1 Mosebok 15:2

Norsk KJV Aug 2025

Abram sa: Herre Gud, hva vil du gi meg? Jeg går her uten barn, og husholderen i mitt hus er denne Elieser fra Damaskus.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 25:21 : 21 Isak ba inntrengende til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn.
  • Apg 7:5 : 5 Han gav ham ingen arv i det, ikke engang en plass å sette foten, men lovte å gi det til ham som eiendom og til hans etterkommere etter ham, enda han ikke hadde noe barn.
  • 1 Mos 12:1-3 : 1 Herren hadde sagt til Abram: Dra ut fra landet ditt, fra slekten din og fra din fars hus, til det landet som jeg vil vise deg. 2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort, og du skal bli til velsignelse. 3 Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne; og i deg skal alle jordens slekter velsignes.
  • 1 Mos 24:2 : 2 Abraham sa til sin eldste tjener i huset, han som hadde tilsyn med alt han eide: Legg, jeg ber deg, hånden din under låret mitt,
  • 1 Mos 24:10 : 10 Tjeneren tok ti kameler av sin herres kameler og dro av sted, for han hadde fått ansvar for all sin herres eiendom. Han brøt opp og dro til Mesopotamia, til byen Nakor.
  • 1 Mos 30:1-2 : 1 Da Rakel så at hun ikke hadde født Jakob noen barn, misunte hun sin søster. Hun sa til Jakob: Gi meg barn, ellers dør jeg. 2 Da ble Jakob harm på Rakel og sa: Er jeg i Guds sted, han som har holdt livets frukt tilbake for deg?
  • 1 Mos 39:4-6 : 4 Josef fant velvilje i hans øyne og tjente ham. Han satte ham over huset sitt, og alt han eide overlot han til ham. 5 Fra den tid han satte ham over huset og over alt han eide, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld. Herrens velsignelse hvilte over alt han hadde, både i huset og på marken. 6 Han overlot alt han eide til Josef og brydde seg ikke om noe av det han hadde, annet enn maten han selv spiste. Josef var velskapt og vakker å se på.
  • 1 Mos 39:9 : 9 'I dette huset er ingen større enn jeg. Han har ikke holdt noe tilbake for meg, bortsett fra deg, fordi du er hans kone. Hvordan skulle jeg da kunne gjøre en så stor ondskap og synde mot Gud?'
  • 1 Mos 43:19 : 19 De gikk bort til hushovmesteren i Josefs hus og snakket med ham ved døren til huset.
  • 1 Mos 44:1 : 1 Og han befalte hushovmesteren i huset sitt: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i åpningen på sekken hans.
  • 1 Sam 1:11 : 11 Hun avla et løfte og sa: Å, Herren, hærskarenes Gud! Hvis du virkelig vil se til din tjenestekvinnes nød og huske meg og ikke glemme din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og ingen kniv skal røre hans hode.
  • Sal 127:3 : 3 Se, barn er en arv fra Herren, frukten av mors liv er hans lønn.
  • Ordsp 13:12 : 12 Utsatt håp gjør hjertet sykt, men når ønsket kommer, er det et livets tre.
  • Ordsp 17:2 : 2 En klok tjener får herredømme over en sønn som volder skam, og får del i arven sammen med brødrene.
  • Jes 56:5 : 5 Til dem vil jeg i mitt hus og innenfor mine murer gi et minnesmerke og et navn, bedre enn det sønner og døtre kan gi; jeg vil gi dem et evig navn som ikke skal utslettes.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    3Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en som er født i mitt hus, er min arving.

    4Da kom Herrens ord til ham: Denne skal ikke bli din arving; men en som kommer fra ditt eget legeme, skal bli din arving.

    5Så førte han ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem. Og han sa til ham: Slik skal dine etterkommere være.

  • 1Etter dette kom Herrens ord til Abram i et syn: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold, og din meget store lønn.

  • 77%

    7Han sa til ham: Jeg er Herren som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet til arv.

    8Han sa: Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg skal få det i arv?

  • 74%

    1Nå hadde Sarai, Abrams kone, ikke født ham noen barn; men hun hadde en egyptisk slavekvinne som het Hagar.

    2Sarai sa til Abram: Se, Herren har hindret meg i å føde. Jeg ber deg, gå inn til min slavekvinne; kanskje kan jeg få barn ved henne. Og Abram hørte på Sarai.

  • 36Og Sara, min herres hustru, fødte en sønn for min herre da hun var gammel, og til ham har han gitt alt han eier.

  • 17Reis deg, vandre gjennom landet, i hele dets lengde og bredde; for jeg vil gi det til deg.

  • 1Herren hadde sagt til Abram: Dra ut fra landet ditt, fra slekten din og fra din fars hus, til det landet som jeg vil vise deg.

  • 73%

    14Herren sa til Abram, etter at Lot hadde skilt lag med ham: Løft nå blikket og se fra stedet der du er, mot nord og sør og øst og vest.

    15For hele landet som du ser, vil jeg gi deg og din ætt til evig tid.

  • 7Herren, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra landet min slekt, som talte til meg og sverget for meg og sa: Til din ætt vil jeg gi dette landet—han skal sende sin engel foran deg, og du skal hente en hustru til min sønn derfra.

  • 72%

    18Og Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael få leve for ditt ansikt!

    19Da sa Gud: Sannelig, Sara, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt, med hans etterkommere etter ham.

  • 34Han sa: Jeg er Abrahams tjener.

  • 7Da åpenbarte Herren seg for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet. Der bygde han et alter for Herren, som hadde åpenbart seg for ham.

  • 72%

    21Kongen i Sodoma sa til Abram: Gi meg menneskene, så kan du ta godset.

    22Men Abram sa til kongen i Sodoma: Jeg har løftet min hånd til HERREN, Gud, Den høyeste, himmelens og jordens eier,

    23at jeg ikke vil ta noe som er ditt, ikke så mye som en tråd eller en skorem, for at du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik.

  • 2Abraham sa til sin eldste tjener i huset, han som hadde tilsyn med alt han eide: Legg, jeg ber deg, hånden din under låret mitt,

  • 72%

    1Da Abram var nittini år, viste Herren seg for ham og sa: Jeg er Gud den Allmektige. Vandre for mitt ansikt og vær helhjertet.

    2Jeg vil gjøre min pakt mellom meg og deg, og jeg vil gjøre deg overmåte tallrik.

  • 12Og han sa: Herre, min herre Abrahams Gud, jeg ber deg: La det lykkes for meg i dag, og vis godhet mot min herre Abraham.

  • 18Den samme dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: Til din ætt har jeg gitt dette landet, fra Egypterelven til den store elven, Eufrat:

  • 19Han velsignet ham og sa: Velsignet være Abram av Gud, Den høyeste, himmelens og jordens eier.

  • 13Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde, jeg som er gammel?

  • 4Se, min pakt er med deg, og du skal bli far til mange folkeslag.

  • 18Siden Abraham jo skal bli et stort og mektig folk, og alle folkeslag på jorden skal velsignes i ham?

  • 5Tjeneren sa til ham: Kanskje vil ikke kvinnen være villig til å følge meg til dette landet. Skal jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?

  • 40Han sa til meg: Herren, som jeg vandrer for, vil sende sin engel med deg og la din vei lykkes, og du skal hente en hustru til min sønn av min slekt og av min fars hus.

  • 16og sa: Ved meg selv har jeg sverget, sier Herren: Fordi du har gjort dette og ikke holdt tilbake din sønn, din eneste,

  • 5Da sa Sarai til Abram: Den uretten jeg lider, får du ta ansvaret for. Jeg har gitt min slavekvinne i din favn, og da hun så at hun var blitt med barn, ser hun ned på meg. Herren skal dømme mellom meg og deg.

  • 27Og han sa: Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin troskap fra min herre. Jeg var på veien, og Herren ledet meg til huset til min herres slekt.

  • 27Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt meg den dristighet å tale til Herren, jeg som bare er støv og aske.