1 Mosebok 21:11
Dette ble svært tungt for Abraham på grunn av sønnen.
Dette ble svært tungt for Abraham på grunn av sønnen.
Dette syntes Abraham var svært vondt for sønnens skyld.
Dette gjorde Abraham svært vondt for sønnens skyld.
Og dette ordet var svært tungt i Abrahams øyne på grunn av hans sønn.
Dette gjorde Abraham veldig trist, fordi det handlet om hans sønn.
Dette ordet plaget Abraham svært, på grunn av hans sønn.
Og dette var meget smertefullt i Abrahams øyne på grunn av hans sønn.
Dette gjorde Abraham svært bedrøvet på grunn av sønnen sin.
Dette gjorde Abraham meget vondt på grunn av sin sønn.
Og dette gjorde Abraham veldig bedrøvet på grunn av sin sønn.
Og dette gjorde Abraham stort vondt på grunn av sin sønn.
Og dette gjorde Abraham veldig bedrøvet på grunn av sin sønn.
Dette var veldig ubehagelig for Abraham på grunn av hans sønn.
The matter distressed Abraham greatly because it concerned his son.
Dette gjorde Abraham svært opprørt på grunn av sin sønn.
Og det Ord behagede Abraham saare ilde for hans Søns Skyld.
And the thing was very grievous in Abraham's sight because of his son.
Og dette var svært tungt for Abraham på grunn av hans sønn.
And the matter was very grievous in Abraham’s sight because of his son.
Dette var svært tungt for Abraham på grunn av sønnen hans.
Dette plaget Abraham svært på grunn av sin sønn.
Og dette var svært tungt for Abraham på grunn av hans sønn.
Og dette var en stor sorg for Abraham på grunn av hans sønn.
But the wordes semed verey greavous in Abrahams syghte because of his sonne.
This worde displeased Abraham sore, because of his sonne.
And this thing was very grieuous in Abrahams sight, because of his sonne.
And this saying was very greeuous in Abrahams sight, because of his sonne.
And the thing was very grievous in Abraham's sight because of his son.
The thing was very grievous in Abraham's sight on account of his son.
And the thing is very wrong in the eyes of Abraham, for his son's sake;
And the thing was very grievous in Abraham's sight on account of his son.
And the thing was very grievous in Abraham's sight on account of his son.
And this was a great grief to Abraham because of his son.
The thing was very grievous in Abraham's sight on account of his son.
Sarah’s demand displeased Abraham greatly because Ishmael was his son.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Men Gud sa til Abraham: Ta det ikke tungt på grunn av gutten og din slavekvinne. Gjør alt det Sara sier til deg, lytt til hennes røst, for i Isak skal din ætt kalles.
13Også av slavekvinnens sønn vil jeg gjøre et folk, fordi han er ditt avkom.
9Men Sara så at sønnen til Hagar, egypteren, hun som hadde født Abraham en sønn, spottet.
10Da sa hun til Abraham: Driv bort denne slavekvinnen og sønnen hennes, for denne slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn, med Isak.
35De ble til stor sorg for Isak og Rebekka.
9De kom til stedet Gud hadde sagt ham. Abraham bygde et alter der, la veden i orden, bandt Isak, sønnen sin, og la ham på alteret oppå veden.
10Så rakte Abraham ut hånden og tok kniven for å slakte sin sønn.
20Og Herren sa: Ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er svært grov.
16Så gikk hun og satte seg et stykke borte, et bueskudd unna, for hun sa: La meg ikke se at gutten dør. Der hun satt, tvers overfor ham, hevet hun stemmen og gråt.
17Da hørte Gud gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt gutten der han er.
12Han sa: Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har holdt tilbake din sønn, din eneste, for meg.
13Abraham løftet blikket og så, og se: bak ham var det en vær som satt fast i krattet med hornene. Abraham gikk bort, tok væren og bar den fram som brennoffer i stedet for sin sønn.
18Og Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael få leve for ditt ansikt!
5Da sa Sarai til Abram: Den uretten jeg lider, får du ta ansvaret for. Jeg har gitt min slavekvinne i din favn, og da hun så at hun var blitt med barn, ser hun ned på meg. Herren skal dømme mellom meg og deg.
6Abram sa til Sarai: Se, din slavekvinne er i din hånd; gjør med henne som du finner for godt. Da Sarai behandlet henne hardt, flyktet hun fra henne.
2Han sa: Ta nå sønnen din, din eneste, Isak, som du elsker, og gå til Moria-landet. Der skal du ofre ham som brennoffer på et av fjellene som jeg skal vise deg.
16og sa: Ved meg selv har jeg sverget, sier Herren: Fordi du har gjort dette og ikke holdt tilbake din sønn, din eneste,
2For Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn i hans høye alder, på den tiden Gud hadde fastsatt.
3Abraham ga sønnen som var født ham, han som Sara hadde født, navnet Isak.
12Dette er slektshistorien til Ismael, Abrahams sønn, som Hagar, egypterkvinnen, Saras trellkvinne, fødte Abraham:
30Men hva sier Skriften? Driv ut slavekvinnen og hennes sønn, for slavekvinnenes sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn.
5Abraham var hundre år gammel da sønnen hans, Isak, ble født.
22For det står skrevet at Abraham hadde to sønner, én med en slavekvinne og én med en fri kvinne.
6Abraham sa til ham: Vokt deg vel så du ikke fører min sønn dit tilbake.
17Ved tro, da Abraham ble satt på prøve, bar han fram Isak som offer; ja, han som hadde fått løftene, bar fram sin enbårne sønn.
18Om ham var det sagt: «I Isak skal din ætt kalles.»
11Og Herrens engel sa til henne: Se, du er med barn og skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Ismael, for Herren har hørt din nød.
23Da tok Abraham sin sønn Ismael, og alle som var født i hans hus, og alle som var kjøpt for hans penger, hver av hankjønn i Abrahams hus, og omskar forhuden på dem samme dag, slik Gud hadde sagt til ham.
15Hagar fødte Abram en sønn. Abram kalte sønnen som Hagar hadde født, Ismael.
3Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en som er født i mitt hus, er min arving.