Jesaja 33:13
Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort; og dere som er nær, erkjenn min makt.
Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort; og dere som er nær, erkjenn min makt.
Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort; og dere som er nær, kjenn min makt.
Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort! Og dere som er nær: Kjenn min kraft!
Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort! Og dere som er nær, kjenn min makt!
Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort; og dere som er nære, kjenn min makt.
Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort; og dere som er nær, kjenn min makt.
Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort; og dere som er nære, erkjenn min makt.
Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort! Og dere som er nær, kjenn min kraft!
Hør, dere fjerne, hva jeg har gjort, og kjenn min styrke, dere som er nær.
Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort. Dere som er nær, anerkjenn min styrke.
Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort; og dere som er nær, anerkjenn min makt.
Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort. Dere som er nær, anerkjenn min styrke.
Hør, dere fjerne, hva jeg har gjort, og dere nære, kjenn min styrke.
Hear, you distant ones, what I have done; and acknowledge, you near ones, My might!
Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort! Dere som er nær, kjenn min kraft!
Hører, I, som ere langt borte, hvad jeg haver gjort, og I, som ere nær, fornemmer min Styrke!
Hear, ye that are far off, what I have done; and, ye that are near, acknowledge my might.
Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort; og dere som er nær, anerkjenn min styrke.
Hear, you who are far off, what I have done; and you who are near, acknowledge my strength.
Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort; og dere som er nær, anerkjenn min makt.
Hør det jeg har gjort, dere fjernt borte, og erkjenne min makt, dere nærme.
Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort; og dere som er nær, anerkjenn min styrke.
Lytt, dere som er langt borte, til hva jeg har gjort: se min makt, dere som er nær.
Hear, ye that are far off, what I have done; and, ye that are near, acknowledge my might.
Hear, ye that are far off, what I have done; and, ye that are near, acknowledge my might.
Now herken to (ye that are farre of) how I do with them, & cosidre my glory, ye that be at honde.
Heare, yee that are farre off, what I haue done, and ye that are neere, know my power.
Nowe hearken to ye that are farre of howe I haue done, and consider my power ye that are at hande.
¶ Hear, ye [that are] far off, what I have done; and, ye [that are] near, acknowledge my might.
Hear, you who are far off, what I have done; and, you who are near, acknowledge my might.
Hear, ye far off, that which I have done, And know, ye near ones, My might.
Hear, ye that are far off, what I have done; and, ye that are near, acknowledge my might.
Hear, ye that are far off, what I have done; and, ye that are near, acknowledge my might.
Give ear, you who are far off, to what I have done: see my power, you who are near.
Hear, you who are far off, what I have done; and, you who are near, acknowledge my might."
You who are far away, listen to what I have done! You who are close by, recognize my strength!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Syndere i Sion er redde; skjelven har grepet hyklerne. Hvem av oss kan bo ved den fortærende ild? Hvem av oss kan bo ved evige luer?
12Hør på meg, dere hardhjertede, dere som er langt borte fra rettferdighet:
13Jeg lar min rettferdighet komme nær; den er ikke langt borte, og min frelse skal ikke drøye. Jeg gir frelse i Sion, for Israel, min herlighet.
1Kom nær, dere folkeslag, og hør; lytt, dere folk! La jorden høre, med alt som er på den, verden, med alt som springer fram av den.
27Se, Herrens navn kommer fra det fjerne, brennende i sin vrede, og byrden av den er tung; hans lepper er fulle av harme, og hans tunge er som en fortærende ild.
23Er jeg en Gud som er nær, sier Herren, og ikke en Gud som er langt borte?
3Jeg har gitt mine innviede ordre; jeg har også kalt mine mektige for å fullbyrde min vrede, de som jubler over min storhet.
12Folkene skal bli som kalkbrenning; som opphogde torner skal de brennes i ilden.
7Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, folk som har min lov i hjertet: Frykt ikke menneskers spott, vær ikke redde for deres hån.
5Kystlandene så det og fryktet; jordens ender skalv, de nærmet seg og kom.
8Sannelig, du har talt så jeg hørte det, og jeg har hørt lyden av dine ord, som sa:
5Fjellene skjelver for ham, haugene smelter; jorden brenner i hans nærvær, ja, verden og alle som bor der.
6Hvem kan stå seg foran hans harme? Hvem kan holde ut i hans brennende vrede? Hans raseri blir utøst som ild, og klippene styrter ned for ham.
15Hør og lytt! Vær ikke stolte, for Herren har talt.
5De kommer fra et land langt borte, fra himmelens ende – ja, Herren og redskapene for hans harme – for å ødelegge hele landet.
30Herren skal la sin herlige røst høres og vise hvordan hans arm slår ned, med vreden i sin harme og med en fortærende ilds flamme, med knusing og storm og haglsteiner.
3For se, Herren går ut fra sitt sted; han stiger ned og trår på jordens høye steder.
14Jeg vil la deg sammen med dine fiender gå inn i et land du ikke kjenner; for det er tent en ild i min vrede, og den skal brenne mot dere.
13Hør og vitn mot Jakobs hus, sier Herren Gud, hærskarenes Gud,
23Slik vil jeg gjøre meg stor og hellige meg, og jeg vil bli kjent for mange folkeslag. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
15Jeg vil fullbyrde hevn i vrede og harme over hedningene, slik de aldri før har hørt.
13Slik har dere med munnen gjort dere store mot meg og latt ordene deres mot meg bli mange; jeg har hørt det.
2Som når smelteilden brenner, når ilden får vannet til å koke — for at ditt navn skal bli kjent for dine motstandere, så folkeslagene skjelver for ditt ansikt!
12Den som er langt borte, skal dø av pesten; den som er nær, skal falle for sverdet; og den som blir igjen og er beleiret, skal dø av hungersnød. Slik vil jeg fullbyrde min vrede over dem.
11Se, alle dere som tenner en ild og omgir dere med gnister: Gå i lyset av deres ild og i gnistene dere har tent. Dette skal dere få fra min hånd: Dere skal legge dere ned i pine.
8Derfor: Vent på meg, sier Herren, til den dagen jeg reiser meg for å ta bytte. For mitt råd er å samle folkene, å samle rikene, for å utøse over dem min harme, hele min brennende vrede; for hele jorden skal fortæres av min nidkjærhets ild.
21Ja, jeg vil samle dere og blåse på dere med min vredes ild, og dere skal smeltes midt i den.
22Likesom sølv smeltes midt i smelteovnen, slik skal dere smeltes midt i den. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har øst ut min harme over dere.
5De som er nær, og de som er langt borte fra deg, skal spotte deg, du som er beryktet og hardt plaget.
16Kom og hør, alle dere som frykter Gud, så vil jeg fortelle hva han har gjort for min sjel.
24Derfor sier Herren, hærskarenes Herre, Israels Mektige: Å, jeg vil få utløp for harmen over mine motstandere og hevne meg på mine fiender.
5Min rettferdighet er nær, min frelse har gått ut, og mine armer skal dømme folkene. Kystlandene skal vente på meg, og til min arm skal de sette sin lit.
25Har du ikke hørt? For lenge siden gjorde jeg det, fra eldgamle dager formet jeg det. Nå har jeg latt det skje: at du skulle gjøre befestede byer til ruinhauger.
13Og Herren sa: Fordi dette folket kommer meg nær med munnen og ærer meg med leppene, men har fjernet sitt hjerte langt fra meg, og deres frykt for meg er en lærdom de har lært av menneskebud,
31Jeg vil øse min harme ut over deg, jeg vil blåse på deg med min vredes ild, og overgi deg i hånden på brutale menn, kyndige i å ødelegge.
3Rop til meg, så vil jeg svare deg og vise deg store og mektige ting som du ikke kjenner.
14Kan ditt hjerte holde ut, eller kan dine hender være sterke, på de dager da jeg gjør opp med deg? Jeg, Herren, har talt det og vil gjøre det.
22For en ild er tent i min vrede; den skal brenne til dødsrikets dypeste dyp, fortære jorden med dens grøde og tenne ild i fjellenes grunnvoller.
3Si til Gud: Hvor fryktinngytende er dine gjerninger! Ved din store kraft skal dine fiender bøye seg for deg.
6Du skal bli hjemsøkt av Herren, hærskarenes Gud, med torden og jordskjelv og veldig larm, med storm og uvær og med flammen av en fortærende ild.
9Jerusalem skal for meg bli et navn til glede, til lov og til ære blant alle jordens folkeslag som hører alt det gode jeg gjør mot dem; de skal frykte og skjelve over all den godhet og velstand jeg lar komme over den.
13Ja, fra før dagen var, er jeg han, og ingen kan rive ut av min hånd. Jeg handler, og hvem kan hindre det?
6Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn; derfor skal de den dagen forstå at det er jeg som taler. Se, det er jeg.
13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den trengte igjennom dem. Han spente et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde og kraftløs hele dagen.
7Hvem er som jeg? La ham rope ut og kunngjøre det og legge det fram for meg, fra den tid jeg innsatte det eldgamle folket. Det som skal komme, og det som kommer, la dem kunngjøre det for dem.
8Se, det er kommet, og det er gjort, sier Herren Gud; dette er dagen jeg har talt om.
26Han løfter et banner for folkeslag langt borte og plystrer dem til seg fra jordens ende. Se, de kommer i hast, fort.
15For se, HERREN kommer med ild, og hans vogner som en virvelvind, for å la sin vrede bryte løs med harme og sin refselse med flammende ild.
19Jeg vil sette et tegn blant dem, og av dem som slipper unna, vil jeg sende ut til folkene: til Tarsis, Pul og Lud, bueskytterne, til Tubal og Javan, til de fjerne øyene, som ikke har hørt ryktet om meg og ikke har sett min herlighet. De skal forkynne min herlighet blant hedningefolkene.
9La alle folkene samles, og la folkeslagene komme sammen. Hvem blant dem kan kunngjøre dette og fortelle oss det som har hendt før? La dem føre fram sine vitner, så de kan få rett, eller la dem høre og si: Det er sannhet.