5 Mosebok 5:2
Herren vår Gud sluttet en pakt med oss på Horeb.
Herren vår Gud sluttet en pakt med oss på Horeb.
Herren vår Gud sluttet en pakt med oss på Horeb.
Herren vår Gud sluttet en pakt med oss ved Horeb.
HERREN vår Gud sluttet en pakt med oss ved Horeb.
Herren vår Gud inngikk en pakt med oss på Horeb.
Herren vår Gud gjorde en pakt med oss ved Horeb.
Herren vår Gud inngikk en pakt med oss på Horeb.
Herren vår Gud inngikk en pakt med oss på Horeb.
Herren vår Gud gjorde en pakt med oss på Horeb.
Herren vår Gud inngikk en pakt med oss på Horeb.
Herren, vår Gud, inngikk en pakt med oss på Horeb.
Herren vår Gud inngikk en pakt med oss på Horeb.
Herren vår Gud inngikk en pakt med oss på Horeb.
The LORD our God made a covenant with us at Horeb.
Herren vår Gud inngikk en pakt med oss ved Horeb.
Herren vor Gud gjorde en Pagt med os paa Horeb.
The LORD our God ma a covenant with us in Horeb.
Herren vår Gud opprettet en pakt med oss ved Horeb.
The LORD our God made a covenant with us in Horeb.
Herren vår Gud inngikk en pakt med oss på Horeb.
Herren vår Gud gjorde en pakt med oss på Horeb;
Herren vår Gud inngikk en pakt med oss ved Horeb.
Herren vår Gud inngikk en avtale med oss ved Horeb.
The Loode oure God made an appoyntment with us in Horeb.
The LORDE oure God made a couenaunt with vs at Horeb:
The Lord our God made a couenant with vs in Horeb.
The Lord our God made a couenaunt with vs in Horeb.
The LORD our God made a covenant with us in Horeb.
Yahweh our God made a covenant with us in Horeb.
Jehovah our God made with us a covenant in Horeb;
Jehovah our God made a covenant with us in Horeb.
Jehovah our God made a covenant with us in Horeb.
The Lord our God made an agreement with us in Horeb.
Yahweh our God made a covenant with us in Horeb.
The LORD our God made a covenant with us at Horeb.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Herren sluttet ikke denne pakten med våre fedre, men med oss, ja, med oss som alle er i live her i dag.
4Herren talte med dere ansikt til ansikt på fjellet, ut fra ilden,
5(jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å gjøre dere kjent med Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet) og sa:
6Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, ut av trelldomshuset.
1Dette er ordene i pakten som Herren befalte Moses å slutte med israelittene i Moabs land, i tillegg til den pakten han sluttet med dem på Horeb.
2Moses kalte sammen hele Israel og sa til dem: Dere har sett alt det Herren gjorde for øynene deres i Egypt, mot farao, mot alle hans tjenere og hele hans land;
5På denne siden av Jordan, i Moabs land, begynte Moses å utlegge denne loven og sa:
6Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har bodd lenge nok ved dette fjellet.
27Herren sa til Moses: Skriv disse ordene, for i samsvar med disse ordene har jeg sluttet pakt med deg og med Israel.
1Moses kalte sammen hele Israel og sa til dem: Hør, Israel, de forskriftene og rettsreglene som jeg i dag sier dere, så dere kan lære dem, holde dem og gjøre etter dem.
7Så tok han paktsboken og leste den høyt for folket. De sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre og lyde.
8Da tok Moses blodet, stenket det på folket og sa: Se, dette er paktens blod, som Herren har sluttet med dere på grunnlag av alle disse ordene.
12for at dere skal tre inn i pakten med Herren deres Gud, og i eden som Herren deres Gud avlegger med dere i dag,
13for å stadfeste dere i dag som hans eget folk, og for å være deres Gud, slik han har sagt til dere og sverget fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob.
14Det er ikke bare med dere jeg slutter denne pakten og avlegger denne eden,
15men også med den som i dag står her sammen med oss for Herren vår Gud, og med den som ikke er her sammen med oss i dag,
19Da vi brøt opp fra Horeb, gikk vi gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien mot amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
20Og jeg sa til dere: Dere er kommet til amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.
13Han kunngjorde dere sin pakt, som han befalte dere å holde – de ti bud – og han skrev dem på to steintavler.
14Og Herren befalte meg den gangen å lære dere forskrifter og rettsregler, så dere kunne leve etter dem i landet dere går over for å ta i eie.
15Ta dere derfor godt i vare; for dere så ingen som helst skikkelse den dagen Herren talte til dere ved Horeb ut fra ilden,
22Disse ordene talte Herren til hele deres forsamling på fjellet, ut fra ilden, skyen og det tette mørket, med mektig røst. Han la ikke mer til. Han skrev dem på to steintavler og overga dem til meg.
1Herren talte til Moses på fjellet Sinai og sa:
46Dette er forskriftene, dommene og lovene som Herren fastsatte mellom seg og Israels barn på Sinai-fjellet ved Moses.
1Da vendte vi om og dro inn i ørkenen på veien mot Rødehavet, slik Herren hadde sagt til meg. Vi gikk rundt Se’ir-fjellene i mange dager.
2Og Herren sa til meg:
35Med dem hadde Herren sluttet en pakt og pålagt dem: Dere skal ikke frykte andre guder, ikke bøye dere for dem, ikke tjene dem og ikke ofre til dem.
9pakten han sluttet med Abraham, og eden han ga Isak,
10og som han stadfestet for Jakob som en lov, for Israel som en evig pakt,
13Så sier Herren, Israels Gud: Jeg sluttet en pakt med fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av trellehuset, og sa:
23Han førte oss ut derfra for å føre oss inn, for å gi oss det landet som han med ed lovet våre fedre.
24Og Herren befalte oss å gjøre alle disse forskriftene, å frykte Herren vår Gud, til vårt beste alltid, for at han skulle bevare oss i live, slik det er i dag.
25Og dette skal være vår rettferdighet: om vi nøye holder alle disse budene foran Herren vår Gud, slik han har befalt oss.
17For det var HERREN vår Gud som førte oss og fedrene våre opp fra landet Egypt, fra trellehuset, og som gjorde de store tegnene for våre øyne, og som bevarte oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi dro gjennom.
3Moses kom og fortalte folket alle Herrens ord og alle forskriftene. Og hele folket svarte med én røst og sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre.
5Og Herren talte til Moses og sa:
10Han sa: Se, jeg slutter en pakt. For øynene på hele ditt folk vil jeg gjøre under, slike som ikke er gjort noe sted på jorden eller i noe folkeslag. Hele det folket du er iblant, skal se Herrens gjerning, for det jeg vil gjøre med deg, er fryktinngytende.
1Og Gud talte alle disse ordene og sa:
26For hvem er det av alt kjød som har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden, slik som vi, og blitt i live?
27Gå du nærmere og hør alt det Herren vår Gud vil si. Så skal du tale til oss alt det Herren vår Gud taler til deg, og vi vil høre det og gjøre det.
11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i landet vårt til oss: Ta med dere mat til reisen, gå og møt dem og si til dem: Vi er deres tjenere. Slutt nå en pakt med oss.
4Jeg opprettet også min pakt med dem om å gi dem Kanaans land, landet hvor de bodde som fremmede.
5Jeg har også hørt stønnet fra Israels barn, som egypterne holder i slaveri, og jeg har husket min pakt.
5Hvis dere nå virkelig vil høre på min røst og holde min pakt, skal dere være min eiendom fremfor alle folk, for hele jorden er min.
24og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med et menneske, og det blir i live.
18Og Herren har i dag bekjent at du skal være hans eiendomsfolk, slik han har lovet deg, og at du skal holde alle hans bud,
8Også ved Horeb vakte dere Herren til vrede, så Herren ble så vred på dere at han ville ødelegge dere.
17som han stadfestet for Jakob som en lov, for Israel som en evig pakt,
28De svarte: Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La det nå være en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss slutte en pakt med deg,
10Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.