1 Mosebok 3:9
Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: Hvor er du?
Men Gud Herren ropte på mannen og sa til ham: Hvor er du?
Men HERREN Gud ropte på Adam og sa til ham: «Hvor er du?»
Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: «Hvor er du?»
Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
Men HERREN Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
Gud Herren ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: "Hvor er du?"
Da kalte Herren Gud på Adam og sa til ham: «Hvor er du?»
HERREN Gud kalte på Adam og spurte: «Hvor er du?»
Da kalte Herren Gud på Adam og sa til ham: «Hvor er du?»
Men Herren Gud kalte på Adam og sa til ham: "Hvor er du?"
But the LORD God called out to the man and said to him, 'Where are you?'
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: «Hvor er du?»
Og Gud Herren kaldte ad Adam og sagde til ham: Hvor er du?
And the LORD God called unto Adam, and said unto him, Where art thou?
Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: "Hvor er du?"
Then the LORD God called to Adam and said to him, Where are you?
Herren Gud ropte til mannen og sa til ham: «Hvor er du?»
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: "Hvor er du?"
Men Gud Herren ropte på mannen og sa til ham: Hvor er du?
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: Hvor er du?
And the LORde God called Adam and sayd vnto him where art thou?
And ye LORDE God called Adam, and sayde vnto him: Where art thou?
But the Lord God called to the man, and said vnto him, Where art thou?
And the Lorde called Adam, & sayde vnto hym: where art thou?
¶ And the LORD God called unto Adam, and said unto him, Where [art] thou?
Yahweh God called to the man, and said to him, "Where are you?"
And Jehovah God calleth unto the man, and saith to him, `Where `art' thou?'
And Jehovah God called unto the man, and said unto him, Where art thou?
And Jehovah God called unto the man, and said unto him, Where art thou?
And the voice of the Lord God came to the man, saying, Where are you?
Yahweh God called to the man, and said to him, "Where are you?"
But the LORD God called to the man and said to him,“Where are you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5For Gud vet at den dagen dere spiser av det, blir øynene deres åpnet, og dere blir som guder og kjenner godt og ondt.
6Kvinnen så at treet var godt å spise av, tiltalende for øynene, og et tre å ønske seg for å få visdom. Hun tok av frukten og spiste, og hun ga også til mannen sin som var hos henne, og han spiste.
7Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. De sydde sammen fikenblader og gjorde seg forklær.
8De hørte lyden av Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsvinden. Adam og hans hustru gjemte seg for Herren Guds ansikt blant trærne i hagen.
10Han svarte: Jeg hørte deg i hagen og ble redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.
11Da sa han: Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet som jeg forbød deg å spise av?
12Mannen sa: Kvinnen du satte ved min side, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
13Da sa Herren Gud til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen sa: Slangen lurte meg, og jeg spiste.
17Til Adam sa han: Fordi du hørte på din hustru og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av: Forbannet er jorden for din skyld. Med strev skal du spise av den alle dine levedager.
18Torner og tistler skal den la vokse for deg, og du skal spise markens planter.
19I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt; støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
20Adam ga sin hustru navnet Eva, fordi hun var mor til alle som lever.
21Herren Gud gjorde klær av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem.
22Og Herren Gud sa: Se, mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Nå må han ikke rekke ut hånden og ta også av livets tre og spise og leve til evig tid.
23Derfor sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av.
24Han drev mennesket ut. Øst for Edens hage satte han kjeruber og et flammende sverd som svingte hit og dit for å vokte veien til livets tre.
15Herren Gud tok mannen og satte ham i Edens hage for å dyrke og passe den.
16Herren Gud ga mannen dette budet: Av hvert tre i hagen kan du spise fritt,
8Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
9Herren Gud lot av jorden vokse opp hvert tre som er vakkert å se på og godt å spise av; midt i hagen sto livets tre, og dessuten kunnskapens tre om godt og ondt.
1Nå var slangen listigere enn alle markens dyr som Herren Gud hadde gjort. Den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke spise av noe tre i hagen?
2Kvinnen sa til slangen: Vi kan spise av frukten på trærne i hagen,
3men av frukten på treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke spise av det og ikke røre det, ellers dør dere.
9Da sa Herren til Kain: Hvor er din bror Abel? Han svarte: Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?
10Han sa: Hva er det du har gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
4Da HERREN så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham ut fra busken og sa: Moses, Moses! Han svarte: Her er jeg.
7Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Fra å streife omkring på jorden og vandre fram og tilbake på den.
25De var begge nakne, mannen og hans hustru, og de skammet seg ikke.
19Så formet Herren Gud av jorden alle markens dyr og alle himmelens fugler. Han førte dem til Adam for å se hva han ville kalle dem, og det Adam kalte hvert levende vesen, det ble dets navn.
16Da ropte Eli på Samuel og sa: Samuel, sønnen min! Han svarte: Her er jeg.
14Se, i dag driver du meg bort fra jorden; bort fra ditt ansikt skal jeg skjules. Jeg blir en flyktning og en fredløs på jorden, og hver den som finner meg, kommer til å slå meg i hjel.
2Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Fra å fare omkring på jorden, fra å vandre fram og tilbake på den.
17Da sa Herren: Skal jeg skjule for Abraham hva jeg vil gjøre?
15En mann fant ham der mens han vandret ute på marken, og mannen spurte ham: "Hva leter du etter?"
6Herren sa til Kain: Hvorfor er du sint, og hvorfor er du så nedslått?
11Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! Han svarte: Her er jeg.
33Hvis jeg skjulte mine overtredelser som Adam, ved å gjemme min skyld i mitt bryst;
21Da lot Herren Gud en dyp søvn falle over Adam, og han sov. Han tok et av hans ribbein og lukket igjen kjøttet på stedet.
1Dette er Adams slektsbok. Den dagen Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds liknelse.
4Da ropte Herren på Samuel, og han svarte: Her er jeg.
23Da sa Adam: Nå er dette bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.
16Så gikk Kain bort fra Herrens nærvær og bosatte seg i landet Nod, øst for Eden.
8Herren ropte på Samuel for tredje gang. Han sto opp, gikk til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Da skjønte Eli at Herren hadde ropt på gutten.
2Gud så ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det var noen som forsto, som søkte Gud.
10Da kom Herren og stilte seg der og ropte som de andre gangene: Samuel, Samuel! Da svarte Samuel: Tal, for din tjener hører.