5 Mosebok 5:23
Da dere hørte røsten ut fra mørket (for fjellet sto i brann), kom dere nær til meg, alle høvdingene for stammene deres og de eldste,
Da dere hørte røsten ut fra mørket (for fjellet sto i brann), kom dere nær til meg, alle høvdingene for stammene deres og de eldste,
Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet brant, kom alle høvdingene for stammene deres og de eldste nærmere meg.
Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet sto i brann, kom alle stammehøvdingene og de eldste til meg.
Og det skjedde at da dere hørte røsten midt ut av mørket, mens fjellet brant med ild, da kom dere til meg, alle overhodene for deres stammer og deres eldste.
Da dere hørte røsten ut av mørket, mens fjellet stod i flammer, kom alle stammelederne og eldste til meg.
Da dere hørte røsten ut fra mørket, mens fjellet brant i ild, kom dere til meg, alle lederne av stammene deres og deres eldste,
Og det skjedde, da dere hørte stemmen fra midten av mørket (for fjellet brant med ild) at dere kom nær meg, alle hoder av deres stammer og deres eldste;
Da dere hørte stemmen midt ut av mørket og fjellet brant med ild, kom dere nær til meg, alle høvdingene blant stammene deres og deres eldste.
Da dere hørte stemmen ut fra mørket mens fjellet stod i flammer, kom dere til meg, alle lederne for deres stammer og deres eldste.
Og det skjedde, da dere hørte røsten midt ut av mørket og fjellet brant i ild, at dere kom nær til meg, alle lederne for stammene deres og deres eldste,
Og da dere hørte stemmen ut av mørket (for fjellet brant med ild), nærmet alle stammeledere og deres eldste seg meg.
Og det skjedde, da dere hørte røsten midt ut av mørket og fjellet brant i ild, at dere kom nær til meg, alle lederne for stammene deres og deres eldste,
Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet brant i ild, kom dere til meg alle sammen med lederne og de eldste,
When you heard the voice from the darkness, while the mountain was ablaze with fire, all the heads of your tribes and your elders came to me.
Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet sto i flammer, nærmet alle høvdingene blant deres stammer og eldste seg meg.
Og det skede, der I havde hørt Røsten midt af Mørket og af Bjerget, som brændte med Ild, da kom I nær til mig, alle øverste iblandt eders Stammer og eders Ældste.
And it came to pass, when ye heard the voice out of the midst of the darkness, (for the mountain did burn with fire,) that ye came near unto me, even all the heads of your tribes, and your elrs;
Og da dere hørte stemmen ut fra mørket mens fjellet brant i ild, kom dere til meg, videre stammehøvdingene deres og eldstene deres,
And it happened, when you heard the voice out of the midst of the darkness, (for the mountain burned with fire,) that you came near to me, even all the heads of your tribes, and your elders;
Det skjedde, da dere hørte røsten midt ut av mørket, mens fjellet brant med ild, at dere nærmet dere meg, alle deres stammeoverhoder og eldste;
Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet brant i ild, kom deres stammehøvdinger og eldste hen til meg
Og det skjedde, da dere hørte røsten midt ut av mørket, mens fjellet brant i ild, at dere kom til meg, hele lederne for stammene deres og de eldste,
Da dere hørte røsten som kom ut av mørket, mens fjellet stod i brann, kom alle lederne for stammene deres og eldste til meg,
But as soone as ye herde the voyce out off the darcknesse and sawe the hill burne with fyre, ye came vnto me all the heedes of youre tribes and youre elders:
But whan ye herde the voyce out of the darknes, and sawe the mount burne wt fyre, ye came vnto me all ye rulers amonge youre trybes, and youre Elders
And when ye heard the voyce out of the middes of the darkenes, (for the mountaine did burne with fire) then ye came to me, all the chiefe of your tribes, and your Elders:
And it came to passe, that when ye hearde the voyce out of the middes of the darkenesse (for the mountayne dyd burne with fire) then ye came vnto me, with the captaynes of your tribes, and your elders,
¶ And it came to pass, when ye heard the voice out of the midst of the darkness, (for the mountain did burn with fire,) that ye came near unto me, [even] all the heads of your tribes, and your elders;
It happened, when you heard the voice out of the midst of the darkness, while the mountain was burning with fire, that you came near to me, even all the heads of your tribes, and your elders;
`And it cometh to pass as ye hear the voice out of the midst of the darkness, and of the mountain burning with fire, that ye come near unto me, all the heads of your tribes, and your elders,
And it came to pass, when ye heard the voice out of the midst of the darkness, while the mountain was burning with fire, that ye came near unto me, even all the heads of your tribes, and your elders;
And it came to pass, when ye heard the voice out of the midst of the darkness, while the mountain was burning with fire, that ye came near unto me, even all the heads of your tribes, and your elders;
And after hearing the voice which came out of the dark while the mountain was burning with fire, all the heads of your tribes and your chiefs came to me,
It happened, when you heard the voice out of the midst of the darkness, while the mountain was burning with fire, that you came near to me, even all the heads of your tribes, and your elders;
Then, when you heard the voice from the midst of the darkness while the mountain was ablaze, all your tribal leaders and elders approached me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Særlig den dagen dere sto for Herren deres Gud ved Horeb, da Herren sa til meg: «Samle folket for meg, så vil jeg la dem høre mine ord, for at de kan lære å frykte meg alle de dagene de lever på jorden, og så de kan lære sine barn.»
11Dere kom nær og sto ved foten av fjellet; og fjellet brant med ild helt opp mot himmelhvelvingen, med mørke, skyer og tett mørke.
12Og Herren talte til dere ut fra ilden; dere hørte ordenes røst, men så ingen skikkelse – bare en røst hørte dere.
13Han kunngjorde dere sin pakt, som han befalte dere å holde – de ti bud – og han skrev dem på to steintavler.
4Herren talte med dere ansikt til ansikt på fjellet, ut fra ilden,
5(jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å gjøre dere kjent med Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet) og sa:
22Disse ordene talte Herren til hele deres forsamling på fjellet, ut fra ilden, skyen og det tette mørket, med mektig røst. Han la ikke mer til. Han skrev dem på to steintavler og overga dem til meg.
18Dere er ikke kommet til det fjellet som kan berøres, og som brant med ild, heller ikke til mørke, tett mørke og storm,
19og lyden av en basun og en røst som talte ord; de som hørte den, ba inntrengende om at det ikke skulle bli talt mer til dem,
24og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med et menneske, og det blir i live.
25Hvorfor skulle vi da dø? For denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi hører Herren vår Guds røst mer, kommer vi til å dø.
26For hvem er det av alt kjød som har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden, slik som vi, og blitt i live?
27Gå du nærmere og hør alt det Herren vår Gud vil si. Så skal du tale til oss alt det Herren vår Gud taler til deg, og vi vil høre det og gjøre det.
28Herren hørte lyden av deres ord da dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt lyden av dette folkets ord, det de talte til deg. De har talt rett i alt det de har sagt.
36Fra himmelen lot han dere høre sin røst for å lære dere, og på jorden viste han dere sin store ild, og dere hørte hans ord ut fra ilden.
16slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke lenger høre Herren min Guds røst, og la meg ikke mer se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.»
18Hele folket hørte tordenskrallene og basunlyden, så lynene og at fjellet sto i røyk. Da folket så dette, ble de redde og sto langt borte.
16Den tredje dagen om morgenen begynte det å tordne og lyne, en tett sky lå over fjellet, og lyden av hornet var svært sterk, så hele folket i leiren skalv.
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.
18Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg som røyken fra en ovn, og hele fjellet ristet kraftig.
19Da hornet lød lenge og ble sterkere og sterkere, talte Moses, og Gud svarte ham med en røst.
20Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet. Herren ropte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.
33Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale ut fra ilden, slik dere har hørt, og blitt i live?
15Så vendte jeg om og gikk ned fra fjellet, og fjellet sto i brann; og de to tavlene hadde jeg i mine to hender.
16Jeg så, og se: dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv; dere hadde raskt veket av fra den veien Herren hadde befalt dere.
15Ta dere derfor godt i vare; for dere så ingen som helst skikkelse den dagen Herren talte til dere ved Horeb ut fra ilden,
9Herren sa til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tett sky, for at folket skal høre når jeg taler med deg, og tro deg for alltid. Og Moses fortalte Herren folkets ord.
1Han sa til Moses: Kom opp til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu, og sytti av Israels eldste; og tilbe på avstand.
21Folket sto langt borte, men Moses gikk nærmere det tette mørket der Gud var.
22Og Herren sa til Moses: Slik skal du si til Israels barn: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
10Og Herren ga meg to steintavler, skrevet med Guds finger; og på dem sto det skrevet alt etter de ordene Herren hadde talt til dere på fjellet, midt ut av ilden, den dagen forsamlingen var samlet.
3Moses gikk opp til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for israelittene:
19Da vi brøt opp fra Horeb, gikk vi gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien mot amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
20Og jeg sa til dere: Dere er kommet til amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.
33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og i en sky om dagen.
5og hva han gjorde med dere i ørkenen, til dere kom til dette stedet,
17For israelittene var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.
7Moses kom og kalte sammen folkets eldste og la fram for dem alle de ordene som Herren hadde befalt ham.
12Herren sa til Moses: Kom opp til meg på fjellet og bli der; jeg vil gi deg steintavler, loven og budene som jeg har skrevet, for at du skal lære dem.
2Vær rede om morgenen og kom om morgenen opp på Sinai-fjellet, og still deg fram for meg der på toppen av fjellet.
31Da Moses så det, undret han seg over synet. Og da han gikk nærmere for å se, kom Herrens røst til ham:
43Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre; dere var ulydige mot Herrens befaling og gikk overmodig opp i fjellet.
5Herren steg ned i skyen, stilte seg hos ham der og forkynte Herrens navn.
5De bar fram det Moses hadde pålagt, foran møteteltet. Hele forsamlingen kom nær og sto for Herren.
2Herren vår Gud sluttet en pakt med oss på Horeb.
18Denne røsten fra himmelen hørte vi, da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
6Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har bodd lenge nok ved dette fjellet.
13Du steg også ned på Sinai-fjellet, du talte til dem fra himmelen og ga dem rette dommer, sanne lover, gode forskrifter og bud.
14og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. For de har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem, om dagen i en skysøyle og om natten i en ildsøyle.
22Da kom alle dere til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake til oss med melding om hvilken vei vi skal gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.