5 Mosebok 4:12
Og Herren talte til dere ut fra ilden; dere hørte ordenes røst, men så ingen skikkelse – bare en røst hørte dere.
Og Herren talte til dere ut fra ilden; dere hørte ordenes røst, men så ingen skikkelse – bare en røst hørte dere.
Herren talte til dere fra ilden; lyden av ord hørte dere, men noen skikkelse så dere ikke – bare en røst.
Herren talte til dere fra ilden; dere hørte lyden av ord, men så ingen skikkelse, bare en røst.
Og HERREN talte til dere midt ut av ilden. Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse; dere hørte bare en røst.
Herren talte til dere fra midt i ilden. Dere hørte lyden av ord, men så ingen skikkelse, bare en stemme.
Og Herren talte til dere midt ut av ilden: dere hørte ordenes stemme, men dere så ingen skikkelse; bare en stemme hørte dere.
Og Herren talte til dere midt fra ilden; dere hørte stemmen fra ordene, men så ingen skikkelse; dere hørte bare en stemme.
Og Herren talte til dere midt ut fra ilden; dere hørte lyden av ordene, men dere så ingen skikkelse, bare hørte stemmen.
Herren talte til dere fra ilden; lyden av ordene hørte dere, men dere så ingen form, bare en lyd.
Og Herren talte til dere ut fra ildens midte; dere hørte røsten av ordene, men så ingen skikkelse; bare en røst hørte dere.
Og HERREN talte til dere fra ildens midte: dere hørte ordene, men så ingen form; dere hørte bare en røst.
Og Herren talte til dere ut fra ildens midte; dere hørte røsten av ordene, men så ingen skikkelse; bare en røst hørte dere.
Og Herren talte til dere fra ilden. Dere hørte lyden av ordene, men dere så ingen skikkelse, bare en røst.
Then the LORD spoke to you from the midst of the fire. You heard the sound of words, but saw no form—there was only a voice.
Herren talte til dere fra ilden. Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse, bare en stemme.
Og Herren talede til eder midt af Ilden; I hørte Ordets Røst, men I saae ingen Lignelse foruden Røsten.
And the LORD spake unto you out of the midst of the fire: ye heard the voice of the words, but saw no similitu; only ye heard a voice.
Og Herren talte til dere midt ut av ilden. Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse; bare en stemme hørte dere.
And the LORD spoke to you out of the midst of the fire: you heard the voice of the words, but saw no form; only you heard a voice.
Herren talte til dere midt ut av ilden: dere hørte ordenes stemme, men dere så ingen skikkelse; dere hørte bare en stemme.
Og Herren talte til dere ut av ilden. Dere hørte lyden av ordene, men dere så ikke noen skikkelse, bare en røst.
Og Herren talte til dere midt ut av ilden: Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse; bare en stemme.
Og Herrens røst kom til dere ut av ilden, dere hørte lyden av hans ord, men dere så ingen form; det var bare en stemme.
And the Lorde spake vnto you out of the fire ad ye herde the voyce of the wordes: But sawe no ymage, saue herde a voyce only,
And ye LORDE spake vnto you out of the myddes of the fyre. The voyce of his wordes ye herde, neuerthelesse ye sawe no ymage, but herde the voyce onely.
And the Lorde spake vnto you out of the middes of the fire, and ye heard the voyce of the wordes, but sawe no similitude, saue a voyce.
And the Lorde spake vnto you out of the middes of the fire, and ye hearde the voyce of the wordes: but sawe no similitude, saue hearde a voyce only.
And the LORD spake unto you out of the midst of the fire: ye heard the voice of the words, but saw no similitude; only [ye heard] a voice.
Yahweh spoke to you out of the midst of the fire: you heard the voice of words, but you saw no form; only [you heard] a voice.
`And Jehovah speaketh unto you out of the midst of the fire; a voice of words ye are hearing and a similitude ye are not seeing, only a voice;
And Jehovah spake unto you out of the midst of the fire: ye heard the voice of words, but ye saw no form; only `ye heard' a voice.
And Jehovah spake unto you out of the midst of the fire: ye heard the voice of words, but ye saw no form; only [ye heard] a voice.
And the voice of the Lord came to you out of the fire: the sound of his words came to your ears but you saw no form; there was nothing but a voice.
Yahweh spoke to you out of the midst of the fire: you heard the voice of words, but you saw no form; only [you heard] a voice.
Then the LORD spoke to you from the middle of the fire; you heard speech but you could not see anything– only a voice was heard.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Herren talte med dere ansikt til ansikt på fjellet, ut fra ilden,
5(jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å gjøre dere kjent med Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet) og sa:
33Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale ut fra ilden, slik dere har hørt, og blitt i live?
34Eller har Gud forsøkt å gå og ta seg et folk fra et annet folks midte ved prøvelser, ved tegn og under, ved krig, med mektig hånd og utstrakt arm og ved store skrekkgjerninger – slik alt det Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene deres?
35Dette ble vist dere for at dere skulle vite at Herren er Gud; det finnes ingen annen foruten ham.
36Fra himmelen lot han dere høre sin røst for å lære dere, og på jorden viste han dere sin store ild, og dere hørte hans ord ut fra ilden.
10Særlig den dagen dere sto for Herren deres Gud ved Horeb, da Herren sa til meg: «Samle folket for meg, så vil jeg la dem høre mine ord, for at de kan lære å frykte meg alle de dagene de lever på jorden, og så de kan lære sine barn.»
11Dere kom nær og sto ved foten av fjellet; og fjellet brant med ild helt opp mot himmelhvelvingen, med mørke, skyer og tett mørke.
13Han kunngjorde dere sin pakt, som han befalte dere å holde – de ti bud – og han skrev dem på to steintavler.
14Og Herren befalte meg den gangen å lære dere forskrifter og rettsregler, så dere kunne leve etter dem i landet dere går over for å ta i eie.
15Ta dere derfor godt i vare; for dere så ingen som helst skikkelse den dagen Herren talte til dere ved Horeb ut fra ilden,
16så dere ikke forderver dere og lager et utskåret bilde, en skikkelse av noen figur, lik en mann eller en kvinne,
22Disse ordene talte Herren til hele deres forsamling på fjellet, ut fra ilden, skyen og det tette mørket, med mektig røst. Han la ikke mer til. Han skrev dem på to steintavler og overga dem til meg.
23Da dere hørte røsten ut fra mørket (for fjellet sto i brann), kom dere nær til meg, alle høvdingene for stammene deres og de eldste,
24og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med et menneske, og det blir i live.
25Hvorfor skulle vi da dø? For denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi hører Herren vår Guds røst mer, kommer vi til å dø.
26For hvem er det av alt kjød som har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden, slik som vi, og blitt i live?
27Gå du nærmere og hør alt det Herren vår Gud vil si. Så skal du tale til oss alt det Herren vår Gud taler til deg, og vi vil høre det og gjøre det.
28Herren hørte lyden av deres ord da dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt lyden av dette folkets ord, det de talte til deg. De har talt rett i alt det de har sagt.
16slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke lenger høre Herren min Guds røst, og la meg ikke mer se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.»
18Dere er ikke kommet til det fjellet som kan berøres, og som brant med ild, heller ikke til mørke, tett mørke og storm,
19og lyden av en basun og en røst som talte ord; de som hørte den, ba inntrengende om at det ikke skulle bli talt mer til dem,
22Og Herren sa til Moses: Slik skal du si til Israels barn: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
10Og Herren ga meg to steintavler, skrevet med Guds finger; og på dem sto det skrevet alt etter de ordene Herren hadde talt til dere på fjellet, midt ut av ilden, den dagen forsamlingen var samlet.
18Hele folket hørte tordenskrallene og basunlyden, så lynene og at fjellet sto i røyk. Da folket så dette, ble de redde og sto langt borte.
19De sa til Moses: Tal du med oss, så vil vi høre. Men la ikke Gud tale med oss, ellers dør vi.
31Da Moses så det, undret han seg over synet. Og da han gikk nærmere for å se, kom Herrens røst til ham:
17For israelittene var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.
20Men Herren har tatt dere og ført dere ut av jernovnen, ja, ut av Egypt, for at dere skal være hans eiendomsfolk, slik dere er i dag.
12Herren sa til Moses: Kom opp til meg på fjellet og bli der; jeg vil gi deg steintavler, loven og budene som jeg har skrevet, for at du skal lære dem.
4Og han skrev på tavlene, i samsvar med den første skriften, de ti bud, som Herren talte til dere på fjellet midt ut av ilden den dagen dere var samlet; og Herren ga dem til meg.
13Du steg også ned på Sinai-fjellet, du talte til dem fra himmelen og ga dem rette dommer, sanne lover, gode forskrifter og bud.
4Slik skal dere ikke gjøre mot Herren deres Gud.
12Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Og etter ilden en stille, svak susen.
1Og Gud talte alle disse ordene og sa:
14og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. For de har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem, om dagen i en skysøyle og om natten i en ildsøyle.
23Ta dere i vare, så dere ikke glemmer Herren deres Guds pakt, som han sluttet med dere, og lager dere et utskåret bilde eller en skikkelse av noe som helst – noe Herren deres Gud har forbudt dere.
8Med ham taler jeg ansikt til ansikt, klart og tydelig, ikke i gåtefulle ord. Han får se Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener Moses?
27Herren sa til Moses: Skriv disse ordene, for i samsvar med disse ordene har jeg sluttet pakt med deg og med Israel.
15Så vendte jeg om og gikk ned fra fjellet, og fjellet sto i brann; og de to tavlene hadde jeg i mine to hender.
16Jeg så, og se: dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv; dere hadde raskt veket av fra den veien Herren hadde befalt dere.
33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og i en sky om dagen.
34Da Herren hørte ordene deres, ble han vred og sverget:
3Moses gikk opp til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for israelittene:
3Ingen må gå opp sammen med deg, og ingen må vise seg noe sted på hele fjellet; heller ikke skal småfe eller storfe beite i nærheten av det fjellet.
1Herren talte til Moses og sa:
8Også ved Horeb vakte dere Herren til vrede, så Herren ble så vred på dere at han ville ødelegge dere.
18Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg som røyken fra en ovn, og hele fjellet ristet kraftig.
9Herren sa til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tett sky, for at folket skal høre når jeg taler med deg, og tro deg for alltid. Og Moses fortalte Herren folkets ord.
6Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har bodd lenge nok ved dette fjellet.