1 Mosebok 29:2
Han så seg omkring, og se, en brønn på marken, og tre saueflokker lå ved den. Fra den brønnen vannet de flokkene, og en stor stein lå over brønnhullet.
Han så seg omkring, og se, en brønn på marken, og tre saueflokker lå ved den. Fra den brønnen vannet de flokkene, og en stor stein lå over brønnhullet.
Da fikk han se en brønn ute på marken, og se, der lå tre flokker med småfe ved den; for fra den brønnen vannet de flokkene. Og steinen over brønnens åpning var stor.
Han fikk øye på en brønn ute på marken, og se: Der lå tre saueflokker ved den. For fra denne brønnen vannet de flokkene, og steinen over brønnens åpning var stor.
Og han så seg om, og se, det var en brønn ute på marken, og se, tre flokker med småfe lå ved den. For av den brønnen vannet de flokkene, og det lå en stor stein over brønnens åpning.
Han så en brønn på marken og tre flokker med sauer som hvilte ved siden av den, for det var fra brønnen de fikk vann til flokkene. Stenen som dekket brønnen, var stor.
Da så han en brønn på marken, og se, det lå tre flokker med sauer ved den, for fra denne brønnen vannet de flokkene. En stor stein lå over brønnens åpning.
Og han så, og se, det var en brønn i marken, og der lå det tre flokker med sauer ved den; for de vannet sauene fra den brønnen, og en stor stein var lagt på brønnens åpning.
Der oppdaget han en brønn på marken, og det lå tre saueflokker rundt den. De skulle vannes fra denne brønnen, men en stor stein dekket åpningen.
Og han så en brønn på marken, og der lå tre saueflokker som hvilte ved den, for det var fra denne brønnen flokkene fikk vann. Og en stor stein lå over brønnens åpning.
Og han så seg omkring, og der var det en brønn ute på marken, og se, tre flokker med sauer lå ved den. For fra denne brønnen ga de flokkene vann, og en stor stein lå over brønnåpningen.
Og han så, og se, der var en brønn på marken, og se, tre sauflokker lå ved den; for fra den brønnen vann de sauene, og en stor stein lå over brønnens munning.
Og han så seg omkring, og der var det en brønn ute på marken, og se, tre flokker med sauer lå ved den. For fra denne brønnen ga de flokkene vann, og en stor stein lå over brønnåpningen.
Han så en brønn på marken, og tre saueflokker som lå omkring den, for det var fra denne brønnen flokkene fikk vann. En stor stein lå over brønnens åpning.
He saw a well in the field, and behold, three flocks of sheep were lying beside it because that well was where the flocks were watered. A large stone was over the mouth of the well.
Han så en brønn på marken, og der var det tre flokker med sauer som lå ved den. For fra denne brønnen fikk flokkene vann, men steinen over brønnens åpning var stor.
Og han saae, og see, der var en Brønd paa Marken, og see, der vare tre Faarehjorde, som laae ved den, thi de skulde vande Hjordene af den samme Brønd, og (der laae) en stor Steen over Hullet paa Brønden.
And he looked, and behold a well in the field, and, lo, there were three flocks of sheep lying by it; for out of that well they watered the flocks: and a great stone was upon the well's mouth.
Han så opp og fikk øye på en brønn på marken, og der lå tre flokker med sauer ved siden av den; for fra denne brønnen vannet de flokkene. En stor stein lå over brønnens åpning.
And he looked and saw a well in the field, and behold, three flocks of sheep were lying by it; for they watered the flocks from that well, and a large stone was on the well's mouth.
Han så, og se, det var en brønn på marken, og tre saueflokker lå omkring den. For fra den brønnen vannet de flokkene. Steinen på brønnens åpning var stor.
Og han så seg omkring, og se, en brønn på marken, og der lå tre flokker med sauer ved den, for fra den brønnen vannet de flokkene. En stor stein lå over brønnens åpning.
Og han så opp og der var det en brønn på marken, og se, tre flokker med sauer lå ved den, for fra den brønnen fikk de vann. Steinen over brønnens åpning var stor.
Og der så han en vannkilde på en mark, og ved siden av den var det tre flokker av sauer, for der vannet de sauene. På åpningen av vannkilden lå det en stor stein.
And as he loked aboute behold there was a well in the feld and.iij. flockes of shepe laye therby (for at that well were the flockes watered) and there laye a great stone at the well mouth
& loked aboute him, and beholde, there was a well in the felde, and ye flockes of shepe therby, for the flockes dranke of the well. And there laye a greate stone at the welles mouth,
And as he looked about, behold there was a well in the field, and lo, three flocks of sheepe lay thereby (for at that well were the flockes watered) & there was a great stone vpon the welles mouth.
And as he loked about, beholde, there was a wel in the field, and loe, three flockes of sheepe lay there by, for at that well were the flockes watered: and there was a great stone vpon the well mouth.
And he looked, and behold a well in the field, and, lo, there [were] three flocks of sheep lying by it; for out of that well they watered the flocks: and a great stone [was] upon the well's mouth.
He looked, and behold, a well in the field, and, behold, three flocks of sheep lying there by it. For out of that well they watered the flocks. The stone on the well's mouth was great.
and he looketh, and lo, a well in the field, and lo, there three droves of a flock crouching by it, for from that well they water the droves, and the great stone `is' on the mouth of the well.
And he looked, and behold, a well in the field, and, lo, three flocks of sheep lying there by it. For out of that well they watered the flocks. And the stone upon the well's mouth was great.
And he looked, and, behold, a well in the field, and, lo, three flocks of sheep lying there by it; for out of that well they watered the flocks: and the stone upon the well's mouth was great.
And there he saw a water-hole in a field, and by the side of it three flocks of sheep, for there they got water for the sheep: and on the mouth of the water-hole there was a great stone.
He looked, and behold, a well in the field, and, behold, three flocks of sheep lying there by it. For out of that well they watered the flocks. The stone on the well's mouth was large.
He saw in the field a well with three flocks of sheep lying beside it, because the flocks were watered from that well. Now a large stone covered the mouth of the well.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Der ble alle flokkene samlet. Da rullet de steinen bort fra brønnhullet, vannet sauene og la steinen tilbake på brønnhullet, der den skulle ligge.
4Jakob sa til dem: Brødre, hvor er dere fra? De svarte: Vi er fra Harran.
6Han sa: Går det bra med ham? De sa: Det går bra med ham. Og se, datteren hans Rakel kommer med sauene.
7Han sa: Se, det er fortsatt høylys dag; det er ikke tiden for å samle buskapen. Gi sauene vann og gå og la dem beite.
8De sa: Det kan vi ikke før alle flokkene er samlet og de har rullet steinen bort fra brønnhullet. Da vanner vi sauene.
9Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med farens sauer, for hun passet dem.
10Da Jakob så Rakel, datter av Laban, sin mors bror, og sauene hans, gikk han bort, rullet steinen fra brønnhullet og vannet flokken til Laban, sin mors bror.
11Og Jakob kysset Rakel, hevet stemmen og gråt.
1Så fortsatte Jakob reisen og kom til landet til Østens folk.
11Han kom til et sted og ble der over natten, for solen var gått ned. Han tok en av steinene på stedet, la den under hodet som pute og la seg til å sove der.
12Han drømte, og se: En stige var reist på jorden, og toppen nådde til himmelen. Og se: Guds engler steg opp og ned på den.
19Isaks tjenere gravde i dalen og fant der en brønn med kildevann.
38Han la stavene som han hadde flådd, i rennene i vanntrauene, dit flokkene kom for å drikke, så de ble drektige når de kom for å drikke.
39Flokkene ble drektige foran stavene og fikk avkom som var stripete, flekkete og spraglete.
12Da sa han: «Løft nå blikket og se: Alle hanndyrene som springer på buskapen, er stripete, flekkete og spraglete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.»
32Samme dag kom Isaks tjenere og fortalte ham om brønnen de hadde gravd. De sa til ham: Vi har funnet vann.
29Rebekka hadde en bror som het Laban. Laban løp ut til mannen ved kilden.
30Da han så ringen og armbåndene på sin søsters hender, og da han hørte sin søster Rebekkas ord: Slik talte mannen til meg—da gikk han ut til mannen, og se, han stod ved kamelene ved kilden.
30Han svarte: Disse sju hunnlammene skal du ta av min hånd, så de kan være et vitnesbyrd for meg på at det er jeg som har gravd denne brønnen.
10Da buskapen kom i brunst, hendte det at jeg løftet blikket og så i en drøm: Hanndyrene som sprang på buskapen var stripete, flekkete og spraglete.
13Se, jeg står her ved vannkilden, og byens døtre kommer ut for å hente vann.
14La det da skje at den unge kvinnen som jeg sier til: Senk krukken din, jeg ber deg, så jeg kan få drikke—og hun sier: Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke—la henne være den du har utsett for din tjener Isak. Ved dette skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.
19Da åpnet Gud øynene hennes, og hun fikk se en brønn med vann. Hun gikk bort, fylte skinnsekken med vann og ga gutten å drikke.
43Se, jeg står ved vannkilden, og det skal skje at når jomfruen kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: Gi meg, jeg ber deg, litt vann av krukken din å drikke,
45Da tok Jakob en stein og satte den opp som en støtte.
46Og Jakob sa til sine brødre: «Sank sammen steiner!» De tok steiner og laget en røys, og de spiste der på røysen.
14Han sa til ham: "Gå, jeg ber deg, og se om det står vel til med brødrene dine og med hjordene, og kom tilbake og gi meg beskjed." Så sendte han ham fra dalen ved Hebron, og han kom til Sikem.
15En mann fant ham der mens han vandret ute på marken, og mannen spurte ham: "Hva leter du etter?"
19De svarte: «En egypter berget oss fra hyrdene, og han hentet også vann for oss og vannet småfeet.»
18Tidlig neste morgen sto Jakob opp, tok steinen han hadde lagt under hodet, satte den opp som en støtte og helte olje over den.
45Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og øste opp. Jeg sa til henne: La meg få drikke, jeg ber deg.
15Alle brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams, hans fars, dager, tettet filisterne igjen og fylte dem med jord.
11Han lot kamelene knele utenfor byen ved en vannkilde ved kveldstid, den tiden kvinnene går ut for å hente vann.
4Jakob sendte bud og kalte Rakel og Lea ut på marken til buskapen sin,
41Hver gang de sterke dyrene ble drektige, la Jakob stavene framfor øynene på dyrene i rennene, så de ble drektige ved stavene.
42Men når dyrene var svake, la han ikke stavene ned. Slik ble de svakere Labans, og de sterkere Jakobs.
29Da sa Jakob til ham: Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan buskapen din har hatt det hos meg.
31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Gjør bare dette for meg, så skal jeg igjen gjete og vokte småfeet ditt:
2Og Jakob la merke til Labans ansikt; se, det var ikke som før mot ham.
16Den unge kvinnen var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og kom opp igjen.
22Han brøt opp derfra og gravde en ny brønn. Om den var det ingen strid, og han kalte den Rehobot og sa: Nå har Herren gitt oss rom, og vi skal bli fruktbare i landet.
36Han satte tre dagsreiser mellom seg og Jakob, og Jakob gjette resten av Labans flokker.