2 Mosebok 14:12
Var det ikke det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Var det ikke det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
«Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
«Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
Er ikke dette det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Er ikke dette hva vi sa til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å være slaver for egypterne enn å dø i ørkenen.'
Sa vi ikke til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Er ikke dette ordet vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Er ikke dette hva vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, at vi ba deg la oss være i fred, så vi kunne tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Er ikke dette det ord vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred så vi kan tjene egypterne'? For det ville vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, at vi ba deg la oss være i fred, så vi kunne tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Var ikke dette det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
Isn't this what we told you in Egypt, saying, 'Leave us alone so we can serve the Egyptians'? It would have been better for us to serve the Egyptians than to die in the wilderness.
Er ikke dette det vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred så vi kan tjene egypterne'? Det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Er det ei det Ord, som vi sagde til dig i Ægypten, sigende: Lad af fra os, og vi ville tjene de Ægypter; thi det er os bedre at tjene Ægypterne end at døe i Ørken?
Is not this the word that we did tell thee in Egypt, saying, Let us alone, that we may serve the Egyptians? For it had been better for us to serve the Egyptians, than that we should die in the wilderness.
Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, ‘La oss være i fred så vi kan tjene egypterne’? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
Is not this the word that we told you in Egypt, saying, Let us alone, that we may serve the Egyptians? For it would have been better for us to serve the Egyptians, than to die in the wilderness.
Var det ikke akkurat det vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det ville vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne, for det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen'?'
«Var det ikke det vi sa til deg i Egypt, 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ødemarken.»
«Sa vi ikke til deg i Egypt: La oss være, la oss arbeide for egypterne? For det er bedre å være tjenere for egypterne enn å dø i ødemarken.»
Is not this the word that we spake unto thee in Egypt, saying, Let us alone, that we may serve the Egyptians? For it were better for us to serve the Egyptians, than that we should die in the wilderness.
Dyd not we tell the this in Egipte saynge, let us be in rest and serue the Egiptians? For it had bene better for us to haue serued the Egiptians, than for to dye in the wildernesse.
Is not this it, that we sayde vnto the in Egipte? Leaue of, & let vs serue the Egipcians: for it were better for vs to serue the Egipcians, then to dye in the wyldernes?
Did not wee tell thee this thing in Egypt, saying, Let vs be in rest, that we may serue the Egyptians? for it had bene better for vs to serue the Egyptians, then that wee shoulde dye in the wildernesse.
Dyd not we tell thee this in Egypt, saying, let vs be in rest, that we maye serue the Egyptians? For it had ben better for vs to haue serued the Egyptians, then for to dye in the wyldernesse.
[Is] not this the word that we did tell thee in Egypt, saying, Let us alone, that we may serve the Egyptians? For [it had been] better for us to serve the Egyptians, than that we should die in the wilderness.
Isn't this the word that we spoke to you in Egypt, saying, 'Leave us alone, that we may serve the Egyptians?' For it were better for us to serve the Egyptians, than that we should die in the wilderness."
Is not this the word which we spake unto thee in Egypt, saying, Cease from us, and we serve the Egyptians; for better for us to serve the Egyptians than to die in a wilderness?'
Is not this the word that we spake unto thee in Egypt, saying, Let us alone, that we may serve the Egyptians? For it were better for us to serve the Egyptians, than that we should die in the wilderness.
Is not this the word that we spake unto thee in Egypt, saying, Let us alone, that we may serve the Egyptians? For it were better for us to serve the Egyptians, than that we should die in the wilderness.
Did we not say to you in Egypt, Let us be as we are, working for the Egyptians? for it is better to be the servants of the Egyptians than to come to our death in the waste land.
Isn't this the word that we spoke to you in Egypt, saying, 'Leave us alone, that we may serve the Egyptians?' For it were better for us to serve the Egyptians, than that we should die in the wilderness."
Isn’t this what we told you in Egypt,‘Leave us alone so that we can serve the Egyptians, because it is better for us to serve the Egyptians than to die in the desert!’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom marsjerende etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
11De sa til Moses: Var det fordi det ikke finnes graver i Egypt at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt?
2Alle israelittene murret mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om bare vi hadde dødd i Egypt! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
3Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, så vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli et bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
4De sa til hverandre: La oss velge oss en leder og vende tilbake til Egypt.
3Israels barn sa til dem: Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i landet Egypt, der vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette av brød! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
5Kongen av Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da ble Faraos og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: Hvorfor gjorde vi dette, at vi lot Israel gå og ikke lenger tjene oss?
3Folket trettet med Moses og sa: Om bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt!
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, så vi og buskapen vår skal dø her?
5Og hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette onde stedet? Det er verken såsted eller fikentrær eller vinranker eller granatepler, og det finnes ikke vann å drikke.
13Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Vil du også gjøre deg selv til fyrste over oss?
14Dessuten har du ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arv av marker og vingårder. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke.
33Egypterne la sterkt press på folket for å få dem raskt ut av landet. For de sa: Vi er alle dødsens.
13Moses sa til folket: Vær ikke redde! Stå fast og se Herrens frelse, som han vil vise dere i dag. For egypterne som dere ser i dag, skal dere aldri se igjen.
5Folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi avskyr dette usle brødet.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i lang tid. Egypterne plaget oss og våre fedre.
16Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se, nå er vi i Kadesj, en by ytterst ved din grense.
12Da sa israelittene til Moses: Se, vi dør, vi går til grunne, vi går alle til grunne.
3Folket tørstet der etter vann, og de murret mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og barna våre og buskapen vår av tørst?
6De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemarker og groper, gjennom et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen dro gjennom, der ingen bodde?
21De sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne og gitt dem sverd i hånden til å drepe oss.
26Moses sa: Det er ikke rett å gjøre det; for vi ofrer for Herren vår Gud det som er en styggedom for egypterne. Se, skulle vi ofre det som er en styggedom for egypterne for øynene deres? Vil de ikke da steine oss?
27Vi vil gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han befaler oss.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd og ødelegge oss.
39Ham ville våre fedre ikke adlyde, men de skjøv ham bort og vendte i sitt hjerte tilbake til Egypt.
40De sa til Aron: Lag oss guder som kan gå foran oss, for denne Moses som førte oss ut av landet Egypt, vet vi ikke hva det er blitt av.
13Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet, og ikke vil lyde Herren deres Guds røst,
14men sier: Nei, vi vil dra til landet Egypt, der vi ikke skal se krig, ikke høre basunens lyd og ikke lide hunger etter brød, og der vil vi bo,
13Da sa Moses til Herren: Da vil egypterne få høre det (for du førte dette folket opp fra dem med din kraft),
19De sa til Moses: Tal du med oss, så vil vi høre. Men la ikke Gud tale med oss, ellers dør vi.
6Men egypterne behandlet oss ille, plaget oss og la hardt slavearbeid på oss.
3De svarte: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss, ber vi deg, gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal slå oss med pest eller sverd.
4Egypts konge sa til dem: Hvorfor får dere, Moses og Aron, folket til å slutte med arbeidet? Gå til arbeidsbyrdene deres.
3For Farao vil si om israelittene: De har gått seg bort i landet; ørkenen har stengt dem inne.
11Slik blir det ikke. Bare dere menn, gå og tjen Herren – det var jo det dere ba om. Og de ble drevet ut fra Faraos nærvær.
12Hvorfor skal egypterne kunne si: Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede, og angre dette onde mot ditt folk.
7Da sa Faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en felle for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren, deres Gud! Skjønner du ennå ikke at Egypt er ødelagt?
9Moses talte slik til Israels barn, men de ville ikke høre på ham på grunn av knust ånd og hardt slaveri.
28for at ikke landet du førte oss ut fra, skal si: Herren var ikke i stand til å føre dem inn i landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
17Da farao lot folket gå, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisternes land, selv om den var nær. For Gud sa: Ellers ombestemmer folket seg når de ser krig og vender tilbake til Egypt.
17For det var HERREN vår Gud som førte oss og fedrene våre opp fra landet Egypt, fra trellehuset, og som gjorde de store tegnene for våre øyne, og som bevarte oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi dro gjennom.
25Hvorfor skulle vi da dø? For denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi hører Herren vår Guds røst mer, kommer vi til å dø.
23For de sa til meg: Lag oss guder som kan gå foran oss, for denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt – vi vet ikke hva det er blitt av ham.
19Hvorfor skal vi dø for dine øyne, både vi og jorden vår? Kjøp oss og jorden vår for brød, så skal både vi og jorden vår være Faraos tjenere. Gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø, og jorden ikke blir øde.
25Han tok av hjulene på vognene deres, så de slet med å kjøre. Da sa egypterne: La oss flykte for Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.
15Da kom israelittenes tilsynsmenn og klaget til Farao: Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?