2Nå vil jeg vise deg sannheten. Se, enda tre konger skal stå fram i Persia, og den fjerde skal bli rikere enn alle de andre. Ved sin styrke, gjennom sin rikdom, skal han hisse alle opp mot Greserriket.
3Så skal en mektig konge stå fram; han skal herske med stort herredømme og gjøre som han vil.
4Men når han har stått fram, skal riket hans bli knust og delt mot himmelens fire vinder; det skal ikke tilfalle hans etterkommere, heller ikke bli etter det herredømme han hersket med, for riket hans skal rykkes opp og falle i andres hender.
5Kongen i sør skal bli sterk, og en av hans fyrster; denne skal bli mektigere enn ham og få herredømme, og hans herredømme skal være et stort herredømme.
6Ved ende av noen år skal de slutte seg sammen, for kongedatteren i sør skal komme til kongen i nord for å inngå en avtale. Men hun skal ikke beholde sin makt, heller ikke han eller hans makt skal bli stående. Hun skal bli overgitt, sammen med dem som brakte henne, han som avlet henne, og han som støttet henne i disse tider.
7Men en av hennes rotskudd skal stå fram i hans sted; han skal komme med en hær, gå inn i kongen i nords festning, handle mot dem og seire.
8Han skal også føre bort til Egypt som fanger deres guder, sammen med deres fyrster og deres kostelige kar av sølv og gull. Han skal holde seg i flere år enn kongen i nord.
9Så skal kongen i sør dra inn i hans rike og vende tilbake til sitt eget land.
10Men hans sønner skal bli egget opp og samle en stor mengde styrker. En av dem skal komme, flomme over og trenge igjennom; så skal han vende tilbake og føre krigen helt til hans festning.
11Da skal kongen i sør, fylt av harme, dra ut og kjempe mot ham, mot kongen i nord. Denne skal stille opp en stor mengde, men mengden skal bli gitt i hans hånd.
12Når mengden er ryddet av veien, skal hans hjerte bli overmodig; han skal felle titusener, men han skal ikke bli styrket av det.
13For kongen i nord skal komme tilbake og stille opp en mengde større enn den første. Etter noen år skal han sikkert komme med en stor hær og med mye rikdom.
14I de tider skal mange stå opp mot kongen i sør. Også voldsmenn blant ditt folk skal opphøye seg for å få synet oppfylt, men de skal falle.
15Da skal kongen i nord komme, kaste opp en voll og ta de best befestede byene. Sørkongens våpenmakt skal ikke holde stand, heller ikke hans utvalgte tropper; det skal ikke finnes styrke til å stå imot.
16Den som kommer mot ham, skal gjøre som han vil, og ingen skal stå seg mot ham. Han skal stå i det herlige landet, som ved hans hånd skal bli fortært.
17Han skal også vende sitt ansikt mot å gå inn med styrken fra hele sitt rike, og med hederlige menn med seg. Slik skal han gjøre. Han skal gi ham en datter av kvinner, idet han forderver henne; men hun skal ikke stå på hans side og ikke være for ham.
18Deretter skal han vende sitt ansikt mot øyene og ta mange. Men en fyrste skal for sin egen del få den hån han brakte, til å opphøre; uten selv å bli vanæret skal han la den falle tilbake på ham.
19Så skal han vende sitt ansikt mot festningen i sitt eget land, men han skal snuble og falle, og han skal ikke finnes mer.
20I hans sted skal det stå fram en som pålegger skatt i rikets prakt; men etter få dager skal han bli ødelagt, ikke i vrede og ikke i krig.
21I hans sted skal det stå fram en foraktelig mann; ham skal de ikke gi kongeverdigheten. Han skal komme stille og rolig og vinne riket ved smiger.
22Med flommens våpenmakt skal de skylles bort foran ham og bli knust, ja, også paktens fyrste.
23Etter at det er sluttet en avtale med ham, skal han handle svikefullt; han skal komme fram og bli sterk med få folk.