5 Mosebok 4:32
Spør nå om de gamle dagene som var før dere, fra den dagen Gud skapte mennesket på jorden, og spør fra den ene siden av himmelen til den andre om det noen gang har hendt noe så stort som dette, eller om noe lignende er hørt.
Spør nå om de gamle dagene som var før dere, fra den dagen Gud skapte mennesket på jorden, og spør fra den ene siden av himmelen til den andre om det noen gang har hendt noe så stort som dette, eller om noe lignende er hørt.
Spør nå om de første dagene som var før deg, fra den dag Gud skapte mennesket på jorden, og fra den ene enden av himmelen til den andre: Har noe så stort hendt som dette, eller er noe slikt hørt?
Spør bare om de første dagene, de som var før deg, fra den dagen da Gud skapte mennesket på jorden og fra himmelens ene ende til den andre: Har noe så stort hendt som dette, eller er noe slikt hørt?
For spør nå om de fordums dager, de som var før deg, fra den dagen da Gud skapte mennesket på jorden, og fra den ene enden av himmelen til den andre, om noe så stort som dette har hendt, eller om noe slikt er blitt hørt.
Spør nå om de tidligere tidene, de som var før deg, helt fra den dag da Gud skapte mennesket på jorden, fra den ene enden av himmelen til den andre. Har noe så stort som dette noen gang skjedd, eller har man noensinne hørt noe slikt?
For spør nå om de dager som har vært før deg, fra den dagen Gud skapte mennesket på jorden, og fra den ene himmelens ende til den andre, om noe så stort har vært som dette, eller har vært hørt om lignende?
For spør nå om dagene som har vært, siden den dagen Gud skapte mennesket på jorden, og spør fra den ene siden av himmelen til den andre, om det har vært noe slikt som dette store, eller har vært hørt noe lignende?
Spør derfor om de dager som var før deg, fra den dagen Gud skapte menneskene på jorden, fra den ene siden av himmelen til den andre, om noe så stort noen gang har hendt eller blitt hørt.
For undersøk de tidligere dager, som var før deg, fra den dagen Gud skapte mennesket på jorden, og fra den ene enden av himmelen til den andre, om det har vært noe så stort som dette, eller om noe liknende har vært hørt om.
Spør nå om de dager som har vært, fra den dag da Gud skapte mennesket på jorden, fra den ene enden av himmelen til den andre, om noe slikt stort noen gang har skjedd eller har blitt hørt?
Så spør om de dager som var før deg, helt siden Gud skapte mennesket på jorden, og spør fra den ene enden av himmelen til den andre om det noen gang har funnet sted noe så stort som dette, eller om noe slikt har blitt hørt.
Spør nå om de dager som har vært, fra den dag da Gud skapte mennesket på jorden, fra den ene enden av himmelen til den andre, om noe slikt stort noen gang har skjedd eller har blitt hørt?
For spør nå om de tidligere dager, som var før deg, fra den dag Gud skapte mennesket på jorden, og fra den ene enden av himmelen til den andre: Har det noen gang skjedd noe så stort som dette, eller har noe lignende noen gang vært hørt?
Ask now about the days that are past, from the day that God created humanity on the earth, and from one end of the heavens to the other: Has anything so great as this ever happened, or has anything like it been heard of?
For spør nå om de tidlige dager som har vært før deg, fra den dag Gud skapte mennesket på jorden, og fra den ene ende av himmelen til den andre; har noe så stort som dette skjedd, eller har noe som dette blitt hørt om?
Thi spørg, Kjære, om de forrige Dage, som for dig have været, fra den Dag, Gud skabte Menneskene paa Jorden, og fra (den ene) Himmelens Ende og indtil (den anden) Himmelens Ende, om der er skeet Noget, som denne store Ting, eller om der er hørt Noget, som dette?
For ask now of the days that are past, which were before thee, since the day that God created man upon the earth, and ask from the one si of heaven unto the other, whether there hath been any such thing as this great thing is, or hath been heard like it?
Spør nå om de dager som er passert, som var før din tid, fra den dagen Gud skapte mennesket på jorden, og spør fra den ene enden av himmelen til den andre, om det har skjedd noe så stort som dette, eller om noe slikt har vært hørt.
For ask now of the days that are past, which were before you, since the day that God created man upon the earth, and ask from one side of heaven to the other, whether there has been any such thing as this great thing is, or has been heard like it?
Spør nå om de første dager, som var før deg, fra den dagen Gud skapte mennesket på jorden, fra den ene enden av himmelen til den andre, om noe så stort har skjedd, eller om noe lignende er blitt hørt.
For spør nå om de tidlige dager, som var før deg, helt fra den dagen da Gud skapte mennesket på jorden, og fra den ene enden av himmelen til den andre, om noe så stort noen gang har skjedd, eller noe sånt har blitt hørt.
For spør nå om de dagene som har vært før deg, fra den dagen Gud skapte mennesket på jorden, og fra den ene enden av himmelen til den andre, om det har vært noe så stort som dette, eller om noe slikt noen gang har blitt hørt?
Gi nå tanke på de forgangne dager, før din tid, fra den dagen Gud først skapte mennesket på jorden, og søk fra den ene ende av himmelen til den andre, om noe så stort som dette har skjedd, eller om noe lignende har blitt fortalt i historien.
For ask now of the days that are past, which were before thee, since the day that God created man upon the earth, and from the one end of heaven unto the other, whether there hath been [any such thing] as this great thing is, or hath been heard like it?
For axe I praye the of the dayes that are past which were before the, sence the daye that God created man vppon the erth and from the one syde of heauen vnto the other whether any thinge hath bene lyke vnto this greate thinge or whether any soche thinge hath bene herde as it is,
For axe after the tymes past, which haue bene before the, sens the daie yt God created man vpon earth, from one ende of the heaue vnto the other, whether there was euer eny soch greate thinge done, or eny soch like herde,
For inquire now of the dayes that are past, which were before thee, since the day that God created man vpon the earth, and aske from the one ende of heauen vnto the other, if there came to passe such a great thing as this, or whether any such like thing hath bene heard.
For aske of the dayes that are past, which were before & since the day that God created man vpon the earth, and aske from the one side of heauen vnto the other, if euer there came to passe such a great thyng, or whether any such lyke thyng hath ben hearde as this.
For ask now of the days that are past, which were before thee, since the day that God created man upon the earth, and [ask] from the one side of heaven unto the other, whether there hath been [any such thing] as this great thing [is], or hath been heard like it?
For ask now of the days that are past, which were before you, since the day that God created man on the earth, and from the one end of the sky to the other, whether there has been [any such thing] as this great thing is, or has been heard like it?
`For, ask, I pray thee, at the former days which have been before thee, from the day that God prepared man on the earth, and from the `one' end of the heavens even unto the `other' end of the heavens, whether there hath been as this great thing -- or hath been heard like it?
For ask now of the days that are past, which were before thee, since the day that God created man upon the earth, and from the one end of heaven unto the other, whether there hath been `any such thing' as this great thing is, or hath been heard like it?
For ask now of the days that are past, which were before thee, since the day that God created man upon the earth, and from the one end of heaven unto the other, whether there hath been [any such thing] as this great thing is, or hath been heard like it?
Give thought now to the days which are past, before your time, from the day when God first gave life to man on the earth, and searching from one end of heaven to the other, see if such a great thing as this has ever been, or if anything like it has been talked of in story.
For ask now of the days that are past, which were before you, since the day that God created man on the earth, and from the one end of the sky to the other, whether there has been [any such thing] as this great thing is, or has been heard like it?
The Uniqueness of Israel’s God Indeed, ask about the distant past, starting from the day God created humankind on the earth, and ask from one end of heaven to the other, whether there has ever been such a great thing as this, or even a rumor of it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale ut fra ilden, slik dere har hørt, og blitt i live?
34Eller har Gud forsøkt å gå og ta seg et folk fra et annet folks midte ved prøvelser, ved tegn og under, ved krig, med mektig hånd og utstrakt arm og ved store skrekkgjerninger – slik alt det Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene deres?
35Dette ble vist dere for at dere skulle vite at Herren er Gud; det finnes ingen annen foruten ham.
36Fra himmelen lot han dere høre sin røst for å lære dere, og på jorden viste han dere sin store ild, og dere hørte hans ord ut fra ilden.
6Lønner dere Herren slik, dere tåpelige og uforstandige folk? Er han ikke din far som kjøpte deg? Skapte han deg ikke og grunnfestet deg?
7Husk de gamle dager, tenk på generasjonenes år; spør din far, så skal han fortelle deg, dine eldste, og de skal gi deg svar.
7For hvilket annet stort folk har en Gud så nær seg som Herren vår Gud er i alt vi roper til ham om?
8Og hvilket annet stort folk har så rettferdige forskrifter og rettsregler som hele denne loven jeg legger fram for dere i dag?
24Å, Herre Gud, du har begynt å vise din tjener din storhet og din sterke hånd. For hvilken gud er det i himmelen eller på jorden som kan gjøre slike gjerninger som dine og ha en slik kraft som din?
26For hvem er det av alt kjød som har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden, slik som vi, og blitt i live?
22Derfor er du stor, Herre Gud. Det finnes ingen som deg, og det er ingen Gud foruten deg, etter alt vi har hørt med våre ører.
23Og hvilket annet folk på jorden er som ditt folk, Israel, som Gud gikk for å løskjøpe til et folk for seg, for å gjøre seg et navn, og for deres skyld gjøre store og fryktinngytende gjerninger i ditt land for øynene på ditt folk, som du fridde ut fra Egypt, fra folkene og deres guder?
10Er det noe om hvilket en kan si: Se, dette er nytt? Det har allerede vært i gamle tider, før oss.
10Han sa: Se, jeg slutter en pakt. For øynene på hele ditt folk vil jeg gjøre under, slike som ikke er gjort noe sted på jorden eller i noe folkeslag. Hele det folket du er iblant, skal se Herrens gjerning, for det jeg vil gjøre med deg, er fryktinngytende.
10Dra over til øyene i Kittim og se! Send bud til Kedar og undersøk nøye; se om det finnes noe slikt.
8For spør, jeg ber deg, den tidligere slekt, og legg vinn på å granske det deres fedre har utforsket.
20Herre, det er ingen som du, og det finnes ingen Gud ved siden av deg, etter alt det vi har hørt med våre ører.
21Og hvilket annet folk på jorden er som ditt folk Israel, som Gud gikk for å løskjøpe til sitt eget folk, for å gjøre deg et navn av storhet og ærefrykt, ved å drive ut folkeslag foran ditt folk, som du løskjøpte fra Egypt?
2Og vit dette i dag: Jeg taler ikke til barna deres, som ikke har kjent og ikke har sett Herren deres Guds refselse, hans storhet, hans mektige hånd og hans utstrakte arm,
20du som satte tegn og under i Egypt, helt til denne dag, både i Israel og blant andre folk, og skaffet deg et navn, som det er i dag,
1Gud, med egne ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss om gjerningene du gjorde i deres dager, i eldgamle tider.
30Når dere er i trengsel, og alt dette kommer over dere i de siste dager, og dere vender dere til Herren deres Gud og lyder hans røst,
31– for Herren deres Gud er en barmhjertig Gud – da vil han ikke forlate dere eller ødelegge dere og ikke glemme pakten med deres fedre, som han sverget for dem.
4Vet du ikke dette fra gammelt av, siden mennesket ble satt på jorden,
4Fra verdens begynnelse har ingen hørt eller oppfattet med øret, intet øye har sett en Gud uten deg, som har beredt det for den som venter på deg.
10Særlig den dagen dere sto for Herren deres Gud ved Horeb, da Herren sa til meg: «Samle folket for meg, så vil jeg la dem høre mine ord, for at de kan lære å frykte meg alle de dagene de lever på jorden, og så de kan lære sine barn.»
3de store prøvelsene som øynene deres så, tegnene og de store under.
21Han er deres lovsang, og han er deres Gud, som har gjort for dere disse store og fryktinngytende gjerningene som deres øyne har sett.
11Da vi hørte dette, smeltet hjertene våre bort, og ingen hadde lenger mot til å stå dere imot på grunn av dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede.
6De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemarker og groper, gjennom et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen dro gjennom, der ingen bodde?
2Hør dette, dere gamle, og lytt, alle dere som bor i landet! Har noe slikt hendt i deres dager, eller i fedrenes dager?
4Hvor var du da jeg la jordens grunnvoller? Si det, hvis du har innsikt.
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, du som holder pakt og miskunn: La ikke all den nød som har kommet over oss, over våre konger, våre fyrster, våre prester og våre profeter, over våre fedre og over hele ditt folk, fra assyrerkongenes dager til denne dag, synes liten for ditt ansikt.
38for å drive ut folkeslag for dere, større og mektigere enn dere, og føre dere inn og gi dere deres land til arv, slik det er i dag.
11Hvem er som du, Herre, blant guder? Hvem er som du – herlig i hellighet, fryktinngytende i lovprisning, du som gjør under?
16slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke lenger høre Herren min Guds røst, og la meg ikke mer se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.»
12Og Herren talte til dere ut fra ilden; dere hørte ordenes røst, men så ingen skikkelse – bare en røst hørte dere.
24og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med et menneske, og det blir i live.
12Det er ikke i himmelen, så du skulle si: Hvem vil stige opp for oss til himmelen og hente det ned til oss, så vi kan høre det og gjøre det?
13Heller ikke er det bortenfor havet, så du skulle si: Hvem vil dra over havet for oss og hente det til oss, så vi kan høre det og gjøre det?
16Still dere nå og se dette store som Herren vil gjøre for øynene deres.
17Å, Herre HERRE! Se, du har skapt himmelen og jorden med din store kraft og med din utstrakte arm; ingenting er for vanskelig for deg,
23og sa: Herre, Israels Gud! Det finnes ingen Gud som du, verken i himmelen der oppe eller på jorden her nede, du som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
14og sa: Herre, Israels Gud! Det finnes ingen Gud som du, verken i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
19de store prøvelsene som øynene deres så, tegnene og undergjerningene, den sterke hånden og den utrakte armen som Herren deres Gud førte dere ut med. Slik skal Herren deres Gud gjøre med alle de folkene dere er redde for.
21Vet dere ikke? Har dere ikke hørt? Er det ikke blitt fortalt dere fra begynnelsen? Har dere ikke forstått fra jordens grunnvoller?
12se, jeg gjør som du har sagt: Jeg gir deg et vist og forstandig hjerte, slik at ingen har vært som du før deg, og heller ikke skal noen oppstå etter deg som er lik deg.
22Finnes det noen blant hedningenes tomme guder som kan gi regn? Kan himmelen selv sende skurer? Er ikke du det, Herre vår Gud? Derfor venter vi på deg, for du gjør alt dette.
9La alle folkene samles, og la folkeslagene komme sammen. Hvem blant dem kan kunngjøre dette og fortelle oss det som har hendt før? La dem føre fram sine vitner, så de kan få rett, eller la dem høre og si: Det er sannhet.
33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og i en sky om dagen.