Forkynneren 11:2
Gi en del til syv, ja også til åtte, for du vet ikke hvilken ulykke som vil komme over jorden.
Gi en del til syv, ja også til åtte, for du vet ikke hvilken ulykke som vil komme over jorden.
Gi en del til sju, ja også til åtte, for du vet ikke hvilken ulykke som kan komme over landet.
Gi en del til sju, ja også til åtte, for du vet ikke hvilken ulykke som kan komme over jorden.
Gi en del til syv, ja til åtte, for du vet ikke hvilken ulykke som kan komme over jorden.
Del det du har med syv eller åtte, for du vet ikke hvilke usikkerheter som kan ramme jorden.
Gi en del til sju, ja, også til åtte, for du vet ikke hvilken ondskap som kan komme over jorden.
Gi en andel til sju, og også til åtte; for du vet ikke hvilken ondskap som kan komme over jorden.
Del med sju, ja også med åtte; for du vet ikke hvilken ulykke som kan ramme jorden.
Gi en del til syv, ja til åtte, for du vet ikke hvilken ulykke som kan komme over jorden.
Gi en del til syv, ja, til åtte; for du vet ikke hva slags ulykke som kan inntreffe på jorden.
Gi en andel til syv, og også til åtte, for du vet ikke hvilket ondt som skal ramme jorden.
Gi en del til syv, ja, til åtte; for du vet ikke hva slags ulykke som kan inntreffe på jorden.
Gi en del til syv, ja, til åtte, for du vet ikke hva ondt som kan komme over jorden.
Give a portion to seven, or even to eight, for you do not know what disaster may come upon the earth.
Gi en del til syv, ja, til åtte; for du vet ikke hvilken ulykke som kan komme over jorden.
Deel ud til Syv, ja og til Otte; thi du kan ikke vide, hvad for Ulykke der skal skee paa Jorden.
Give a portion to seven, and also to eight; for thou knowest not what evil shall be upon the earth.
Gi en del til sju, og også til åtte, for du vet ikke hvilken ulykke som kan komme over jorden.
Give a portion to seven, and also to eight, for you do not know what evil will be on the earth.
Gi en del til sju, ja, enda til åtte, for du vet ikke hvilken ulykke som kan komme over jorden.
Gi en del til syv, ja til åtte, for du vet ikke hvilken ulykke som kan komme over jorden.
Gi en del til sju, ja, også til åtte, for du vet ikke hva ondt som kan komme over jorden.
Gi en del til syv, eller til og med åtte, for du vet ikke hvilke ulykker som kan komme over jorden.
Geue it awaye amonge seuen or eight, for thou knowest not what misery shal come vpo earth.
Giue a portion to seuen, & also to eight: for thou knowest not what euill shalbe vpon ye earth.
Geue part seue days, & also vpon the eyght: for thou knowest not what miserie shall come vpon earth.
Give a portion to seven, and also to eight; for thou knowest not what evil shall be upon the earth.
Give a portion to seven, yes, even to eight; For you don't know what evil will be on the earth.
Give a portion to seven, and even to eight, For thou knowest not what evil is on the earth.
Give a portion to seven, yea, even unto eight; for thou knowest not what evil shall be upon the earth.
Give a portion to seven, yea, even unto eight; for thou knowest not what evil shall be upon the earth.
Give a part to seven or even to eight, because you have no knowledge of the evil which will be on the earth.
Give a portion to seven, yes, even to eight; for you don't know what evil will be on the earth.
Divide your merchandise among seven or even eight investments, for you do not know what calamity may happen on earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Kast ditt brød på vannet, for etter mange dager skal du finne det igjen.
3Når skyene er fulle av regn, tømmer de seg over jorden; og om et tre faller mot sør eller mot nord, der det faller, der blir det liggende.
4Den som speider etter vinden, sår ikke; og den som ser på skyene, høster ikke.
5Som du ikke vet hvor vinden går, eller hvordan bein blir til i mors liv hos en som er med barn, slik vet du heller ikke Guds verk, han som gjør alt.
6Så ditt såkorn om morgenen, og la ikke hånden hvile om kvelden; for du vet ikke hva som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om begge vil lykkes like godt.
13Betrakt Guds verk: Hvem kan rette ut det han har gjort kroket?
14På lykkens dag vær glad, men på ulykkens dag tenk etter: Gud har også satt det ene opp mot det andre, for at mennesket ikke skal finne noe av det som kommer etter.
6For hver sak har sin tid og dom; derfor er menneskets plage stor over ham.
7For han vet ikke hva som skal komme; hvem kan fortelle ham når det skal skje?
24Noen strør ut og får likevel mer; andre holder tilbake mer enn som rett er, og det fører til fattigdom.
14Det er en tomhet som skjer på jorden: at rettferdige får den skjebnen som de ugudelige fortjener, og ugudelige får den skjebnen som de rettferdige fortjener. Jeg sa: Også dette er tomhet.
10Si ikke: Hvorfor var de tidligere dager bedre enn disse? for du spør ikke vist om dette.
11Visdom er god sammen med arv, og den er til nytte for dem som ser solen.
21For det finnes en mann som arbeider med visdom og kunnskap og dyktighet, men han må overlate det som del til en som ikke har arbeidet for det. Også dette er tomhet og et stort onde.
11Siden det finnes mange ting som øker tomheten, hva gagner det mennesket?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i dette livet, alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som kommer etter ham under solen?
1Det er et onde jeg har sett under solen, og det er vanlig blant mennesker:
2En mann som Gud har gitt rikdom, velstand og ære, så han ikke mangler noe av alt han begjærer, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det; en fremmed får spise det. Dette er tomhet, en ond sykdom.
26For Gud gir den som er god i hans øyne, visdom og kunnskap og glede; men synderen gir han møye med å samle og legge opp, for at det skal gis til den som er god for Gud. Også dette er tomhet og et jag etter vind.
6Dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt; og den som sår rikelig, skal også høste rikelig.
37og de sår åkrene og planter vinmarker som gir rik frukt.
19Han skal redde deg ut av seks trengsler, ja, i sju skal ikke noe ondt røre deg.
8Men du skal åpne hånden for ham og villig låne ham det han trenger, det han mangler.
9Vokt deg for at det ikke oppstår en ond tanke i hjertet ditt og du sier: Det sjuende året, ettergivelsesåret, er nær, og du ser ondt på din fattige bror og ikke gir ham noe, så han roper til Herren mot deg, og det blir synd for deg.
10Du skal villig gi ham, og hjertet ditt skal ikke være motvillig når du gir til ham; for for dette vil Herren din Gud velsigne deg i alt ditt arbeid og i alt du legger hånden på.
8Men om et menneske lever mange år og gleder seg i dem alle, skal han likevel huske mørkets dager, for de blir mange. Alt som kommer, er tomhet.
9Gled deg, du unge mann, i din ungdom, og la hjertet ditt gjøre deg glad i din ungdoms dager. Følg ditt hjertes veier og det øynene ser; men vit at for alt dette vil Gud føre deg fram for dom.
17Vær ikke altfor ond, og vær ikke tåpelig; hvorfor skulle du dø før tiden?
18Det er godt at du griper det ene, og heller ikke slipper det andre; for den som frykter Gud, kommer godt ut av det alt sammen.
11Fordi dommen over en ond gjerning ikke blir fullbyrdet straks, er menneskenes hjerter fast bestemt på å gjøre ondt.
12Om en synder gjør ondt hundre ganger og får forlenget sine dager, så vet jeg likevel at det skal gå godt med dem som frykter Gud, de som frykter ham.
10Alt din hånd finner å gjøre, gjør det med all din kraft; for i dødsriket, dit du går, er det verken arbeid eller plan eller kunnskap eller visdom.
11Jeg vendte tilbake og så under solen at det ikke er de raske som vinner løpet, heller ikke de sterke som vinner striden, heller ikke de vise som får brød, eller de forstandige som blir rike, eller de dyktige som får gunst; men tid og tilfeldighet møter dem alle.
12For mennesket kjenner heller ikke sin tid: som fiskene som blir tatt i et ondt garn, og som fuglene som blir fanget i snaren, slik blir menneskenes barn fanget i en ond tid når den plutselig faller over dem.
11Derfor skal ulykke komme over deg; du skal ikke vite hvor den stiger opp fra. Uhell skal falle over deg; du skal ikke kunne avverge det. Ødeleggelse skal komme plutselig over deg, uten at du vet av det.
1Alt dette la jeg meg på hjertet for å gjøre det klart: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Ingen vet hva som ligger foran – om det blir kjærlighet eller hat.
2Alt skjer på samme måte for alle: én og samme skjebne rammer den rettferdige og den onde, den gode og den rene og den urene, den som ofrer og den som ikke ofrer; som det går den gode, slik går det synderen; den som sverger, like så den som frykter å avlegge ed.
3Dette er et onde blant alt som blir gjort under solen: at én og samme hendelse rammer alle. Ja, også menneskenes hjerter er fulle av ondt, og dårskap er i deres hjerte mens de lever; deretter går de til de døde.
1Skryt ikke av morgendagen; for du vet ikke hva en dag kan føre med seg.
21For tre ting skjelver jorden, og for fire kan den ikke bære:
12Herren skal åpne for deg sin gode skatt, himmelen, så den gir regn til landet ditt i sin tid, og velsigne alt arbeid av dine hender. Du skal låne ut til mange folk, men du skal ikke låne.
16Den gangen det skjedde at når en kom til en haug som skulle gi tjue mål, ble det bare ti; når en kom til vinpressen for å øse opp femti kar, ble det bare tjue.
21Legg heller ikke merke til hvert ord som blir sagt, så du ikke hører at din tjener forbanner deg.
2Det er bedre å gå til sørgehuset enn å gå til festhuset; for det er enden for alle mennesker, og de levende tar det til hjertet.
20Og hvis dere sier: Hva skal vi spise det sjuende året? Se, vi kan jo ikke så eller ta inn vår avling,
17Da så jeg hele Guds verk: at mennesket ikke kan finne ut det som blir gjort under solen. Om et menneske enn strever med å lete etter det, finner han det ikke; ja, selv om den vise mener å kjenne det, er han ikke i stand til å finne det.
9To er bedre enn én, for de får god lønn for sitt strev.
2Før solen, lyset, månen og stjernene mørkner, og skyene vender tilbake etter regnet.
11Mørke er det, så du ikke ser, og mengder av vann dekker deg.
8Herren skal befale velsignelsen over deg i forrådshusene dine og i alt du tar deg fore; og han skal velsigne deg i landet som Herren din Gud gir deg.