5 Mosebok 4:33

Norsk KJV Aug 2025

Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale ut fra ilden, slik dere har hørt, og blitt i live?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 5:24 : 24 og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med et menneske, og det blir i live.
  • Dom 6:22 : 22 Da Gideon skjønte at det var Herrens engel, sa han: Akk, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
  • 5 Mos 5:26 : 26 For hvem er det av alt kjød som har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden, slik som vi, og blitt i live?
  • 2 Mos 24:11 : 11 På Israels fremste menn la han ikke sin hånd. De så Gud, og de spiste og drakk.
  • 2 Mos 33:20 : 20 Men han sa: Du kan ikke få se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
  • 5 Mos 4:24-26 : 24 For Herren deres Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud. 25 Når dere får barn og barnebarn og har bodd lenge i landet og forderver dere og lager et utskåret bilde, en skikkelse av noe som helst, og gjør det som er ondt i Herrens, deres Guds, øyne og vekker hans vrede, 26 kaller jeg i dag himmel og jord til vitner mot dere: Dere skal snart bli fullstendig utryddet fra landet dere går over Jordan for å ta i eie. Dere skal ikke få lange dager der, men bli helt ødelagt.
  • 2 Mos 19:18-19 : 18 Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg som røyken fra en ovn, og hele fjellet ristet kraftig. 19 Da hornet lød lenge og ble sterkere og sterkere, talte Moses, og Gud svarte ham med en røst.
  • 2 Mos 20:18-19 : 18 Hele folket hørte tordenskrallene og basunlyden, så lynene og at fjellet sto i røyk. Da folket så dette, ble de redde og sto langt borte. 19 De sa til Moses: Tal du med oss, så vil vi høre. Men la ikke Gud tale med oss, ellers dør vi.
  • 2 Mos 20:22 : 22 Og Herren sa til Moses: Slik skal du si til Israels barn: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
  • 5 Mos 9:10 : 10 Og Herren ga meg to steintavler, skrevet med Guds finger; og på dem sto det skrevet alt etter de ordene Herren hadde talt til dere på fjellet, midt ut av ilden, den dagen forsamlingen var samlet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    23Da dere hørte røsten ut fra mørket (for fjellet sto i brann), kom dere nær til meg, alle høvdingene for stammene deres og de eldste,

    24og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med et menneske, og det blir i live.

    25Hvorfor skulle vi da dø? For denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi hører Herren vår Guds røst mer, kommer vi til å dø.

    26For hvem er det av alt kjød som har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden, slik som vi, og blitt i live?

    27Gå du nærmere og hør alt det Herren vår Gud vil si. Så skal du tale til oss alt det Herren vår Gud taler til deg, og vi vil høre det og gjøre det.

    28Herren hørte lyden av deres ord da dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt lyden av dette folkets ord, det de talte til deg. De har talt rett i alt det de har sagt.

  • 32Spør nå om de gamle dagene som var før dere, fra den dagen Gud skapte mennesket på jorden, og spør fra den ene siden av himmelen til den andre om det noen gang har hendt noe så stort som dette, eller om noe lignende er hørt.

  • 81%

    34Eller har Gud forsøkt å gå og ta seg et folk fra et annet folks midte ved prøvelser, ved tegn og under, ved krig, med mektig hånd og utstrakt arm og ved store skrekkgjerninger – slik alt det Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene deres?

    35Dette ble vist dere for at dere skulle vite at Herren er Gud; det finnes ingen annen foruten ham.

    36Fra himmelen lot han dere høre sin røst for å lære dere, og på jorden viste han dere sin store ild, og dere hørte hans ord ut fra ilden.

  • 79%

    10Særlig den dagen dere sto for Herren deres Gud ved Horeb, da Herren sa til meg: «Samle folket for meg, så vil jeg la dem høre mine ord, for at de kan lære å frykte meg alle de dagene de lever på jorden, og så de kan lære sine barn.»

    11Dere kom nær og sto ved foten av fjellet; og fjellet brant med ild helt opp mot himmelhvelvingen, med mørke, skyer og tett mørke.

    12Og Herren talte til dere ut fra ilden; dere hørte ordenes røst, men så ingen skikkelse – bare en røst hørte dere.

  • 77%

    4Herren talte med dere ansikt til ansikt på fjellet, ut fra ilden,

    5(jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å gjøre dere kjent med Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet) og sa:

  • 16slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke lenger høre Herren min Guds røst, og la meg ikke mer se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.»

  • 15Ta dere derfor godt i vare; for dere så ingen som helst skikkelse den dagen Herren talte til dere ved Horeb ut fra ilden,

  • 70%

    33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og i en sky om dagen.

    34Da Herren hørte ordene deres, ble han vred og sverget:

  • 70%

    18Hele folket hørte tordenskrallene og basunlyden, så lynene og at fjellet sto i røyk. Da folket så dette, ble de redde og sto langt borte.

    19De sa til Moses: Tal du med oss, så vil vi høre. Men la ikke Gud tale med oss, ellers dør vi.

  • 20Men Herren har tatt dere og ført dere ut av jernovnen, ja, ut av Egypt, for at dere skal være hans eiendomsfolk, slik dere er i dag.

  • 8Sannelig, du har talt så jeg hørte det, og jeg har hørt lyden av dine ord, som sa:

  • 70%

    13Da sa Moses til Herren: Da vil egypterne få høre det (for du førte dette folket opp fra dem med din kraft),

    14og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. For de har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem, om dagen i en skysøyle og om natten i en ildsøyle.

  • 7Herrens røst splitter ildflammene.

  • 31Da Moses så det, undret han seg over synet. Og da han gikk nærmere for å se, kom Herrens røst til ham:

  • 7For hvilket annet stort folk har en Gud så nær seg som Herren vår Gud er i alt vi roper til ham om?

  • 4som jeg befalte deres fedre den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av jernovnen, og sa: Hør min røst og gjør etter alt det jeg befaler dere; så skal dere være mitt folk, og jeg skal være deres Gud,

  • 13Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort; og dere som er nær, erkjenn min makt.

  • 19de store prøvelsene som øynene deres så, tegnene og undergjerningene, den sterke hånden og den utrakte armen som Herren deres Gud førte dere ut med. Slik skal Herren deres Gud gjøre med alle de folkene dere er redde for.

  • 24For Herren deres Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud.

  • 1Gud, med egne ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss om gjerningene du gjorde i deres dager, i eldgamle tider.

  • 10Han sa: Se, jeg slutter en pakt. For øynene på hele ditt folk vil jeg gjøre under, slike som ikke er gjort noe sted på jorden eller i noe folkeslag. Hele det folket du er iblant, skal se Herrens gjerning, for det jeg vil gjøre med deg, er fryktinngytende.

  • 19og lyden av en basun og en røst som talte ord; de som hørte den, ba inntrengende om at det ikke skulle bli talt mer til dem,

  • 3de store prøvelsene som øynene deres så, tegnene og de store under.

  • 22Og Herren sa til Moses: Slik skal du si til Israels barn: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.

  • 9Har du en arm som Gud? Eller kan du tordne med en stemme som hans?

  • 4Da HERREN så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham ut fra busken og sa: Moses, Moses! Han svarte: Her er jeg.

  • 4Men dere som holdt dere til Herren deres Gud, er alle i live i dag.

  • 30Når dere er i trengsel, og alt dette kommer over dere i de siste dager, og dere vender dere til Herren deres Gud og lyder hans røst,

  • 2Da viste Herrens engel seg for ham i en ildflamme som slo opp fra en busk. Han så, og se: Busken sto i brann, men den ble ikke fortært.

  • 24Det kom ild ut fra Herren og fortærte på alteret brennofferet og fettet. Da hele folket så det, ropte de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.

  • 21Og hvilket annet folk på jorden er som ditt folk Israel, som Gud gikk for å løskjøpe til sitt eget folk, for å gjøre deg et navn av storhet og ærefrykt, ved å drive ut folkeslag foran ditt folk, som du løskjøpte fra Egypt?

  • 12Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Og etter ilden en stille, svak susen.

  • 2De sa: Har Herren virkelig bare talt gjennom Moses? Har han ikke også talt gjennom oss? Og Herren hørte det.

  • 23Og hvilket annet folk på jorden er som ditt folk, Israel, som Gud gikk for å løskjøpe til et folk for seg, for å gjøre seg et navn, og for deres skyld gjøre store og fryktinngytende gjerninger i ditt land for øynene på ditt folk, som du fridde ut fra Egypt, fra folkene og deres guder?

  • 29For vår Gud er en fortærende ild.

  • 33Har noen av folkenes guder i det hele tatt reddet sitt land fra Assyrias konges hånd?

  • 9Du så nøden til våre fedre i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet.