Forkynneren 2:19
Og hvem vet om han vil være vis eller en dåre? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har strevd med og vist meg vis i under solen. Også dette er tomhet.
Og hvem vet om han vil være vis eller en dåre? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har strevd med og vist meg vis i under solen. Også dette er tomhet.
Hvem vet om han blir vis eller dum? Likevel skal han råde over alt mitt strev som jeg har strevd og vist visdom i under solen. Også dette er tomhet.
Og hvem vet om han blir vis eller en dåre? Likevel skal han rå over all min møye som jeg har slitt med og brukt visdom på under solen. Også dette er tomhet.
Og hvem vet om han blir vis eller dårlig? Likevel skal han råde over alt mitt strev som jeg har strevd med og vist min visdom under solen. Også dette er tomhet.
Og hvem vet om han vil være vis eller uforstandig? Likevel vil han ha kontroll over alt arbeidet som jeg har gjort og anvendt min visdom på under solen. Også dette er tomhet.
Og hvem vet om han vil være vis eller tåpelig? Likevel skal han herske over alt mitt arbeid som jeg har arbeidet med, og hvori jeg har vist meg vis under solen. Dette er også tomhet.
Og hvem vet om han skal være en klok mann eller en tåpe? Likevel skal han herske over alt jeg har arbeidet med, og som jeg har vist visdom under solen. Dette er også meningsløst.
Og hvem vet om han vil være vis eller en dåre? Men han skal herske over alt mitt arbeid som jeg har gjort, og brukt visdom på under solen; også dette er tomhet.
Og hvem vet om han vil være vis eller tåpelig? Men likevel skal han få kontroll over alt mitt arbeid som jeg har arbeidet med klokskap under solen. Dette er også forgjeves.
Og hvem vet om han blir en vis mann eller en dåre? Likevel skal han få makt over alt mitt arbeid hvor jeg har strevd og vist meg vis under solen. Også dette er forgjeves.
Og hvem vet om den skal være vis eller en tåpe? Likevel skal han få overta alt mitt arbeid, alt jeg har strevd og der jeg har vist min visdom under solen. Dette er også tomhet.
Og hvem vet om han blir en vis mann eller en dåre? Likevel skal han få makt over alt mitt arbeid hvor jeg har strevd og vist meg vis under solen. Også dette er forgjeves.
Og hvem vet om han vil være vis eller tåpelig? Likevel vil han råde over alt mitt arbeid som jeg har gjort med klokskap under solen. Dette er også tomhet.
And who knows whether that person will be wise or foolish? Yet they will rule over all the fruit of my labor that I have worked for under the sun. This too is meaningless.
Og hvem vet om han vil være en vis eller en dåre? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har arbeidet med og vist meg klok i under solen. Dette er også forgjengelig.
Thi hvo veed, om han skal blive Viis eller en Daare? og han skal (dog) herske i alt mit Arbeide, som jeg haver arbeidet, og som jeg haver været viis udi under Solen; dette er og Forfængelighed.
And who knoweth whether he shall be a wise man or a fool? yet shall he have rule over all my labour wherein I have laboured, and wherein I have shewed myself wise under the sun. This is also vanity.
Og hvem vet om han vil være en vis mann eller en dåre? Likevel skal han ha styring over alt mitt arbeid, som jeg har strevd med og vært klok under solen. Også dette er forgjengelig.
And who knows whether he will be wise or a fool? Yet he will rule over all my labor in which I have labored and in which I have shown myself wise under the sun. This also is vanity.
Hvem vet om han vil være vis eller en dåre? Likevel vil han ha makt over alt arbeidet mitt som jeg har arbeidet for, og hvor jeg har vist meg vis under solen. Også dette er tomhet.
Og hvem vet om han er vis eller tåpelig? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har strevd med, og som jeg har utført med visdom under solen! Også dette er forgjeves.
Og hvem vet om han vil være en vis mann eller en dåre? Likevel vil han få herredømme over alt mitt arbeid, som jeg har strevet med og vist meg vis under solen. Også dette er forgjeves.
Og hvem kan si om den mannen vil være vis eller tåpelig? Men han vil ha makt over alt mitt arbeid som jeg har gjort og der jeg har vært vis under solen. Dette er også forgjeves.
for who knoweth, whether he shalbe a wyse ma or a foole? And yet shal he be lorde of all my labours, which I with soch wy?dome haue taken vnder the Sonne. Is not this a vayne thinge?
And who knoweth whether he shalbe wise or foolish? yet shall hee haue rule ouer all my labour, wherein I haue trauailed, and wherein I haue shewed my selfe wise vnder the sunne. This is also vanitie.
And who knoweth whether he shalbe a wise man or a foole? And yet shall he be lorde of all my laboures which I with such wisdome haue taken vnder the sunne: This is also a vayne thyng.
And who knoweth whether he shall be a wise [man] or a fool? yet shall he have rule over all my labour wherein I have laboured, and wherein I have shewed myself wise under the sun. This [is] also vanity.
Who knows whether he will be a wise man or a fool? Yet he will have rule over all of my labor in which I have labored, and in which I have shown myself wise under the sun. This also is vanity.
And who knoweth whether he is wise or foolish? yet he doth rule over all my labour that I have laboured at, and that I have done wisely under the sun! this also `is' vanity.
And who knoweth whether he will be a wise man or a fool? yet will he have rule over all my labor wherein I have labored, and wherein I have showed myself wise under the sun. This also is vanity.
And who knoweth whether he will be a wise man or a fool? yet will he have rule over all my labor wherein I have labored, and wherein I have showed myself wise under the sun. This also is vanity.
And who is to say if that man will be wise or foolish? But he will have power over all my work which I have done and in which I have been wise under the sun. This again is to no purpose.
Who knows whether he will be a wise man or a fool? Yet he will have rule over all of my labor in which I have labored, and in which I have shown myself wise under the sun. This also is vanity.
Who knows if he will be a wise man or a fool? Yet he will be master over all the fruit of my labor for which I worked so wisely on earth! This also is futile!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Derfor lot jeg mitt hjerte fortvile over alt arbeidet jeg hadde gjort under solen.
21For det finnes en mann som arbeider med visdom og kunnskap og dyktighet, men han må overlate det som del til en som ikke har arbeidet for det. Også dette er tomhet og et stort onde.
22For hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og for hjertets uro som han har strevd med under solen?
23For alle hans dager er fulle av smerte, og hans strev er plager; ja, selv om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.
10Alt det mine øyne ønsket, nektet jeg dem ikke; jeg holdt ikke mitt hjerte tilbake fra noen glede. For mitt hjerte gledet seg over alt mitt arbeid, og dette var min del av alt mitt arbeid.
11Da så jeg på alle verkene som mine hender hadde gjort, og på strevet jeg hadde strevd med; og se, alt var tomhet og et jag etter vind, og det var ingen vinning under solen.
12Så vendte jeg meg til å skue visdom, og galskap og dårskap. For hva kan den gjøre som kommer etter kongen? Bare det som allerede er gjort.
13Da så jeg at visdom er bedre enn dårskap, likesom lys er bedre enn mørke.
14Den vises øyne er i hans hode, men dåren vandrer i mørke. Og jeg merket også at én og samme hendelse rammer dem alle.
15Da sa jeg i mitt hjerte: Det som skjer med dåren, skjer også med meg; hvorfor var jeg da blitt mer vis? Så sa jeg i mitt hjerte: Også dette er tomhet.
16For minnet om den vise er ikke mer varig enn minnet om dåren, for i de kommende dager skal alt som nå er, bli glemt. Hvordan dør den vise? Som dåren.
17Derfor hatet jeg livet, for det arbeid som blir gjort under solen, var vondt for meg; for alt er tomhet og et jag etter vind.
18Ja, jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde utført under solen, fordi jeg må etterlate det til den som kommer etter meg.
11Siden det finnes mange ting som øker tomheten, hva gagner det mennesket?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i dette livet, alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som kommer etter ham under solen?
16Jeg viet hjertet til å kjenne visdom og se det som skjer på jorden — ja, selv når en ikke lar øynene finne søvn verken dag eller natt.
17Da så jeg hele Guds verk: at mennesket ikke kan finne ut det som blir gjort under solen. Om et menneske enn strever med å lete etter det, finner han det ikke; ja, selv om den vise mener å kjenne det, er han ikke i stand til å finne det.
2Tomhet og atter tomhet, sier Forkynneren, tomhet og atter tomhet; alt er tomhet.
3Hva utbytte har mennesket av alt sitt strev under solen?
13Jeg satte meg fore, med visdom, å søke og granske alt som skjer under himmelen. Dette tunge strevet har Gud gitt menneskenes barn å plage seg med.
14Jeg har sett alle gjerningene som blir gjort under solen, og se: alt er tomhet og jag etter vind.
16Jeg sa i mitt hjerte: Se, jeg er blitt stor og har fått mer visdom enn alle som var før meg i Jerusalem. Ja, mitt hjerte har hatt rik erfaring av visdom og kunnskap.
17Jeg vendte mitt hjerte til å kjenne visdom, og til å kjenne galskap og dårskap. Jeg skjønte at også dette er jag etter vind.
9Alt dette har jeg sett, og jeg la meg på hjertet alt arbeid som blir gjort under solen: Det finnes en tid da én mann hersker over en annen til sin egen skade.
8For hva har den vise mer enn dåren? Hva gagn har den fattige, selv om han vet å ferdes blant mennesker?
22Derfor innser jeg at det ikke er noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger; for det er dets del. For hvem kan føre det til å se hva som skal komme etter det?
8Tomhet, bare tomhet, sier forkynneren; alt er tomhet.
15Jeg så alle de levende som ferdes under solen, sammen med den andre, den unge, som skal tre i hans sted.
16Det er ingen ende på alle folkeskarene, heller ikke på dem som har vært før dem; likevel skal de som kommer etter, ikke glede seg over ham. Sannelig, også dette er tomhet og jag etter vind.
25For hvem kan spise, eller hvem kan få glede av noe, mer enn jeg?
26For Gud gir den som er god i hans øyne, visdom og kunnskap og glede; men synderen gir han møye med å samle og legge opp, for at det skal gis til den som er god for Gud. Også dette er tomhet og et jag etter vind.
1Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede; nyt derfor nytelsen. Og se, også dette er tomhet.
2Om latter sa jeg: Den er galskap; og om glede: Hva gagner den?
3Jeg søkte i mitt hjerte å gi meg til vinen, men lot likevel mitt hjerte få kjenne visdom, og å holde fast ved dårskapen, inntil jeg kunne se hva som er godt for menneskenes barn å gjøre under himmelen alle deres levedager.
3Ja, bedre enn begge er den som ennå ikke er blitt til, som ikke har sett det onde som blir gjort under solen.
4Jeg så at alt strev og hvert dyktig arbeid fører til at en mann blir misunt av sin neste. Også dette er tomhet og jag etter vind.
1Alt dette la jeg meg på hjertet for å gjøre det klart: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Ingen vet hva som ligger foran – om det blir kjærlighet eller hat.
7Så vendte jeg meg igjen og så tomhet under solen.
8Det er en som er alene, uten en annen; ja, han har verken barn eller bror. Likevel tar alt hans strev aldri slutt, og øynene hans blir ikke mette av rikdom; og han spør ikke: For hvem er det jeg strever og fratar meg selv det gode? Også dette er tomhet, ja, et tungt strev.
16Også dette er et vondt onde: Slik han kom, slik skal han gå; hva har han igjen for å ha arbeidet for vinden?
14En dåre er også full av ord; et menneske kan ikke si hva som skal skje, og hvem kan fortelle ham hva som kommer etter ham?
13Også denne visdommen har jeg sett under solen, og den virket stor for meg:
14Det er en tomhet som skjer på jorden: at rettferdige får den skjebnen som de ugudelige fortjener, og ugudelige får den skjebnen som de rettferdige fortjener. Jeg sa: Også dette er tomhet.
18Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes lodd: Gud vil prøve dem og vise dem, så de ser at de i seg selv er som dyr.
19For det som hender menneskenes barn, hender også dyrene; én og samme hendelse rammer dem. Som den ene dør, slik dør den andre; ja, de har alle samme ånde. Derfor har mennesket ingen forrang framfor dyret, for alt er tomhet.
9Lev lykkelig med hustruen du elsker, alle de fåfengte dager i livet som han har gitt deg under solen, ja, alle dine fåfengte dager; for dette er din lodd i livet og i det strevet du tar på deg under solen.
10Alt din hånd finner å gjøre, gjør det med all din kraft; for i dødsriket, dit du går, er det verken arbeid eller plan eller kunnskap eller visdom.
6Sannelig, hvert menneske vandrer som et skyggebilde; sannelig, de uroer seg forgjeves. Han hoper opp rikdom, og vet ikke hvem som skal få dem.
8Men om et menneske lever mange år og gleder seg i dem alle, skal han likevel huske mørkets dager, for de blir mange. Alt som kommer, er tomhet.
7For han vet ikke hva som skal komme; hvem kan fortelle ham når det skal skje?