1 Mosebok 3:4
Da sa slangen til kvinnen: Dere skal slett ikke dø.
Da sa slangen til kvinnen: Dere skal slett ikke dø.
Da sa slangen til kvinnen: Dere skal slett ikke dø.
Da sa slangen til kvinnen: Dere skal slett ikke dø.
Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal slett ikke dø!
Da sa slangen til kvinnen: «Dere vil slett ikke dø!»
Og slangen sa til kvinnen: Dere skal slett ikke dø.
Og slangen sa til kvinnen: Dere skal ikke dø!
Da sa slangen til kvinnen: Dere kommer slett ikke til å dø.
Da sa slangen til kvinnen: "Dere vil slett ikke dø!
Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal slett ikke dø.
Slangen sa til kvinnen: «Dere skal ikke dø.»
Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal slett ikke dø.
Da sa slangen til kvinnen: "Dere vil slett ikke dø.
But the serpent said to the woman, 'You will surely not die.'
Da sa slangen til kvinnen: «Dere kommer slett ikke til å dø!»
Da sagde Slangen til Qvinden: I skulle ikke døe Døden.
And the serpent said unto the woman, Ye shall not surely die:
Men slangen sa til kvinnen: "Dere skal slett ikke dø.
And the serpent said to the woman, You shall not surely die:
Da sa slangen til kvinnen: «Dere vil slett ikke dø.
Men slangen sa til kvinnen: "Dere skal ikke dø.
Da sa slangen til kvinnen: Dere skal slett ikke dø!
Da sa slangen: Dere skal slett ikke dø!
Then sayd the serpent vnto the woman: tush ye shall not dye:
Then saide the serpent vnto the woman: Tush, ye shall not dye the death.
Then the serpent said to the woman, Ye shall not die at all,
And the serpent sayde vnto the woman: ye shall not dye the death.
And the serpent said unto the woman, Ye shall not surely die:
The serpent said to the woman, "You won't surely die,
And the serpent saith unto the woman, `Dying, ye do not die,
And the serpent said unto the woman, Ye shall not surely die:
And the serpent said unto the woman, Ye shall not surely die:
And the snake said, Death will not certainly come to you:
The serpent said to the woman, "You won't surely die,
The serpent said to the woman,“Surely you will not die,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Nå var slangen listigere enn alle markens dyr som Herren Gud hadde gjort. Den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke spise av noe tre i hagen?
2Kvinnen sa til slangen: Vi kan spise av frukten på trærne i hagen,
3men av frukten på treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke spise av det og ikke røre det, ellers dør dere.
5For Gud vet at den dagen dere spiser av det, blir øynene deres åpnet, og dere blir som guder og kjenner godt og ondt.
6Kvinnen så at treet var godt å spise av, tiltalende for øynene, og et tre å ønske seg for å få visdom. Hun tok av frukten og spiste, og hun ga også til mannen sin som var hos henne, og han spiste.
7Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. De sydde sammen fikenblader og gjorde seg forklær.
8De hørte lyden av Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsvinden. Adam og hans hustru gjemte seg for Herren Guds ansikt blant trærne i hagen.
9Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
10Han svarte: Jeg hørte deg i hagen og ble redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.
11Da sa han: Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet som jeg forbød deg å spise av?
12Mannen sa: Kvinnen du satte ved min side, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
13Da sa Herren Gud til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen sa: Slangen lurte meg, og jeg spiste.
14Da sa Herren Gud til slangen: Fordi du har gjort dette, skal du være forbannet mer enn alt fe og mer enn alle markens dyr. På buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine levedager.
15Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, og mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.
16Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møye og din svangerskapssmerte stor; med smerte skal du føde barn. Din lengsel skal stå til din mann, og han skal herske over deg.
17Til Adam sa han: Fordi du hørte på din hustru og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av: Forbannet er jorden for din skyld. Med strev skal du spise av den alle dine levedager.
18Torner og tistler skal den la vokse for deg, og du skal spise markens planter.
19I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt; støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
16Herren Gud ga mannen dette budet: Av hvert tre i hagen kan du spise fritt,
17men av treet med kunnskap om godt og ondt skal du ikke spise; for den dagen du spiser av det, skal du sannelig dø.
21Herren Gud gjorde klær av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem.
22Og Herren Gud sa: Se, mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Nå må han ikke rekke ut hånden og ta også av livets tre og spise og leve til evig tid.
23Derfor sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av.
24Han drev mennesket ut. Øst for Edens hage satte han kjeruber og et flammende sverd som svingte hit og dit for å vokte veien til livets tre.
14Og Adam ble ikke forført, men kvinnen ble forført og falt i overtredelse.
32Til slutt biter den som en slange og stikker som en hoggorm.
9Herren Gud lot av jorden vokse opp hvert tre som er vakkert å se på og godt å spise av; midt i hagen sto livets tre, og dessuten kunnskapens tre om godt og ondt.
9La oss heller ikke sette Kristus på prøve, slik noen av dem gjorde, og ble ødelagt av slangene.
7Gjør du det som er godt, blir du vel tatt imot? Men hvis du ikke gjør det som er godt, ligger synden på lur ved døren; den har lyst på deg, men du skal råde over den.
4Da svarte Satan Herren: Hud for hud! Ja, alt en mann eier, gir han for sitt liv.
11Sannelig biter slangen uten besvergelse; og den som plaprer, er ikke bedre.
23Men Herren sa til ham: Fred være med deg; frykt ikke, du skal ikke dø.
9Vil du fortsatt si til ham som dreper deg: Jeg er en gud? Men du skal være et menneske og ikke Gud i hånden på ham som dreper deg.
4Giften deres er som slangens gift; de er som den døve hoggormen som tetter øret sitt.
51Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Om noen holder fast på mitt ord, skal han aldri se døden.
3Han sa: Kast den på bakken. Han kastet den på bakken, og den ble til en slange; og Moses flyktet for den.
16Han skal suge hoggormgift; hoggormens tunge skal drepe ham.
6Da sendte Herren giftige slanger blant folket; de bet folket, og mange i Israel døde.
4Men kjøtt med livet i seg – det er blodet – skal dere ikke spise.
3Men jeg er redd for at, slik slangen med sin list forførte Eva, så skal tankene deres bli fordervet bort fra den enkle oppriktigheten som er i Kristus.
15Når begjæret har unnfanget, føder det synd; og når synden er fullmoden, fører den til død.
17Vær ikke altfor ond, og vær ikke tåpelig; hvorfor skulle du dø før tiden?