Esra 4:13
La det nå være kjent for kongen at hvis denne byen blir bygd opp og murene reist på nytt, vil de ikke betale toll, skatt og avgift, og dermed vil du skade kongenes inntekter.
La det nå være kjent for kongen at hvis denne byen blir bygd opp og murene reist på nytt, vil de ikke betale toll, skatt og avgift, og dermed vil du skade kongenes inntekter.
La kongen vite at dersom denne byen blir bygd opp og murene blir fullført, vil de ikke betale skatt, avgift og toll, og det vil skade kongenes inntekter.
La det nå være kjent for kongen at dersom denne byen blir bygd opp og murene blir gjenreist, vil verken skatt, avgift eller toll bli betalt, og kongenes inntekter vil lide skade.
La det nå bli kjent for kongen at dersom denne byen blir bygd opp igjen og murene gjenreist, da vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og kongens inntekter vil lide skade.
Vi gir kongen beskjed om at hvis denne byen bygges opp igjen og murene fullføres, vil de ikke betale skatt, tributt eller toll, noe som vil ramme kongens inntekter.
La det bli kjent nå for kongen at hvis denne byen bygges og murene settes opp igjen, da vil de ikke betale toll, skatt og avgift, og dermed vil kongenes skatt bli skadet.
Gi nå kongen beskjed om at, hvis denne byen blir bygget, og murene settes opp igjen, vil de ikke betale toll, avgift og skatter, og dermed vil du skade kongenes inntekter.
La kongen vite at hvis denne byen blir bygd opp igjen og murene blir ferdige, vil de ikke betale deg skatt, avgift eller toll, og det vil skade kongenes inntekter.
La det nå være kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget opp og murene blir fullført, vil de hverken betale skatt, tributt, eller toll, og kongenes inntekter vil lide.
La det nå bli kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget, og murene blir reist, så vil de ikke betale toll, tributt og avgifter, og kongens inntekter vil lide skade.
La det bli kjent for kongen at dersom denne byen bygges og murene reises på nytt, vil de ikke betale veiavgift, skatt eller toll – noe som vil medføre tap av inntekter for kongene.
La det nå bli kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget, og murene blir reist, så vil de ikke betale toll, tributt og avgifter, og kongens inntekter vil lide skade.
La nå kongen vite at hvis denne byen blir gjenreist og murene fullført, vil de ikke betale skatt, toll eller avgift, og kongens inntekt vil lide.
Now let it be known to the king that if this city is rebuilt and its walls are completed, they will not pay tribute, taxes, or customs, and the king’s treasury will suffer.
Nå la det bli kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget opp igjen og murene fullført, vil de verken betale skatt, toll eller avgift, og til slutt vil kongens inntekter lide tap.
Saa være det nu Kongen vitterligt, at dersom den Stad bliver bygget, og Murene blive fuldkommede, da skulle de ikke ville give (dig) Skat, Told og (aarlig) Rente, og du skal lide Skade paa Kongernes Indkomme.
Be it known now unto the king, that, if this city be builded, and the walls set up again, then will they not pay toll, tribute, and custom, and so thou shalt endamage the revenue of the kings.
Må kongen vite at hvis denne byen bygges opp igjen og murene reises, vil de ikke lenger betale toll, skatt og avgift, og kongenes inntekter vil bli skadet.
Be it known now to the king, that, if this city is built, and the walls set up again, then they will not pay toll, tribute, and custom, and so you will harm the revenue of the kings.
La nå kongen vite at hvis denne byen blir bygget og murene fullført, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og det vil skade kongenes interesser.
Nå, la det bli kjent for kongen, at hvis denne byen bygges, og murene fullføres, vil de ikke gi toll, skatt eller avgift, og til slutt vil kongene bli påført tap.
La nå kongen vite at dersom denne byen blir bygget og murene ferdigstilt, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og til slutt vil dette skade kongene.
Kongen må være klar over at når denne byen og dens murer er ferdige, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og dette vil føre til tap for kongene.
Be it knowne now therfore vnto ye kynge, yt yf this cite be buylded & the walles made vp agayne, the shal not they geue tribute, toll, and yearly custome, and their deuyce shal do ye kynge harme.
Be it knowen nowe vnto the King, that if this citie be built, & the foundations of the walles layed, they will not giue tolle, tribute, nor custome: so shalt thou hinder the Kings tribute.
Be it knowen now vnto the king, that if this citie be builded, and the walles made vp againe, then shal not they geue toule, tribute, and custome, & the kinges profite shall incurre damage.
Be it known now unto the king, that, if this city be builded, and the walls set up [again, then] will they not pay toll, tribute, and custom, and [so] thou shalt endamage the revenue of the kings.
Be it known now to the king that if this city is built, and the walls finished, they will not pay tribute, custom, or toll, and in the end it will be hurtful to the kings.
`Now, be it known to the king, that if this city be builded, and the walls finished, toll, tribute, and custom they do not give; and at length `to' the kings it doth cause loss.
Be it known now unto the king, that, if this city be builded, and the walls finished, they will not pay tribute, custom, or toll, and in the end it will be hurtful unto the kings.
Be it known now unto the king, that, if this city be builded, and the walls finished, they will not pay tribute, custom, or toll, and in the end it will be hurtful unto the kings.
The king may be certain that when the building of this town and its walls is complete, they will give no tax or payment in goods or forced payments, and in the end it will be a cause of loss to the kings.
Be it known now to the king that if this city is built, and the walls finished, they will not pay tribute, custom, or toll, and in the end it will be hurtful to the kings.
Let the king also be aware that if this city is built and its walls are completed, no more tax, custom, or toll will be paid, and the royal treasury will suffer loss.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Dette er avskriften av brevet som de sendte til ham, til kong Artaxerxes: Dine tjenere, mennene på denne siden av elven, og så videre.
12La kongen vite at jødene som kom opp fra deg til oss, har kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og onde byen, de har satt opp murene og lagt grunnvollene.
14Siden vi får underhold fra kongens palass, og det ikke sømmer seg for oss å se kongens vanære, har vi derfor sendt bud og gjort kongen kjent med dette.
15La det bli gjort et søk i dine fedres opptegnelsesbok. Da vil du finne i opptegnelsesboken og vite at denne byen er en opprørsk by, skadelig for konger og provinser, og at de fra gammel tid har hisset til opprør der. Av den grunn ble denne byen ødelagt.
16Vi gjør kongen kjent med at hvis denne byen blir bygd opp igjen og murene reist, vil du ikke ha noen del på denne siden av elven.
17Kongen sendte da svar til kansleren Rehum, og til skriveren Sjimsjaj, og til de andre medarbeiderne deres som bor i Samaria, og til de øvrige bortenfor elven: Fred, og så videre.
18Brevet dere sendte til oss, er blitt tydelig opplest for meg.
20Det har også vært mektige konger over Jerusalem, som har hersket over alle landene på den andre siden av elven; og de fikk betalt toll, skatt og avgift.
21Gi nå befaling om å få disse mennene til å stanse, og om at denne byen ikke skal bygges, inntil det kommer en ny befaling fra meg.
22Pass nå nøye på at dere ikke unnlater å gjøre dette. Hvorfor skulle skaden øke til skade for kongene?
23Da avskriften av kong Artaxerxes’ brev var blitt lest for Rehum, skriveren Sjimsjaj og deres medarbeidere, dro de i hast opp til jødene i Jerusalem og fikk dem til å stanse med makt og myndighet.
24Da stanset arbeidet på Guds hus som er i Jerusalem. Slik lå det nede til det andre året av regjeringstiden til Dareios, kongen av Persia.
8La det bli kjent for kongen at vi dro inn i provinsen Juda, til huset til den store Gud. Det bygges med store steinblokker, og tømmerbjelker legges inn i murene. Arbeidet skrider raskt fram og lykkes under deres hånd.
9Da spurte vi disse eldste og sa til dem: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre disse murene?
6Og nå, Tatnai, stattholder vest for Eufrat, Sjetar-Bosnai og deres medhjelpere, afarsakittene vest for Eufrat: Hold dere borte derfra.
7La arbeidet på dette Guds hus være i fred. La jødenes stattholder og jødenes eldste bygge dette Guds hus på dets sted.
8I tillegg gir jeg et påbud om hva dere skal gjøre for de eldste blant disse jødene når de bygger dette Guds hus: Av kongens midler, av skatteinntektene vest for Eufrat, skal utgiftene straks gis til disse mennene, så de ikke blir hindret.
16Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
17Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
18Så fortalte jeg dem hvordan min Guds gode hånd hadde vært over meg, og også om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge. Og de styrket hendene sine for dette gode arbeidet.
3Men Serubabel, Jesjua og de andre overhodene for Israels familier sa til dem: Dere har ingen del med oss i å bygge et hus for vår Gud; vi skal selv, sammen, bygge for Herren, Israels Gud, slik kong Kyros av Persia har pålagt oss.
4Da svekket landets folk motet hos Judas folk og hindret dem i byggingen.
3På samme tid kom Tatnai, stattholderen i landet på den andre siden av elven, Sjetar-Bosnai og deres medarbeidere til dem og sa: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre dette murverket?
4Da sa vi til dem: Hva heter de mennene som reiser denne bygningen?
10Juda sa: Kraften hos dem som bærer byrder, svikter, og det er mye rusk; vi makter ikke å bygge muren.
11Våre fiender sa: De skal verken vite eller se noe før vi er midt iblant dem og dreper dem og stanser arbeidet.
12Da jødene som bodde nær dem, kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder der dere vender dere, vil de falle over dere.
5Skjul ikke deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet for ditt ansikt, for de har egget deg til vrede for øynene på dem som bygger.
6Så bygde vi muren, og hele muren ble sammenføyd opp til halv høyde, for folket hadde hjerte for arbeidet.
7Men da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble gjenreist, og at bruddene begynte å tettes, ble de svært rasende.
6I det sto det skrevet: Blant hedningene går det rykter, og Gesjem sier det, at du og jødene planlegger opprør. Derfor bygger du muren, for at du skal bli deres konge, slik det sies.
1Da Juda og Benjamins motstandere fikk høre at de som var kommet tilbake fra fangenskapet, bygde tempelet for Herren, Israels Gud,
23Alt som er påbudt av himmelens Gud, skal nøye gjøres for huset til himmelens Gud. For hvorfor skulle det komme vrede over kongens rike og hans sønner?
24Vi gjør også kjent for dere at det ikke er tillatt å pålegge noen av prestene og levittene, sangerne, dørvokterne, tempeltjenerne eller andre som gjør tjeneste ved dette Guds hus, toll, skatt eller andre avgifter.
17Så derfor, hvis det synes godt for kongen, la det bli gjort et søk i kongens arkiv der i Babylon for å se om det virkelig ble gitt et påbud av kong Kyros om å bygge dette Guds hus i Jerusalem. Og la kongen sende oss sin beslutning i denne saken.
1Men da Sanballat hørte at vi holdt på å bygge muren, ble han rasende og svært opprørt, og han spottet jødene.
2Han sa foran sine brødre og Samarias hær: Hva er det disse svake jødene driver med? Skal de befeste seg? Skal de ofre? Skal de bli ferdige på én dag? Skal de gjenreise steinene av haugene med ruiner og rusk, som er brent?
3Tobia, ammonitten, sto ved siden av ham og sa: Det de bygger – om en rev skulle gå opp på det, ville den bryte ned steinmuren deres.
19Jeg sa til stormennene, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt utover muren, langt fra hverandre.
3De sa til meg: Resten, de som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent opp.
20Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil la det lykkes for oss; vi, hans tjenere, vil derfor reise oss og bygge. Men dere har ingen del, ingen rett og ingen minnerett i Jerusalem.
4Med tre lag store steiner og ett lag nytt tømmer. Utgiftene skal betales fra kongens skattkammer.
15Da våre fiender hørte at vi hadde fått vite det, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
16Jeg fortsatte også arbeidet på denne muren; vi kjøpte ikke noe land, og alle mine tjenere var samlet der til arbeidet.
11Da gav de oss dette svaret: Vi er tjenere for himmelens og jordens Gud, og vi bygger det huset som ble bygd for mange år siden, som en stor konge i Israel bygde og reiste.
8Kansleren Rehum og skriveren Sjimsjaj skrev et brev mot Jerusalem til kong Artaxerxes, slik:
4Andre igjen sa: Vi har lånt penger til kongens skatt, med jordene og vingårdene våre som pant.
6Til tømmermenn og byggmestere og murere, og til kjøp av tømmer og tilhugget stein for å sette huset i stand.
1Det hendte at da Sanballat og Tobia og Gesjem araberen og resten av våre fiender fikk høre at jeg hadde bygd muren, og at det ikke var noen åpning igjen i den (selv om jeg på den tiden ennå ikke hadde satt inn dørene i portene),