God is going to strike you, you whitewashed wall! Do you sit there judging me according to the law, yet in violation of the law you order me to be struck?'
Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du her for å dømme meg etter loven, men bryter loven ved å befale at jeg skal bli slått?»
Da sagde Paulus til ham: Gud skal slaae dig, du kalkede Væg! baade sidder du og dømmer mig efter Loven, og tillige overtræder du Loven, idet du befaler, at jeg skal slaaes.
Then said Paul unto him, God shall smite thee, thou whited wall: for sittest thou to judge me after the law, and commandest me to be smitten contrary to the law?
Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg. Du sitter for å dømme meg etter loven, men befaler meg å bli slått i strid med loven?
Then Paul said to him, God shall strike you, you whitewashed wall! For do you sit to judge me according to the law, and command me to be struck contrary to the law?
Da sa Paulus til ham: "Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du der og dømmer meg etter loven, og befaler at jeg skal bli slått mot loven?"
Da sa Paulus til ham: 'Gud skal slå deg, du kalkede vegg, for du sitter der for å dømme meg etter loven, og så bryter du loven ved å befale at jeg skal bli slått!'
Paulus svarte da: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Du sitter her for å dømme meg etter loven, og befaler at jeg skal bli slått i strid med loven?
Så sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalket vegg. Sitter du her for å dømme meg etter loven, og befaler du at jeg skal bli slått mot loven?
Then sayde Paul to him: God smyte the thou payntyd wall. Sittest thou and iudgest me after the lawe: and commaundest me to be smytten contrary to the lawe?
Then sayde Paul vnto him: God shal smyte the thou paynted wall. Syttest thou and iudgest me after the lawe, and commaundest me to be smytten cotrary to ye lawe?
Then sayd Paul to him, God will smite thee, thou whited wall: for thou sittest to iudge me according to the Lawe, and transgressing the Lawe, commaundest thou me to be smitten?
Then sayde Paul vnto him: God shall smite thee thou paynted wall: For, sittest thou & iudgest me after the lawe, & comaundest me to be smitten contrary to the lawe?
Then said Paul unto him, God shall smite thee, [thou] whited wall: for sittest thou to judge me after the law, and commandest me to be smitten contrary to the law?
Then Paul said to him, "God will strike you, you whitewashed wall! Do you sit to judge me according to the law, and command me to be struck contrary to the law?"
then Paul said unto him, `God is about to smite thee, thou whitewashed wall, and thou -- thou dost sit judging me according to the law, and, violating law, dost order me to be smitten!'
Then said Paul unto him, God shall smite thee, thou whited wall: and sittest thou to judge me according to the law, and commandest me to be smitten contrary to the law?
Then said Paul unto him, God shall smite thee, thou whited wall: and sittest thou to judge me according to the law, and commandest me to be smitten contrary to the law?
Then Paul said to him, God will give blows to you, you whitewashed wall: are you here to be my judge by law, and by your orders am I given blows against the law?
Then Paul said to him, "God will strike you, you whitewashed wall! Do you sit to judge me according to the law, and command me to be struck contrary to the law?"
Then Paul said to him,“God is going to strike you, you whitewashed wall! Do you sit there judging me according to the law, and in violation of the law you order me to be struck?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Paulus så nøye på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud helt til denne dag.
2Da befalte øverstepresten Ananias dem som sto ved siden av ham, å slå ham på munnen.
4De som sto der, sa: Fornærmer du Guds øversteprest?
5Paulus svarte: Jeg visste ikke, brødre, at han var øverstepresten. For det står skrevet: Du skal ikke tale ondt om en leder for ditt folk.
22Da han sa dette, ga en av tjenestemennene som sto der, Jesus et slag med håndflaten og sa: Svarer du ypperstepresten slik?
23Jesus svarte ham: Har jeg sagt noe ondt, så vitn om det onde. Men hvis jeg talte rett, hvorfor slår du meg?
8Mens han forsvarte seg, sa han: «Jeg har ikke gjort meg skyldig i noe som helst, verken mot jødenes lov, mot templet eller mot keiseren.»
9Men Festus, som ville gjøre jødene til lags, svarte Paulus: «Er du villig til å dra opp til Jerusalem og få disse sakene avgjort der for meg?»
10Da sa Paulus: «Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du godt.»
15Om ham la yppersteprestene og de eldste blant jødene fram for meg, da jeg var i Jerusalem, og ba om å få dom mot ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til døden før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
17Da de så kom hit, tok jeg uten opphold neste dag plass i dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
13og sa: Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud i strid med loven.
9Da ble det stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg og tok til orde: Vi finner ikke noe ondt hos denne mannen. Men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, må vi ikke kjempe mot Gud.
10Da stattholderen ga ham tegn til å tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
24befalte kommandanten at han skulle føres inn i borgen. Han ga ordre om at han skulle avhøres under pisking, for å få vite hvorfor de ropte slik mot ham.
25Da de bandt ham med remmer, sa Paulus til hundremannsføreren som sto der: Er det lovlig for dere å piske en mann som er romersk borger og uten dom?
19De burde selv ha møtt fram her for deg og lagt fram sine anklager dersom de hadde noe mot meg.
20Ellers får disse samme her si om de fant noe galt hos meg da jeg sto fram for rådet,
21bortsett fra dette ene ordet jeg ropte da jeg sto midt iblant dem: For de dødes oppstandelse er det jeg i dag blir stilt til ansvar av dere.
15Gi derfor sammen med rådet beskjed til den øverste befalingsmannen om at han må føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil få nærmere opplysninger om ham. Vi står klar til å drepe ham før han kommer nær.
14Da vi alle var falt til jorden, hørte jeg en røst som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.
15Jeg sa: Hvem er du, Herre? Og han sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
21Og han sa til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de: Få en slik mann bort fra jorden! Han bør ikke få leve.
12Med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene var jeg på vei til Damaskus.
6Han har også forsøkt å vanhellige tempelet. Vi grep ham og ville dømme ham etter vår lov.
7Men kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med stor makt ut av våre hender,
8og befalte hans anklagere å komme til deg. Ved å avhøre ham selv kan du få kjennskap til alt det som vi anklager ham for.
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de fremste blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: 'Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg likevel utlevert som fange fra Jerusalem til romerne.'
7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
4Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
5Han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å sparke mot brodden.
30Da jeg fikk høre at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg og ga også hans anklagere ordre om å fremføre for deg det de har mot ham. Lev vel.
15Men når det gjelder ord og navn og deres egen lov, så får dere ordne opp i det selv. Jeg vil ikke være dommer i slike saker.
37Da de var i ferd med å føre Paulus inn i borgen, sa han til kommandanten: Kan jeg få si noe til deg? Han sa: Kan du gresk?
19Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, i synagoge etter synagoge.
9Da sa Saul, som også kalles Paulus, fylt av Den hellige ånd og med blikket festet på ham:
10Du som er full av all list og ondskap, du djevelens sønn, du fiende av all rettferd! Vil du ikke slutte å forvrenge Herrens rette veier?
11Se nå, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind; en tid skal du ikke se solen. Straks falt det en tåke og mørke over ham, og han famlet omkring og søkte noen som kunne lede ham ved hånden.
27Men han som gjorde urett mot sin neste, skjøv ham bort og sa: Hvem har satt deg til leder og dommer over oss?
13De stilte fram falske vitner som sa: Denne mannen slutter ikke å tale blasfemiske ord mot dette hellige stedet og mot loven.
14Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg, for at du skal kjenne hans vilje, se Den Rettferdige og høre røsten fra hans munn.
28De ropte: Israels menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle mennesker overalt det som er imot folket, loven og dette stedet. Og han har til og med tatt grekere med inn i tempelet og gjort dette hellige stedet urent.
30Neste dag, fordi han ville få vite sikkert hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene, og han kalte sammen overprestene og hele rådet. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.
14Og her har han fullmakt fra øversteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.
11Natten etter sto Herren ved siden av ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
62Da sto øverstepresten opp og sa til ham: Svarer du ingenting? Hva er det disse vitner mot deg?