Apostlenes gjerninger 22:14
Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg, for at du skal kjenne hans vilje, se Den Rettferdige og høre røsten fra hans munn.
Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg, for at du skal kjenne hans vilje, se Den Rettferdige og høre røsten fra hans munn.
Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den Rettferdige og til å høre en røst fra hans egen munn.
Da sa han: «Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den Rettferdige og til å høre en røst fra hans munn.»
Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, se Den rettferdige og høre røsten fra hans munn.
Og han sa: Vår fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og se den rettferdige, og høre stemmen fra hans munn.
Og han sa: Vår fars Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og til å se den Rettferdige, og til å høre en stemme fra hans munn.
Og han sa: Vår fars Gud har utvalgt deg, slik at du skal kjenne hans vilje, se den rettferdige og høre stemmen hans.
Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje og se den rettferdige, og høre en stemme fra hans munn.
Og han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg, for at du skulle kjenne hans vilje og se den Rettferdige og høre en røst fra hans munn.
Han sa: Våre forfedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, å se Den Rettferdige, og å høre en røst fra hans munn.
Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og se Den Rettferdige, og høre hans stemme.
Han sa: Vår fedres Gud har utvalgt deg, slik at du skal få kjenne hans vilje, se den Enbårne og høre stemmen fra hans munn.
Han sa: 'Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, se Den Rettferdige og høre ord fra hans munn.'
Han sa: 'Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, se Den Rettferdige og høre ord fra hans munn.'
Deretter sa han: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje og til å se Den Rettferdige og høre hans stemme fra hans egen munn.
Then he said, 'The God of our ancestors has chosen you to know His will, to see the Righteous One, and to hear words from His mouth.
Og han sa: ‘Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og til å se Den Rettferdige og til å høre røsten fra hans munn.
Men han sagde: Vore Fædres Gud haver beskikket dig, at du skulde kjende hans Villie og see den Retfærdige, og høre en Røst af hans Mund;
And he said, The God of our fathers hath chosen thee, that thou shouldest know his will, and see that Just One, and shouldest hear the voice of his mouth.
Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, til å se den Rettferdige og til å høre stemmen fra hans munn.
And he said, The God of our fathers has chosen you, that you should know his will and see that Righteous One, and should hear the voice of his mouth.
Han sa: 'Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne sin vilje, og til å se Den Rettferdige og høre en stemme fra hans munn.
Og han sa: Våre fedres Gud har i forveien valgt deg til å kjenne hans vilje, se den Rettferdige, og høre en stemme fra hans munn,
Og han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og å se Den Rettferdige, og å høre røsten fra hans munn.
Han sa: Våre forfedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, å se Den Rettferdige og høre stemmen fra hans munn.
And he sayde the God of oure fathers hath ordeyned the before that thou shuldest knowe his will and shuldest se that which is rightfull and shuldest heare the voyce of his mouth:
He sayde: The God of oure fathers hath ordeyned the before, that thou shuldest knowe his wyll, and se the thinge yt is rightfull, and heare the voyce out of his mouth:
And he sayd, The God of our fathers hath appointed thee, that thou shouldest knowe his wil, and shouldest see that Iust one, and shouldest heare the voyce of his mouth.
And he said: The God of our fathers hath ordeyned thee before, that thou shouldest knowe his wyll, and see that iuste one, and shouldest heare the voyce of his mouth.
And he said, The God of our fathers hath chosen thee, that thou shouldest know his will, and see that Just One, and shouldest hear the voice of his mouth.
He said, 'The God of our fathers has appointed you to know his will, and to see the Righteous One, and to hear a voice from his mouth.
and he said, The God of our fathers did choose thee beforehand to know His will, and to see the Righteous One, and to hear a voice out of his mouth,
And he said, The God of our fathers hath appointed thee to know his will, and to see the Righteous One, and to hear a voice from his mouth.
And he said, The God of our fathers hath appointed thee to know his will, and to see the Righteous One, and to hear a voice from his mouth.
And he said, You have been marked out by the God of our fathers to have knowledge of his purpose, and to see the Upright One and to give ear to the words of his mouth.
He said, 'The God of our fathers has appointed you to know his will, and to see the Righteous One, and to hear a voice from his mouth.
Then he said,‘The God of our ancestors has already chosen you to know his will, to see the Righteous One, and to hear a command from his mouth,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
12Med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene var jeg på vei til Damaskus.
13Midt på dagen, konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som strålte rundt meg og dem som reiste sammen med meg.
14Da vi alle var falt til jorden, hørte jeg en røst som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.
15Jeg sa: Hvem er du, Herre? Og han sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16Men reis deg og stå på føttene! For jeg har vist meg for deg av denne grunn: å sette deg til tjener og vitne om det du har sett, og om det jeg vil åpenbare for deg.
17Jeg vil fri deg fra ditt folk og fra hedningene; til dem sender jeg deg nå.
6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
9De som var med meg, så virkelig lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
10Jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus, der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
11Og fordi jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg, ledet ved hånden av dem som var med meg, ført inn i Damaskus.
13kom til meg, sto der og sa: Bror Saul, få synet igjen. Og i samme stund så jeg opp på ham.
10I Damaskus var det en disippel som het Ananias. Til ham sa Herren i et syn: Ananias! Han svarte: Se, her er jeg, Herre.
11Herren sa: Stå opp og gå til Den rette gaten, og spør i huset til Judas etter en som kalles Saulus fra Tarsus. For se, han ber,
12og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han kan få synet igjen.
13Da svarte Ananias: Herre, jeg har hørt av mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14Og her har han fullmakt fra øversteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.
15Men Herren sa til ham: Gå! For han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for hedninger og konger og Israels barn.
16For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
17Ananias gikk av sted, kom inn i huset, la hendene på ham og sa: Bror Saulus, Herren – Jesus, som viste seg for deg på veien da du kom – har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt med Den hellige Ånd.
3Mens han var på reisen og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt ham.
4Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
5Han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å sparke mot brodden.
6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.
7Mennene som reiste sammen med ham, sto målløse; de hørte en stemme, men så ingen.
8Saulus reiste seg fra jorden, og da han åpnet øynene, kunne han ikke se. De tok ham i hånden og førte ham inn i Damaskus.
9Da sa Saul, som også kalles Paulus, fylt av Den hellige ånd og med blikket festet på ham:
21Og han sa til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de: Få en slik mann bort fra jorden! Han bør ikke få leve.
24Så ba de og sa: Du, Herre, som kjenner alles hjerter, vis hvem av disse to du har utvalgt,
55Men han, fylt av Den hellige Ånd, så opp mot himmelen og så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd,
56og han sa: Se, jeg ser himmelen åpnet og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd.
7Etter mye ordskifte reiste Peter seg og sa: Brødre, dere vet at Gud for en tid siden utvalgte blant oss at hedningene ved min munn skulle høre evangeliets ord og tro.
14Han skal si deg ord som gjør at du og hele ditt hus blir frelst.
1Brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå framfører for dere.
13Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin Sønn Jesus, ham dere overga og fornektet foran Pilatus, da han hadde bestemt seg for å løslate ham.
27Men Barnabas tok seg av ham, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt til ham, og hvordan han hadde talt frimodig i Damaskus i Jesu navn.
18og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg og kom deg raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, i synagoge etter synagoge.
15Men da Gud, som hadde utvalgt meg allerede fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, fant det for godt,
7Han holdt til hos landshøvdingen, Sergius Paulus, en klok mann. Landshøvdingen sendte bud på Barnabas og Saul og ønsket å høre Guds ord.
42Han befalte oss å forkynne for folket og vitne at det er han som er bestemt av Gud til å være dommer over levende og døde.
15Og alle som satt i rådet, stirret på ham og så at ansiktet hans var som en engels ansikt.
22Dere menn av Israel, hør disse ordene: Jesus fra Nasaret, en mann som Gud stadfestet for dere ved kraftgjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, slik dere selv vet,
11Natten etter sto Herren ved siden av ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
33«Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og du gjorde rett i å komme. Nå er vi alle samlet her for Guds ansikt for å høre alt det Gud har pålagt deg.»
2Mens de tjente Herren og fastet, sa Den hellige ånd: Skill ut for meg Barnabas og Saul til det arbeidet jeg har kalt dem til.
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud.