Forkynneren 1:8
Alt er fullt av strev; mennesket kan ikke få sagt det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
Alt er fullt av strev; mennesket kan ikke få sagt det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
Alt er slitsomt, mer enn man kan si. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
Alt er slitsomt; ingen kan få sagt det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
Alle ting er fulle av møye; ingen kan utsi det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
Alle ting er slitsomme; ingen kan si alt som bør sies. Øyet blir aldri mett av å se, og øret blir aldri fylt av å høre.
Alle ting er fulle av møye; mennesket kan ikke uttrykke det: øyet mettes ikke av å se, og øret fylles ikke av å høre.
Alt er fullt av arbeid; mennesket kan ikke sette ord på det: Øyet får aldri nok av å se, og øret blir aldri mett av å høre.
Alle ting er slitsomme, ingen kan uttrykke det; øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
Alle ting er fulle av slit; ingen kan forklare det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
Alle ting er slitsomme, mennesket kan ikke uttrykke det: øyet blir ikke mettet av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
Alt er fylt med slit, og mennesket kan knapt uttrykke det; øyet blir aldri mette av å se, og øret får aldri nok av å høre.
Alle ting er slitsomme, mennesket kan ikke uttrykke det: øyet blir ikke mettet av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
Alle ting er så slitsomme, ingen kan uttale det; øyet blir ikke mett av å se, og øret fylles ikke av å høre.
All things are wearisome, more than one can say. The eye never has enough of seeing, nor the ear its fill of hearing.
Alle ting er fylt med strev, ingen kan uttale det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
Alle (disse) Ting ere møisommelige, Ingen kan udsige det; Øiet mættes ei af at see, og Øret fyldes ei af at høre.
All things are full of labour; man cannot utter it: the eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
Alle ting er fulle av slitsomhet; mennesket kan ikke uttrykke det: øyet blir aldri mett av å se, og øret blir aldri fullt av å høre.
All things are full of labor; man cannot express it: the eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
Alle ting er fulle av tretthet, mer enn man kan uttrykke. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
Alle ting er møysommelige; mennesket er ute av stand til å uttrykke det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret fylles ikke av å høre.
Alt er fullt av slit, mennesket kan ikke uttale det; øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
Alle ting er fulle av tretthet; mennesket kan ikke fortelle deres historie: øyet får aldri nok av å se, eller øret av å høre.
All thinges are so harde, yt no ma can expresse them. The eye is not satisfied wt sight, the eare is not fylled wt hearinge.
All things are full of labour: man cannot vtter it: the eye is not satisfied with seeing, nor the eare filled with hearing.
All thinges are so harde to be knowen, that no man can expresse them: The eye is not satisfied with sight, the eare is not fylled with hearyng.
All things [are] full of labour; man cannot utter [it]: the eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
All things are full of weariness beyond uttering. The eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
All these things are wearying; a man is not able to speak, the eye is not satisfied by seeing, nor filled is the ear from hearing.
All things are full of weariness; man cannot utter `it': the eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
All things are full of weariness; man cannot utter [it] : the eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
All things are full of weariness; man may not give their story: the eye has never enough of its seeing, or the ear of its hearing.
All things are full of weariness beyond uttering. The eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
All this monotony is tiresome; no one can bear to describe it: The eye is never satisfied with seeing, nor is the ear ever content with hearing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Det som har vært, det er det som skal komme, og det som er gjort, er det som skal gjøres. Det finnes ikke noe nytt under solen.
10Er det noe om hvilket en kan si: Se, dette er nytt? Det har allerede vært i gamle tider, før oss.
11Ingen minnes det som var før; heller ikke det som skal komme, blir husket av dem som kommer etter.
7Alt menneskets strev er for munnen, likevel blir begjæret ikke tilfredsstilt.
7Alle elver renner ut i havet, men havet blir ikke fullt. Til stedet elvene kommer fra, dit vender de tilbake igjen.
13Jeg satte meg fore, med visdom, å søke og granske alt som skjer under himmelen. Dette tunge strevet har Gud gitt menneskenes barn å plage seg med.
14Jeg har sett alle gjerningene som blir gjort under solen, og se: alt er tomhet og jag etter vind.
15Det som er kroket, kan ikke rettes, og det som mangler, kan ikke telles.
16Jeg viet hjertet til å kjenne visdom og se det som skjer på jorden — ja, selv når en ikke lar øynene finne søvn verken dag eller natt.
17Da så jeg hele Guds verk: at mennesket ikke kan finne ut det som blir gjort under solen. Om et menneske enn strever med å lete etter det, finner han det ikke; ja, selv om den vise mener å kjenne det, er han ikke i stand til å finne det.
10Alt det mine øyne ønsket, nektet jeg dem ikke; jeg holdt ikke mitt hjerte tilbake fra noen glede. For mitt hjerte gledet seg over alt mitt arbeid, og dette var min del av alt mitt arbeid.
11Da så jeg på alle verkene som mine hender hadde gjort, og på strevet jeg hadde strevd med; og se, alt var tomhet og et jag etter vind, og det var ingen vinning under solen.
6Bedre er en håndfull med ro enn begge hender fulle av strev og jag etter vind.
7Så vendte jeg meg igjen og så tomhet under solen.
8Det er en som er alene, uten en annen; ja, han har verken barn eller bror. Likevel tar alt hans strev aldri slutt, og øynene hans blir ikke mette av rikdom; og han spør ikke: For hvem er det jeg strever og fratar meg selv det gode? Også dette er tomhet, ja, et tungt strev.
2Tomhet og atter tomhet, sier Forkynneren, tomhet og atter tomhet; alt er tomhet.
3Hva utbytte har mennesket av alt sitt strev under solen?
20Derfor lot jeg mitt hjerte fortvile over alt arbeidet jeg hadde gjort under solen.
21For det finnes en mann som arbeider med visdom og kunnskap og dyktighet, men han må overlate det som del til en som ikke har arbeidet for det. Også dette er tomhet og et stort onde.
22For hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og for hjertets uro som han har strevd med under solen?
23For alle hans dager er fulle av smerte, og hans strev er plager; ja, selv om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.
24Det finnes ikke noe bedre for mennesket enn at han kan spise og drikke og la sin sjel nyte det gode i sitt arbeid. Også dette så jeg at er fra Guds hånd.
25For hvem kan spise, eller hvem kan få glede av noe, mer enn jeg?
9Bedre er det øynene ser, enn begjærets omflakkende jag. Også dette er tomhet og et jag etter vind.
10Det som er, har alt fått navn, og det er kjent hva mennesket er; han kan ikke gå i rette med den som er sterkere enn ham.
11Siden det finnes mange ting som øker tomheten, hva gagner det mennesket?
16Det er ingen ende på alle folkeskarene, heller ikke på dem som har vært før dem; likevel skal de som kommer etter, ikke glede seg over ham. Sannelig, også dette er tomhet og jag etter vind.
20Dødsriket og undergangen blir aldri fulle; slik blir menneskets øyne aldri mette.
8Tomhet, bare tomhet, sier forkynneren; alt er tomhet.
9Hva vinning har den som arbeider, av det han strever med?
10Jeg har sett det strevet som Gud har gitt menneskenes barn å være opptatt med.
11Han har gjort alt vakkert i sin tid. Også har han lagt evigheten i menneskenes hjerte, slik at ingen kan finne ut det verket Gud gjør fra begynnelsen til enden.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg og gjør det gode mens det lever.
16Også dette er et vondt onde: Slik han kom, slik skal han gå; hva har han igjen for å ha arbeidet for vinden?
12Og for øvrig: La deg advare av dette, min sønn. Det blir aldri slutt på å lage mange bøker, og mye studium gjør kroppen trett.
10Den som elsker sølv, blir ikke mett av sølv, og den som elsker rikdom, ikke av inntekt. Også dette er tomhet.
11Når rikdommen øker, øker også de som tærer på den; hvilken nytte har eieren, annet enn at øynene hans får se på den?
4Jeg så at alt strev og hvert dyktig arbeid fører til at en mann blir misunt av sin neste. Også dette er tomhet og jag etter vind.
17Derfor hatet jeg livet, for det arbeid som blir gjort under solen, var vondt for meg; for alt er tomhet og et jag etter vind.
8Men om et menneske lever mange år og gleder seg i dem alle, skal han likevel huske mørkets dager, for de blir mange. Alt som kommer, er tomhet.
1Se, øyet mitt har sett alt dette, øret mitt har hørt det og forstått det.
3Dette er et onde blant alt som blir gjort under solen: at én og samme hendelse rammer alle. Ja, også menneskenes hjerter er fulle av ondt, og dårskap er i deres hjerte mens de lever; deretter går de til de døde.
18Se, dette har jeg sett: Det er godt og rett å spise og drikke og glede seg over det gode av alt sitt arbeid som en strever med under solen alle de dager som Gud gir ham; for det er hans lodd.
1Alt dette la jeg meg på hjertet for å gjøre det klart: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Ingen vet hva som ligger foran – om det blir kjærlighet eller hat.
1Det er et onde jeg har sett under solen, og det er vanlig blant mennesker:
22Derfor innser jeg at det ikke er noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger; for det er dets del. For hvem kan føre det til å se hva som skal komme etter det?
17Jeg vendte mitt hjerte til å kjenne visdom, og til å kjenne galskap og dårskap. Jeg skjønte at også dette er jag etter vind.
18For der det er mye visdom, er det også mye sorg, og den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.
15Det som har vært, er nå; og det som skal komme, har alt vært. Gud kaller det forgangne fram igjen.
3Og øynene til dem som ser, skal ikke være sløret, og ørene til dem som hører, skal gi akt.