Nehemja 2:20
Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil la det lykkes for oss; vi, hans tjenere, vil derfor reise oss og bygge. Men dere har ingen del, ingen rett og ingen minnerett i Jerusalem.
Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil la det lykkes for oss; vi, hans tjenere, vil derfor reise oss og bygge. Men dere har ingen del, ingen rett og ingen minnerett i Jerusalem.
Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil la det lykkes for oss. Vi, hans tjenere, vil reise oss og bygge. Men dere har ingen del, ingen rett og intet minne i Jerusalem.
Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil gi oss framgang; vi, hans tjenere, vil reise oss og bygge. Dere har ingen del eller rett eller minne i Jerusalem.
Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil gi oss fremgang. Derfor vil vi, hans tjenere, reise oss og bygge. Men dere har ingen del, ingen rett og intet minne i Jerusalem.
Jeg svarte dem og sa: 'Himmelens Gud vil gi oss fremgang. Vi, hans tjenere, vil begynne å bygge. Dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.'
Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud, han vil la oss lykkes. Derfor, vi hans tjenere skal stå opp og bygge, men dere har ingen del, ingen rett eller minne i Jerusalem.
Da svarte jeg dem og sa: Himmelenes Gud, han vil la oss lykkes; derfor vil vi, hans tjenere, reise oss og bygge: men dere har ingen del, ingen rett, og ingen minne i Jerusalem.
Jeg svarte dem og sa: Himmelens Gud, han vil la det lykkes for oss, og vi, hans tjenere, vi vil starte å bygge. Men dere har ingen del eller rett eller minne i Jerusalem.
Jeg svarte dem og sa: Himmelens Gud vil gi oss fremgang. Vi, hans tjenere, vil begynne å bygge. Men dere har ingen del, rett eller minner i Jerusalem.
Da svarte jeg dem og sa: «Himmelens Gud, han vil gi oss fremgang. Derfor, vi hans tjenere, vil reise oss og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.»
Da svarte jeg dem: «Himmelens Gud vil sørge for vår fremgang, og derfor skal vi, hans tjenere, reise oss og bygge. Men dere har verken andel, rett eller et minnesmerke i Jerusalem.»
Da svarte jeg dem og sa: «Himmelens Gud, han vil gi oss fremgang. Derfor, vi hans tjenere, vil reise oss og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.»
Da svarte jeg dem og sa: "Himmelens Gud, han vil gi oss fremgang, derfor vil vi, hans tjenere, stå opp og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem."
I answered them, saying, "The God of heaven will give us success. We, his servants, will arise and build. But as for you, you have no share, no legal claim or historic right in Jerusalem."
Da svarte jeg dem og sa til dem: Himmelens Gud, han vil få oss til å lykkes, derfor, vi hans tjenere, vil stå opp og bygge; men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.
Da svarede jeg dem og sagde til dem: Gud i Himmelen, han skal lade det lykkes for os, og vi, hans Tjenere, vi ville gjøre os rede og bygge; men I have ikke Deel eller Ret eller Ihukommelse i Jerusalem.
Then answered I them, and said unto them, The God of heaven, he will prosper us; therefore we his servants will arise and build: but ye have no portion, nor right, nor memorial, in Jerusalem.
Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud, han vil gi oss framgang; derfor vil vi, hans tjenere, reise oss og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minner i Jerusalem.
Then I answered them and said to them, The God of heaven will prosper us; therefore we his servants will arise and build; but you have no portion, nor right, nor memorial in Jerusalem.
Da svarte jeg dem og sa til dem: Himmelens Gud, han vil gi oss framgang; derfor vil vi, hans tjenere, stå opp og bygge: men dere har ingen del, ingen rett og ingen minne i Jerusalem.
Jeg svarte dem: 'Himmelens Gud vil gi oss framgang, og vi hans tjenere skal stå opp og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.'
Da svarte jeg dem og sa til dem: Himmelens Gud, han vil gi oss fremgang; derfor vil vi, hans tjenere, reise oss og bygge: men dere har ingen del, ingen rett eller minne i Jerusalem.
Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil hjelpe oss; derfor vil vi hans tjenere begynne å bygge: men dere har ingen del eller rett eller krav i Jerusalem.
Then answered I them, and sayde: The God of heauen shal cause vs to prospere: for we his seruauntes are gotten vp, & are buyldinge. As for you, ye haue no porcio ner right, ner remembraunce in Ierusale.
Then answered I them, and sayd to them, The God of heauen, he will prosper vs, and we his seruants will rise vp and buylde: but as for you, ye haue no portion nor right, nor memoriall in Ierusalem.
Then aunswered I them, and sayde: The God of heauen, he it is that hath graunted vs prosperitie, and we his seruauntes will get vp and buylde: As for you, ye haue no portion, nor right, nor remembraunce in Hierusalem. The number of them that buylded the walles.
Then answered I them, and said unto them, The God of heaven, he will prosper us; therefore we his servants will arise and build: but ye have no portion, nor right, nor memorial, in Jerusalem.
Then answered I them, and said to them, The God of heaven, he will prosper us; therefore we his servants will arise and build: but you have no portion, nor right, nor memorial, in Jerusalem.
And I return them word, and say to them, `The God of the heavens -- He doth give prosperity to us, and we His servants rise and have built; and to you there is no portion, and right, and memorial in Jerusalem.'
Then answered I them, and said unto them, The God of heaven, he will prosper us; therefore we his servants will arise and build: but ye have no portion, nor right, nor memorial, in Jerusalem.
Then answered I them, and said unto them, The God of heaven, he will prosper us; therefore we his servants will arise and build: but ye have no portion, nor right, nor memorial, in Jerusalem.
Then answering them I said, The God of heaven, he will be our help; so we his servants will go on with our building: but you have no part or right or any name in Jerusalem.
Then answered I them, and said to them, "The God of heaven will prosper us. Therefore we, his servants, will arise and build; but you have no portion, nor right, nor memorial, in Jerusalem."
I responded to them by saying,“The God of heaven will prosper us. We his servants will start the rebuilding. But you have no just or ancient right in Jerusalem.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
17Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
18Så fortalte jeg dem hvordan min Guds gode hånd hadde vært over meg, og også om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge. Og de styrket hendene sine for dette gode arbeidet.
19Men da Sanballat horonitten, Tobia tjeneren, ammonitten, og Geshem araberen hørte det, lo de oss til skamme og foraktet oss og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
8La det bli kjent for kongen at vi dro inn i provinsen Juda, til huset til den store Gud. Det bygges med store steinblokker, og tømmerbjelker legges inn i murene. Arbeidet skrider raskt fram og lykkes under deres hånd.
9Da spurte vi disse eldste og sa til dem: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre disse murene?
10Vi spurte også om navnene deres for å kunne melde fra til deg, så vi kunne skrive opp navnene på mennene som var de fremste blant dem.
11Da gav de oss dette svaret: Vi er tjenere for himmelens og jordens Gud, og vi bygger det huset som ble bygd for mange år siden, som en stor konge i Israel bygde og reiste.
2Da sto Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Josva, sønn av Josadak, fram og begynte å bygge Guds hus i Jerusalem. Sammen med dem var Guds profeter og hjalp dem.
3På samme tid kom Tatnai, stattholderen i landet på den andre siden av elven, Sjetar-Bosnai og deres medarbeidere til dem og sa: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre dette murverket?
4Da sa vi til dem: Hva heter de mennene som reiser denne bygningen?
1Men da Sanballat hørte at vi holdt på å bygge muren, ble han rasende og svært opprørt, og han spottet jødene.
2Han sa foran sine brødre og Samarias hær: Hva er det disse svake jødene driver med? Skal de befeste seg? Skal de ofre? Skal de bli ferdige på én dag? Skal de gjenreise steinene av haugene med ruiner og rusk, som er brent?
14Jeg så meg om, sto fram og sa til stormennene, lederne og resten av folket: Vær ikke redde for dem! Husk Herren, han som er stor og fryktinngytende, og kjemp for brødrene deres, sønnene og døtrene deres, konene og husene deres.
15Da våre fiender hørte at vi hadde fått vite det, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
1Da Juda og Benjamins motstandere fikk høre at de som var kommet tilbake fra fangenskapet, bygde tempelet for Herren, Israels Gud,
2kom de til Serubabel og til overhodene for familiene og sa til dem: La oss bygge sammen med dere, for vi søker deres Gud slik dere gjør; vi har ofret til ham siden Esarhaddon, kongen av Assur, førte oss hit.
3Men Serubabel, Jesjua og de andre overhodene for Israels familier sa til dem: Dere har ingen del med oss i å bygge et hus for vår Gud; vi skal selv, sammen, bygge for Herren, Israels Gud, slik kong Kyros av Persia har pålagt oss.
19Jeg sa til stormennene, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt utover muren, langt fra hverandre.
20På det stedet dere hører lyden av hornet, samle dere der hos oss. Vår Gud skal kjempe for oss.
6Så bygde vi muren, og hele muren ble sammenføyd opp til halv høyde, for folket hadde hjerte for arbeidet.
7Men da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble gjenreist, og at bruddene begynte å tettes, ble de svært rasende.
16Vi gjør kongen kjent med at hvis denne byen blir bygd opp igjen og murene reist, vil du ikke ha noen del på denne siden av elven.
16Jeg fortsatte også arbeidet på denne muren; vi kjøpte ikke noe land, og alle mine tjenere var samlet der til arbeidet.
1Det hendte at da Sanballat og Tobia og Gesjem araberen og resten av våre fiender fikk høre at jeg hadde bygd muren, og at det ikke var noen åpning igjen i den (selv om jeg på den tiden ennå ikke hadde satt inn dørene i portene),
2da sendte Sanballat og Gesjem til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten. De tenkte å gjøre meg ondt.
3Men jeg sendte bud til dem og sa: Jeg holder på med et stort arbeid og kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stoppe mens jeg forlater det og kommer ned til dere?
9For vi var treller; likevel har vår Gud ikke forlatt oss i vår trelldom, men latt sin miskunnhet nå oss for perserkongenes øyne, for å gi oss ny livskraft, reise vår Guds hus, utbedre dets ødeleggelser og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
7La arbeidet på dette Guds hus være i fred. La jødenes stattholder og jødenes eldste bygge dette Guds hus på dets sted.
9Likevel ba vi til vår Gud, og vi satte ut vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
10Juda sa: Kraften hos dem som bærer byrder, svikter, og det er mye rusk; vi makter ikke å bygge muren.
11Våre fiender sa: De skal verken vite eller se noe før vi er midt iblant dem og dreper dem og stanser arbeidet.
12Da jødene som bodde nær dem, kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder der dere vender dere, vil de falle over dere.
16Da alle fiendene våre hørte det, og alle folkene rundt oss så det, ble de svært nedslåtte, for de forsto at dette arbeidet var gjort av vår Gud.
5Da sto familieoverhodene for Juda og Benjamin, prestene og levittene opp, sammen med alle dem som Gud hadde vakt ånden hos, for å dra opp og bygge Herrens hus som er i Jerusalem.
12La kongen vite at jødene som kom opp fra deg til oss, har kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og onde byen, de har satt opp murene og lagt grunnvollene.
13La det nå være kjent for kongen at hvis denne byen blir bygd opp og murene reist på nytt, vil de ikke betale toll, skatt og avgift, og dermed vil du skade kongenes inntekter.
3De sa til meg: Resten, de som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent opp.
8Jeg sa til dem: Vi har etter evne kjøpt fri våre jødiske brødre som var solgt til hedningene. Vil dere nå selge deres egne brødre, og skal de så bli solgt til oss? Da tidde de og hadde ikke noe å svare.
10Da Sanballat horonitten og Tobia tjeneren, ammonitten, hørte dette, ble de svært opprørt over at det var kommet en mann for å søke det som var til beste for Israels barn.
4Da sa kongen til meg: Hva ber du om? Da ba jeg til Himmelens Gud.
5Og jeg sa til kongen: Om det behager kongen, og hvis din tjener har funnet velvilje hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen.
3Hvem blant dere som hører til hans folk? Må hans Gud være med ham! Han skal dra opp til Jerusalem i Juda og bygge Herrens, Israels Guds, hus – han er Gud – som er i Jerusalem.
14Min Gud, tenk på Tobia og Sanballat etter disse gjerningene deres, og på profetinnen Noadja og de andre profetene som ville skremme meg.
4Reis deg; for dette er din sak. Vi skal også være med deg. Vær modig og gjør det.
22For jeg skammet meg over å be kongen om en avdeling soldater og ryttere til å hjelpe oss mot fienden underveis, for vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans makt og vrede er over alle som forlater ham.
4Men vær sterk, Serubabel, sier Herren; vær sterk, Josva, Josadaks sønn, øverstepresten; vær sterke, alle dere i landet, sier Herren, og arbeid! For jeg er med dere, sier Herren, Allhærs Gud.
6I det sto det skrevet: Blant hedningene går det rykter, og Gesjem sier det, at du og jødene planlegger opprør. Derfor bygger du muren, for at du skal bli deres konge, slik det sies.
9For de prøvde alle å skremme oss og sa: Hendene deres blir for svake til arbeidet, så det ikke blir fullført. Men nå, Gud, styrk hendene mine!
4Hør, vår Gud, for vi er foraktet. La deres spott ramme deres eget hode, og gi dem som bytte i et land i fangenskap.