5 Mosebok 29:28
og Herren rykket dem opp av landet i vrede og harme og stor indignasjon og kastet dem inn i et annet land, slik det er i dag.
og Herren rykket dem opp av landet i vrede og harme og stor indignasjon og kastet dem inn i et annet land, slik det er i dag.
Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte hører oss og våre barn til for alltid, for at vi skal gjøre alle ordene i denne loven.
Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte hører til oss og våre barn for alltid, for at vi skal gjøre alle ordene i denne loven.
Og HERREN rykket dem opp fra deres jord i vrede og harme og stor fortørnelse og kastet dem bort til et annet land, slik det er den dag i dag.
De skjulte tingene tilhører Herren vår Gud, men de åpenbarede tingene tilhører oss og våre barn til evig tid, så vi kan følge alle ordene i denne loven.
Og Herren rykket dem opp fra deres land i vrede, harme og stor forbitrelse og kastet dem inn i et annet land, slik det er i dag.
Og Herren utdrev dem fra landet sitt i vrede, og i harme, og i stor indignasjon, og kastet dem inn i et annet land, som det er i dag.
Herren rykket dem opp av deres land i vrede, i harme og i stor vrede, og kastet dem til et annet land, som det ses på denne dag.
De skjulte ting tilhører Herren vår Gud, men de åpenbarte ting gjelder oss og våre barn for alltid, for at vi skal holde alle ordene i denne lov.
Og Herren rykket dem ut av deres land i vrede, harme og stor forbitrelse, og kastet dem inn i et annet land, slik det er denne dag.
HERREN renset dem ut av landet sitt i vrede, raseri og stor harme, og kastet dem ut til et annet land, slik det er til denne dag.
Og Herren rykket dem ut av deres land i vrede, harme og stor forbitrelse, og kastet dem inn i et annet land, slik det er denne dag.
De skjulte ting tilhører Herren vår Gud, men de åpenbarte tilhører oss og våre barn for alltid, så vi kan gjøre etter alle denne lovens ord.
The secret things belong to the LORD our God, but the things revealed belong to us and to our children forever, that we may follow all the words of this law.
De skjulte ting tilhører Herren vår Gud, men de åpenbarte tilhører oss og våre barn for alltid, så vi kan følge alle ordene i denne loven.
Og Herren haver oprykket dem af deres Land i Vrede og i Hastighed og stor Fortørnelse, og bortkastet dem til et andet Land, som det sees paa denne Dag.
And the LORD rooted them out of their land in anger, and in wrath, and in great indignation, and cast them into another land, as it is this day.
Og Herren rykket dem ut av deres land i vrede, og i harme, og med stor forbitrelse, og kastet dem inn i et annet land, slik det er i dag.
And the LORD rooted them out of their land in anger, and in wrath, and in great indignation, and cast them into another land, as it is this day.
og Herren rykket dem opp av deres land i vrede, harme og stor forbitrelse, og kastet dem inn i et annet land, slik som denne dagen.
Og Herren rykket dem opp fra deres land i vrede og harme og stor vrede, og kastet dem inn i et annet land, som det er i dag.
og Herren rykket dem opp fra landet deres i vrede, harme og stor indignasjon, og kastet dem til et annet land, som det er i dag.
Han rykket dem opp fra landet deres i sin vrede og harme, og kastet dem ut i et annet land, som det er i dag.
And the Lorde cast them out of their londe in angre, wrath and greate furyousnesse, and cast the in to a straunge londe, as it is come to passe this daye.
And the LORDE thrust them out of their londe wt greate wrath, indignacion & displeasoure & hath cast them into another londe, as it is come to passe this daye.
And ye Lord hath rooted them out of their land in anger, and in wrath, and in great indignation, and hath cast them into another land, as appeareth this day.
And the Lorde cast them out of their lande in anger, wrath, and great indignation, and cast them into a straunge lande, as this day beareth witnesse.
And the LORD rooted them out of their land in anger, and in wrath, and in great indignation, and cast them into another land, as [it is] this day.
and Yahweh rooted them out of their land in anger, and in wrath, and in great indignation, and cast them into another land, as at this day.
and Jehovah doth pluck them from off their ground in anger, and in fury, and in great wrath, and doth cast them unto another land, as `at' this day.
and Jehovah rooted them out of their land in anger, and in wrath, and in great indignation, and cast them into another land, as at this day.
and Jehovah rooted them out of their land in anger, and in wrath, and in great indignation, and cast them into another land, as at this day.
Rooting them out of their land, in the heat of his wrath and passion, and driving them out into another land, as at this day.
and Yahweh rooted them out of their land in anger, and in wrath, and in great indignation, and cast them into another land, as at this day."
So the LORD has uprooted them from their land in anger, wrath, and great rage and has deported them to another land, as is clear today.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Derfor ble Herrens vrede tent mot dette landet, og han førte over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken,
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem; han overga dem til ulykke, til forferdelse og til hånlig plystring, slik dere ser med egne øyne.
15Herren skal slå Israel, så det skjelver som et siv i vannet. Han skal rive Israel opp fra dette gode landet som han ga deres fedre, og spre dem bortenfor elven Eufrat, fordi de har laget seg lunder og vekket Herrens harme.
63Og det skal skje: Likesom Herren gledet seg over å gjøre godt mot dere og gjøre dere mange, slik skal Herren glede seg over å ødelegge dere og utslette dere. Dere skal rykkes opp fra det landet som dere går inn i for å ta i eie.
64Herren skal spre deg blant alle folk, fra den ene enden av jorden til den andre, og der skal du tjene andre guder som verken du eller fedrene dine har kjent – av tre og stein.
22Så han ikke lenger kunne bære det på grunn av det onde dere gjorde og de avskyeligheter dere begikk. Derfor er landet deres blitt en ødemark, en skrekk og en forbannelse, uten innbygger, som det er i dag.
3Det var fordi Herren var vred over Jerusalem og Juda og ville støte dem bort fra sitt ansikt, at Sidkia gjorde opprør mot Babylons konge.
20Herren forkastet hele Israels ætt, plaget dem og overgav dem i plyndreres hånd, helt til han hadde støtt dem bort fra sitt ansikt.
31Fra den dagen de bygde den, og til denne dag, har denne byen vært en årsak til min vrede og harme, så jeg skulle fjerne den fra mitt åsyn,
32på grunn av all ondskapen til Israels barn og Judas barn, som de har gjort for å vekke min vrede – de, deres konger, deres fyrster, deres prester og deres profeter, mennene i Juda og Jerusalems innbyggere.
20da vil jeg rykke dem opp med roten fra landet mitt som jeg har gitt dem. Dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt ansikt, og jeg vil gjøre det til et ordspråk og et spottord blant alle folk.
24Ja, alle folkeslag skal si: Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet? Hva betyr gløden i denne store vreden?
18Derfor ble Herren svært vred på Israel og støtet dem bort fra sitt ansikt. Bare Judas stamme ble igjen.
28for at ikke landet du førte oss ut fra, skal si: Herren var ikke i stand til å føre dem inn i landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
20Herren skal sende over deg forbannelse, uro og refs i alt du tar deg fore, til du blir ødelagt og går fort til grunne, på grunn av ondskapen i dine gjerninger, ved at du har forlatt meg.
20På grunn av Herrens vrede gikk det slik i Jerusalem og Juda, inntil han hadde drevet dem bort fra sitt ansikt. Da gjorde Sidkia opprør mot Babylons konge.
18Jeg skal forfølge dem med sverd, hungersnød og pest, og jeg vil overgi dem til å bli drevet bort til alle jordens riker, til forbannelse, til skrekk og gru, til hån og spott blant alle de folkene jeg har drevet dem til.
6Derfor ble min vrede og harme øst ut; den flammet opp i Judas byer og på Jerusalems gater, og de ble ødelagt og ligger øde, som de gjør i dag.
16Herrens vrede har spredt dem; han vil ikke lenger se til dem. De hadde ingen respekt for prestene og sparte ikke de eldste.
66Forfølg og tilintetgjør dem i vrede, under Herrens himmel.
14Da ble Herrens vrede brennende mot Israel. Han overga dem i hendene på plyndrere som plyndret dem, og han solgte dem i hendene på fiender rundt omkring, så de ikke lenger kunne holde stand mot sine fiender.
15Overalt hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget for dem. Og de kom i stor nød.
9Jeg vil gi dem over til å bli drevet bort til alle jordens riker, til skade for dem, til spott og ordtak, til hån og forbannelse på alle steder jeg driver dem.
27og for å la deres ætt falle blant folkene og spre dem utover landene.
20Da ble Herrens vrede brennende mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg bød deres fedre, og ikke har lyttet til min røst,
15Jeg vil fullbyrde hevn i vrede og harme over hedningene, slik de aldri før har hørt.
4Si ikke i deres hjerter, etter at Herren deres Gud har drevet dem bort foran dere: For min rettferd har Herren ført meg inn for å ta dette landet i eie. Nei, for disse folkeslagenes ondskap driver Herren dem bort foran dere.
24Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede gripe dem.
37De fredelige boplassene er lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
25Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot dem og slått dem, fjellene skalv, og likene deres lå sønderrevet midt i gatene. Men for alt dette har ikke hans vrede vendt seg bort; hans hånd er fortsatt rakt ut.
25Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine henders gjerninger, derfor skal min vrede bli utøst over dette stedet og ikke slukkes.
17Da skal min vrede bli opptent mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli fortært. Mange onder og trengsler skal falle over dem, og den dagen skal de si: Er ikke disse ulykkene kommet over oss fordi vår Gud ikke er midt iblant oss?
16Når dere bryter Herren deres Guds pakt, som han påla dere, og går og tjener andre guder og bøyer dere for dem, da skal Herrens vrede bli opptent mot dere, og dere skal raskt bli ryddet bort fra det gode landet som han har gitt dere.
2Herren har slukt alle Jakobs bosteder og ikke vist medynk; i sin vrede har han revet ned Judas datters festninger, han har lagt dem i grus. Han har vanhelliget riket og dets fyrster.
3I sin brennende vrede har han brutt alle Israels horn; han har trukket sin høyre hånd tilbake foran fienden. Han brant mot Jakob som en flammende ild som fortærer på alle kanter.
17Men hvis de ikke vil lyde, vil jeg fullstendig rykke opp og ødelegge det folket, sier HERREN.
17Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder og vekket min vrede med alle sine henders gjerninger, skal min vrede tennes mot dette stedet og ikke slukkes.
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Likesom min vrede og harme ble øst ut over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme øses ut over dere når dere drar inn i Egypt. Dere skal bli til forbannelse og gru, til hån og spott, og dette stedet skal dere ikke mer få se.
7da vil jeg rykke Israel opp fra landet jeg har gitt dem. Dette huset, som jeg har helliget til mitt navn, vil jeg støte bort fra mitt ansikt. Israel skal bli til et ordspråk og en spott blant alle folk.
4Og du, ja du selv, skal måtte gi avkall på arven jeg ga deg; jeg lar deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner. For dere har tent en ild i min vrede, som skal brenne til evig tid.
21Herren skal skille ham ut til ulykke blant alle Israels stammer, i samsvar med alle forbannelsene i pakten, slik de er skrevet i denne lovboken.
31Derfor har jeg øst ut min harme over dem; jeg har fortært dem med min vredes ild. Deres egen vei har jeg latt komme over deres hoder, sier Herren Gud.
31Jeg vil øse min harme ut over deg, jeg vil blåse på deg med min vredes ild, og overgi deg i hånden på brutale menn, kyndige i å ødelegge.
7Forbannet være deres vrede, for den var voldsom, og deres harme, for den var grusom! Jeg vil dele dem i Jakob og spre dem i Israel.
2Hvordan du med din hånd drev bort hedningene og lot vårt folk slå rot der; hvordan du slo folkene og drev dem ut.
18Jerusalem og byene i Juda, deres konger og deres fyrster, for å gjøre dem til en ødemark, en gru, noe man plystrer hånlig over og en forbannelse, slik det er i dag;
23Inntil Herren fjernet Israel fra sitt ansikt, slik han hadde sagt gjennom alle sine tjenere profetene. Så ble Israel ført bort fra sitt land til Assyria, og der er de den dag i dag.
15For Herrens hånd var virkelig mot dem for å utrydde dem fra leiren, til de var utslettet.
14Så sier HERREN om alle mine onde naboer som rører ved arven som jeg har gitt mitt folk Israel å arve: Se, jeg vil rykke dem opp fra deres land, og jeg vil rykke Judas hus opp fra midten av dem.
8Ved at dere gjør meg rasende med deres henders verk, idet dere brenner røkelse for andre guder i Egypt, dit dere er kommet for å bo, vil dere utrydde dere selv og bli til forbannelse og spott blant alle jordens folkeslag?