1 Mosebok 30:37

Norsk KJV Aug 2025

Jakob tok seg grønne staver av poppel og av hassel og kastanje. Han flådde striper i dem og lot det hvite som var under barken, komme fram.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 31:9-9 : 9 Slik har Gud tatt buskapen fra deres far og gitt den til meg. 10 Da buskapen kom i brunst, hendte det at jeg løftet blikket og så i en drøm: Hanndyrene som sprang på buskapen var stripete, flekkete og spraglete. 11 Og Guds engel talte til meg i en drøm og sa: «Jakob!» Jeg svarte: «Her er jeg.» 12 Da sa han: «Løft nå blikket og se: Alle hanndyrene som springer på buskapen, er stripete, flekkete og spraglete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.» 13 «Jeg er Gud i Betel, der du salvet støtten og avla et løfte til meg. Stå nå opp, bryt opp fra dette landet og vend tilbake til landet der din slekt bor.»
  • Esek 31:8 : 8 Sedertrærne i Guds hage kunne ikke overskygge ham; sypressene var ikke som hans grener, og platantrærne var ikke som hans kvister; ikke noe tre i Guds hage var hans like i skjønnhet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    38Han la stavene som han hadde flådd, i rennene i vanntrauene, dit flokkene kom for å drikke, så de ble drektige når de kom for å drikke.

    39Flokkene ble drektige foran stavene og fikk avkom som var stripete, flekkete og spraglete.

    40Jakob skilte også lammene ut og vendte flokkenes ansikt mot de stripete og mot alle de brune i Labans flokk. Han holdt sine egne flokker for seg selv og lot dem ikke blande seg med Labans buskap.

    41Hver gang de sterke dyrene ble drektige, la Jakob stavene framfor øynene på dyrene i rennene, så de ble drektige ved stavene.

    42Men når dyrene var svake, la han ikke stavene ned. Slik ble de svakere Labans, og de sterkere Jakobs.

  • 78%

    32Jeg skal i dag gå gjennom hele småfeet ditt og skille ut derfra alle de flekkete og spraglete dyrene, og alle de brune blant sauene, og de spraglete og flekkete blant geitene. Slike dyr skal være min lønn.

    33Slik skal min rettferdighet vitne for meg siden, når du kommer for å se på lønnen min for dine øyne: Hvert dyr som ikke er flekkete og spraglete blant geitene og brunt blant sauene, det skal regnes som stjålet av meg.

    34Laban sa: Ja, la det bli som du sier.

    35Den dagen skilte han ut alle bukkene som var stripete og flekkete, og alle geitene som var flekkete og spraglete, og hver som hadde noe hvitt på seg, og alle de brune blant sauene, og gav dem i hendene på sønnene sine.

    36Han satte tre dagsreiser mellom seg og Jakob, og Jakob gjette resten av Labans flokker.

  • 12Da sa han: «Løft nå blikket og se: Alle hanndyrene som springer på buskapen, er stripete, flekkete og spraglete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.»

  • 73%

    8Sa han: «De flekkete skal være din lønn», så fikk hele buskapen flekker; og sa han: «De stripete skal være din lønn», så fikk hele buskapen striper.

    9Slik har Gud tatt buskapen fra deres far og gitt den til meg.

    10Da buskapen kom i brunst, hendte det at jeg løftet blikket og så i en drøm: Hanndyrene som sprang på buskapen var stripete, flekkete og spraglete.

  • 69%

    18og han førte bort all buskapen sin og alt han hadde vunnet, buskapen han hadde skaffet seg i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i Kanaans land.

    19Mens Laban var borte for å klippe sauene sine, stjal Rakel husgudene som tilhørte hennes far.

    20Jakob stakk av uten at Laban araméeren merket det; han fortalte ham ikke at han rømte.

  • 69%

    9Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med farens sauer, for hun passet dem.

    10Da Jakob så Rakel, datter av Laban, sin mors bror, og sauene hans, gikk han bort, rullet steinen fra brønnhullet og vannet flokken til Laban, sin mors bror.

  • 4Jakob sendte bud og kalte Rakel og Lea ut på marken til buskapen sin,

  • 68%

    32Men den du finner gudene dine hos, skal ikke få leve. Foran våre brødre, undersøk nøye hva som er ditt hos meg, og ta det med deg.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.

    33Så gikk Laban inn i Jakobs telt, og inn i Leas telt, og inn i teltene til de to tjenestekvinnene, men han fant dem ikke. Da gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.

    34Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelens sal og satt seg på dem. Laban gjennomsøkte hele teltet, men fant dem ikke.

  • 25Da nådde Laban Jakob igjen. Jakob hadde slått opp teltet i fjellet, og Laban og hans brødre slo leir i Gilead-fjellet.

  • 51Laban sa til Jakob: «Se denne røysen og se denne støtten som jeg har satt mellom meg og deg.

  • 67%

    36Da ble Jakob vred og tok Laban hardt i rette. Han sa til Laban: «Hva er min skyld? Hva er min synd, siden du har forfulgt meg så heftig?

    37Når du nå har gjennomsøkt alle mine eiendeler, hva av husets eiendeler har du funnet? Sett det her fram for mine og dine brødre, så de kan dømme mellom oss to.

  • 67%

    1Han hørte Labans sønner si: Jakob har tatt alt som var vår fars, og av det som var vår fars har han skaffet seg all denne rikdommen.

    2Og Jakob la merke til Labans ansikt; se, det var ikke som før mot ham.

  • 7og værskinn som er farget rødt, og takasskinn, og akasiatrevirke,

  • 4Han laget bærestenger av akasietre og overtrakk dem med gull.

  • 67%

    7Og Moses la stavene fram for Herren i vitnesbyrdets telt.

    8Dagen etter gikk Moses inn i vitnesbyrdets telt. Og se, Arons stav for Levis hus hadde fått skudd, satt knopper, blomstret og bar mandler.

    9Moses bar alle stavene ut fra Herren til alle israelittene. De så på dem, og hver tok sin stav.

  • 31Han laget tverrstenger av akasietre: fem til plankene på den ene siden av tabernaklet,

  • 47Laban kalte den Jegar-Sahaduta, men Jakob kalte den Galeed.

  • 28Han laget bærestengene av akasietre og overtrakk dem med gull.

  • 4De ga Jakob alle de fremmede gudene de hadde i hendene, og alle øredobbene de hadde i ørene. Jakob gjemte dem under eika ved Sikem.

  • 2Han så seg omkring, og se, en brønn på marken, og tre saueflokker lå ved den. Fra den brønnen vannet de flokkene, og en stor stein lå over brønnhullet.