Forkynneren 2:20
Derfor lot jeg mitt hjerte fortvile over alt arbeidet jeg hadde gjort under solen.
Derfor lot jeg mitt hjerte fortvile over alt arbeidet jeg hadde gjort under solen.
Da vendte jeg meg til å la mitt hjerte fortvile over alt det strevet jeg har strevd under solen.
Da vendte jeg meg til å la hjertet mitt fortvile over all den møye jeg hadde lagt ned under solen.
Da vendte jeg meg til å la mitt hjerte fortville over alt det strev jeg hadde strevd med under solen.
Da begynte jeg å miste håpet i mitt hjerte over alt arbeidet som jeg hadde gjort under solen.
Derfor begynte jeg å miste motet for alt arbeidet jeg har slitt med under solen.
Derfor ga jeg opp alt arbeid jeg hadde gjort under solen med en følelse av fortvilelse.
Derfor ga jeg opp og lot mitt hjerte falle i fortvilelse over alt arbeid jeg hadde gjort under solen.
Så vendte jeg om og ga opp håpet på alt arbeidet jeg hadde gjort under solen.
Så gikk jeg i gang med å la mitt hjerte fortvile over alt arbeid jeg hadde gjort under solen.
Derfor lot jeg mitt hjerte synke i fortvilelse over alt det arbeidet jeg hadde gjort under solen.
Så gikk jeg i gang med å la mitt hjerte fortvile over alt arbeid jeg hadde gjort under solen.
Da ga jeg meg over til fortvilelse over alt det arbeid som jeg hadde strevd med under solen.
So I turned my heart to despair over all the hard work with which I had labored under the sun.
Derfor vendte jeg meg til å få mitt hjerte fortvilet over all flid som jeg hadde jobbet med under solen.
Derfor vendte jeg mig omkring at mistrøste mit Hjerte over alt det Arbeide, som jeg havde arbeidet under Solen.
Therefore I went about to cause my heart to despair of all the labour which I took under the sun.
Så vendte jeg tilbake for å få mitt hjerte til å fortvile over alt mitt arbeid som jeg hadde gjort under solen.
Therefore I turned my heart to despair over all the labor which I had done under the sun.
Derfor begynte jeg å la mitt hjerte fortvile over alt det arbeidet jeg hadde gjort under solen.
Så vendte jeg meg om for å få mitt hjerte til å fortvile over alt arbeidet jeg har strevd med under solen.
Derfor vendte jeg meg til å legge mitt hjerte i fortvilelse over alt arbeidet som jeg hadde strevd med under solen.
Så ble minnet mitt til sorg for alt strevet jeg hadde gjort og all min visdom under solen.
So I turned me to refrayne my mynde from all soch trauayle, as I toke vnder the Sonne:
Therefore I went about to make mine heart abhorre all the labour, wherein I had trauailed vnder the sunne.
So I turned me to refrayne my mynde from all such trauayle as I toke vnder the sunne,
Therefore I went about to cause my heart to despair of all the labour which I took under the sun.
Therefore I began to cause my heart to despair concerning all the labor in which I had labored under the sun.
And I turned round to cause my heart to despair concerning all the labour that I laboured at under the sun.
Therefore I turned about to cause my heart to despair concerning all the labor wherein I had labored under the sun.
Therefore I turned about to cause my heart to despair concerning all the labor wherein I had labored under the sun.
So my mind was turned to grief for all the trouble I had taken and all my wisdom under the sun.
Therefore I began to cause my heart to despair concerning all the labor in which I had labored under the sun.
So I began to despair about all the fruit of my labor for which I worked so hard on earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Alt det mine øyne ønsket, nektet jeg dem ikke; jeg holdt ikke mitt hjerte tilbake fra noen glede. For mitt hjerte gledet seg over alt mitt arbeid, og dette var min del av alt mitt arbeid.
11Da så jeg på alle verkene som mine hender hadde gjort, og på strevet jeg hadde strevd med; og se, alt var tomhet og et jag etter vind, og det var ingen vinning under solen.
12Så vendte jeg meg til å skue visdom, og galskap og dårskap. For hva kan den gjøre som kommer etter kongen? Bare det som allerede er gjort.
13Da så jeg at visdom er bedre enn dårskap, likesom lys er bedre enn mørke.
17Derfor hatet jeg livet, for det arbeid som blir gjort under solen, var vondt for meg; for alt er tomhet og et jag etter vind.
18Ja, jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde utført under solen, fordi jeg må etterlate det til den som kommer etter meg.
19Og hvem vet om han vil være vis eller en dåre? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har strevd med og vist meg vis i under solen. Også dette er tomhet.
21For det finnes en mann som arbeider med visdom og kunnskap og dyktighet, men han må overlate det som del til en som ikke har arbeidet for det. Også dette er tomhet og et stort onde.
22For hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og for hjertets uro som han har strevd med under solen?
23For alle hans dager er fulle av smerte, og hans strev er plager; ja, selv om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.
24Det finnes ikke noe bedre for mennesket enn at han kan spise og drikke og la sin sjel nyte det gode i sitt arbeid. Også dette så jeg at er fra Guds hånd.
25For hvem kan spise, eller hvem kan få glede av noe, mer enn jeg?
26For Gud gir den som er god i hans øyne, visdom og kunnskap og glede; men synderen gir han møye med å samle og legge opp, for at det skal gis til den som er god for Gud. Også dette er tomhet og et jag etter vind.
13Jeg satte meg fore, med visdom, å søke og granske alt som skjer under himmelen. Dette tunge strevet har Gud gitt menneskenes barn å plage seg med.
14Jeg har sett alle gjerningene som blir gjort under solen, og se: alt er tomhet og jag etter vind.
16Jeg sa i mitt hjerte: Se, jeg er blitt stor og har fått mer visdom enn alle som var før meg i Jerusalem. Ja, mitt hjerte har hatt rik erfaring av visdom og kunnskap.
17Jeg vendte mitt hjerte til å kjenne visdom, og til å kjenne galskap og dårskap. Jeg skjønte at også dette er jag etter vind.
7Så vendte jeg meg igjen og så tomhet under solen.
8Det er en som er alene, uten en annen; ja, han har verken barn eller bror. Likevel tar alt hans strev aldri slutt, og øynene hans blir ikke mette av rikdom; og han spør ikke: For hvem er det jeg strever og fratar meg selv det gode? Også dette er tomhet, ja, et tungt strev.
2Tomhet og atter tomhet, sier Forkynneren, tomhet og atter tomhet; alt er tomhet.
3Hva utbytte har mennesket av alt sitt strev under solen?
15Da sa jeg i mitt hjerte: Det som skjer med dåren, skjer også med meg; hvorfor var jeg da blitt mer vis? Så sa jeg i mitt hjerte: Også dette er tomhet.
4Jeg så at alt strev og hvert dyktig arbeid fører til at en mann blir misunt av sin neste. Også dette er tomhet og jag etter vind.
15Da priste jeg gleden, fordi mennesket ikke har noe bedre under solen enn å spise, drikke og være glad. Dette følger ham i hans strev alle hans livs dager, som Gud gir ham under solen.
16Jeg viet hjertet til å kjenne visdom og se det som skjer på jorden — ja, selv når en ikke lar øynene finne søvn verken dag eller natt.
17Da så jeg hele Guds verk: at mennesket ikke kan finne ut det som blir gjort under solen. Om et menneske enn strever med å lete etter det, finner han det ikke; ja, selv om den vise mener å kjenne det, er han ikke i stand til å finne det.
1Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede; nyt derfor nytelsen. Og se, også dette er tomhet.
2Om latter sa jeg: Den er galskap; og om glede: Hva gagner den?
3Jeg søkte i mitt hjerte å gi meg til vinen, men lot likevel mitt hjerte få kjenne visdom, og å holde fast ved dårskapen, inntil jeg kunne se hva som er godt for menneskenes barn å gjøre under himmelen alle deres levedager.
4Jeg gjorde store ting for meg: jeg bygde meg hus, jeg plantet meg vinmarker.
25Jeg vendte mitt hjerte til å kjenne, granske og søke visdom og tingenes sammenheng, og til å kjenne dårskapens ondskap, ja, tåpelighet og vanvidd.
9Hva vinning har den som arbeider, av det han strever med?
10Jeg har sett det strevet som Gud har gitt menneskenes barn å være opptatt med.
22Derfor innser jeg at det ikke er noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger; for det er dets del. For hvem kan føre det til å se hva som skal komme etter det?
8Tomhet, bare tomhet, sier forkynneren; alt er tomhet.
9Alt dette har jeg sett, og jeg la meg på hjertet alt arbeid som blir gjort under solen: Det finnes en tid da én mann hersker over en annen til sin egen skade.
10Jeg så også de ugudelige bli begravet; de hadde gått til og fra det hellige stedet, men i byen der de hadde gjort dette, ble de glemt. Også dette er tomhet.
11Siden det finnes mange ting som øker tomheten, hva gagner det mennesket?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i dette livet, alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som kommer etter ham under solen?
16Også dette er et vondt onde: Slik han kom, slik skal han gå; hva har han igjen for å ha arbeidet for vinden?
15Jeg så alle de levende som ferdes under solen, sammen med den andre, den unge, som skal tre i hans sted.
16Det er ingen ende på alle folkeskarene, heller ikke på dem som har vært før dem; likevel skal de som kommer etter, ikke glede seg over ham. Sannelig, også dette er tomhet og jag etter vind.
1Alt dette la jeg meg på hjertet for å gjøre det klart: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Ingen vet hva som ligger foran – om det blir kjærlighet eller hat.
1Det er et onde jeg har sett under solen, og det er vanlig blant mennesker:
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg og gjør det gode mens det lever.
10Alt din hånd finner å gjøre, gjør det med all din kraft; for i dødsriket, dit du går, er det verken arbeid eller plan eller kunnskap eller visdom.
13Også denne visdommen har jeg sett under solen, og den virket stor for meg:
3Dette er et onde blant alt som blir gjort under solen: at én og samme hendelse rammer alle. Ja, også menneskenes hjerter er fulle av ondt, og dårskap er i deres hjerte mens de lever; deretter går de til de døde.
18Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes lodd: Gud vil prøve dem og vise dem, så de ser at de i seg selv er som dyr.
1Så vendte jeg meg om og så all undertrykkelsen som skjer under solen: Jeg så tårene til de undertrykte, og de hadde ingen trøster; makten var på undertrykkernes side, men de hadde ingen trøster.