Forkynneren 1:10
Er det noe om hvilket en kan si: Se, dette er nytt? Det har allerede vært i gamle tider, før oss.
Er det noe om hvilket en kan si: Se, dette er nytt? Det har allerede vært i gamle tider, før oss.
Hender det at en sier: Se, dette er nytt? Så har det allerede vært til for lenge siden, det som var før oss.
Hender det at en sier: Se, dette er nytt? Det har allerede vært i svunne tider, lenge før oss.
Finnes det noe som man kan si: Se, dette er nytt? Det har allerede vært i gamle tider, lenge før oss.
Kan man si noe er nytt? Det har allerede eksistert lenge før vår tid.
Er det noe om hvilket man kan si: Se, dette er nytt? Det har allerede vært til i gamle dager, lenge før oss.
Er det noe man kan si, Se, dette er nytt? Det har vært tidligere.
Er det noe man kan si: Se, dette er nytt? Det har allerede vært i tidligere tider, før vår tid.
Det er ingenting som kan sies om: 'Se, dette er nytt.' Det har allerede vært i evigheter, lenge før vår tid.
Er det noe som man kan si, se, dette er nytt? Det har allerede eksistert i eldgammel tid, før oss.
Er det noe som med rette kan kalles nytt? Det som var i gamle dager, eksisterte allerede lenge før oss.
Er det noe som man kan si, se, dette er nytt? Det har allerede eksistert i eldgammel tid, før oss.
Det er noe man kan si: Se, dette er nytt. Det skjer allerede, og har vært fra evighet og til evighet.
Is there anything of which one can say, 'Look! This is something new'? It was here already, long ago; it was here before our time.
Er det noe om hvilket man kan si: Se, dette er nytt? Det har allerede vært i de gamle tider som var før oss.
Er der Noget, om hvilket man kan sige: See, dette er Nyt? det var allerede i de forrige Tider, som have været før os.
Is there any thing whereof it may be said, See, this is new? it hath been already of old time, which was before us.
Er det noe om hvilket man kan si: Se, dette er nytt? Det har allerede vært i gamle tider, lenge før oss.
Is there anything of which it may be said, See, this is new? It has already been in ancient times, which were before us.
Er det noe om hvilket man kan si, "Se, dette er nytt?" Det har vært lenge siden, i tidene som var før oss.
Det finnes noe man sier: 'Se, dette er nytt!' Men det har allerede eksistert i tidene før oss.
Er det noe som kan sies: Se, dette er nytt? Det har eksistert i tidene før oss.
Er det noe som mennesker sier, Se, dette er nytt? Det har eksistert i fortiden før vår tid.
Is there eny thinge, wherof it maye be sayde: lo, this is new? For it was loge agoo in the tymes yt haue bene before vs.
Is there any thing, whereof one may say, Beholde this, it is newe? It hath bene already in the olde time that was before vs.
Is there any thyng wherof it may be sayde, lo this is newe? for it was long ago in the tymes that haue ben before vs.
Is there [any] thing whereof it may be said, See, this [is] new? it hath been already of old time, which was before us.
Is there a thing of which it may be said, "Behold, this is new?" It has been long ago, in the ages which were before us.
There is a thing of which `one' saith: `See this, it `is' new!' already it hath been in the ages that were before us!
Is there a thing whereof it may be said, See, this is new? it hath been long ago, in the ages which were before us.
Is there a thing whereof it may be said, See, this is new? it hath been long ago, in the ages which were before us.
Is there anything of which men say, See, this is new? It has been in the old time which was before us.
Is there a thing of which it may be said, "Behold, this is new?" It has been long ago, in the ages which were before us.
Is there anything about which someone can say,“Look at this! It is new!”? It was already done long ago, before our time.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Alt er fullt av strev; mennesket kan ikke få sagt det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
9Det som har vært, det er det som skal komme, og det som er gjort, er det som skal gjøres. Det finnes ikke noe nytt under solen.
11Ingen minnes det som var før; heller ikke det som skal komme, blir husket av dem som kommer etter.
12Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.
13Jeg satte meg fore, med visdom, å søke og granske alt som skjer under himmelen. Dette tunge strevet har Gud gitt menneskenes barn å plage seg med.
14Jeg har sett alle gjerningene som blir gjort under solen, og se: alt er tomhet og jag etter vind.
15Det som er kroket, kan ikke rettes, og det som mangler, kan ikke telles.
14Jeg vet at alt Gud gjør, skal stå til evig tid; ingenting kan legges til, og ingenting tas fra. Gud gjør det, for at mennesker skal frykte for ham.
15Det som har vært, er nå; og det som skal komme, har alt vært. Gud kaller det forgangne fram igjen.
16Jeg så også under solen: på dommens sted var det ondskap, og på rettferdighetens sted var det urett.
10Det som er, har alt fått navn, og det er kjent hva mennesket er; han kan ikke gå i rette med den som er sterkere enn ham.
11Siden det finnes mange ting som øker tomheten, hva gagner det mennesket?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i dette livet, alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som kommer etter ham under solen?
11Da så jeg på alle verkene som mine hender hadde gjort, og på strevet jeg hadde strevd med; og se, alt var tomhet og et jag etter vind, og det var ingen vinning under solen.
12Så vendte jeg meg til å skue visdom, og galskap og dårskap. For hva kan den gjøre som kommer etter kongen? Bare det som allerede er gjort.
15Jeg så alle de levende som ferdes under solen, sammen med den andre, den unge, som skal tre i hans sted.
16Det er ingen ende på alle folkeskarene, heller ikke på dem som har vært før dem; likevel skal de som kommer etter, ikke glede seg over ham. Sannelig, også dette er tomhet og jag etter vind.
1Dette er ordene til Forkynneren, Davids sønn, konge i Jerusalem.
2Tomhet og atter tomhet, sier Forkynneren, tomhet og atter tomhet; alt er tomhet.
3Hva utbytte har mennesket av alt sitt strev under solen?
4Én slekt går, en annen kommer, men jorden står til evig tid.
5Solen står også opp, solen går ned, og skynder seg tilbake til stedet der den sto opp.
10Si ikke: Hvorfor var de tidligere dager bedre enn disse? for du spør ikke vist om dette.
2Derfor priste jeg de døde som allerede er døde, mer enn de levende som ennå lever.
3Ja, bedre enn begge er den som ennå ikke er blitt til, som ikke har sett det onde som blir gjort under solen.
4Vet du ikke dette fra gammelt av, siden mennesket ble satt på jorden,
10Jeg har sett det strevet som Gud har gitt menneskenes barn å være opptatt med.
11Han har gjort alt vakkert i sin tid. Også har han lagt evigheten i menneskenes hjerte, slik at ingen kan finne ut det verket Gud gjør fra begynnelsen til enden.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg og gjør det gode mens det lever.
1Alt har sin tid, og det er en tid for hvert formål under himmelen.
32Spør nå om de gamle dagene som var før dere, fra den dagen Gud skapte mennesket på jorden, og spør fra den ene siden av himmelen til den andre om det noen gang har hendt noe så stort som dette, eller om noe lignende er hørt.
17Da så jeg hele Guds verk: at mennesket ikke kan finne ut det som blir gjort under solen. Om et menneske enn strever med å lete etter det, finner han det ikke; ja, selv om den vise mener å kjenne det, er han ikke i stand til å finne det.
1Det er et onde jeg har sett under solen, og det er vanlig blant mennesker:
1Alt dette la jeg meg på hjertet for å gjøre det klart: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Ingen vet hva som ligger foran – om det blir kjærlighet eller hat.
8Tomhet, bare tomhet, sier forkynneren; alt er tomhet.
13Også denne visdommen har jeg sett under solen, og den virket stor for meg:
22Derfor innser jeg at det ikke er noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger; for det er dets del. For hvem kan føre det til å se hva som skal komme etter det?
16For minnet om den vise er ikke mer varig enn minnet om dåren, for i de kommende dager skal alt som nå er, bli glemt. Hvordan dør den vise? Som dåren.
3Dette er et onde blant alt som blir gjort under solen: at én og samme hendelse rammer alle. Ja, også menneskenes hjerter er fulle av ondt, og dårskap er i deres hjerte mens de lever; deretter går de til de døde.
9Alt dette har jeg sett, og jeg la meg på hjertet alt arbeid som blir gjort under solen: Det finnes en tid da én mann hersker over en annen til sin egen skade.
10Jeg så også de ugudelige bli begravet; de hadde gått til og fra det hellige stedet, men i byen der de hadde gjort dette, ble de glemt. Også dette er tomhet.
18Kom ikke i hu de tidligere ting, tenk ikke på det som hendte før.
7Så vendte jeg meg igjen og så tomhet under solen.
9Se, det som var før, er gått i oppfyllelse; nå kunngjør jeg nye ting. Før de spirer fram, lar jeg dere høre om dem.
4og som sier: Hvor er løftet om hans komme? For siden fedrene sovnet inn, har alt fortsatt som det var fra skapelsens begynnelse.
8Men om et menneske lever mange år og gleder seg i dem alle, skal han likevel huske mørkets dager, for de blir mange. Alt som kommer, er tomhet.
8For spør, jeg ber deg, den tidligere slekt, og legg vinn på å granske det deres fedre har utforsket.
6Ja, om han lever to tusen år, men ikke får se noe godt – går ikke alle til det samme stedet?
5Jeg har tenkt på fordums dager, på år fra eldgamle tider.
6Også deres kjærlighet, deres hat og deres misunnelse er nå borte; de skal aldri mer ha noen del i noe som skjer under solen.