1 Mosebok 26:22
Han brøt opp derfra og gravde en ny brønn. Om den var det ingen strid, og han kalte den Rehobot og sa: Nå har Herren gitt oss rom, og vi skal bli fruktbare i landet.
Han brøt opp derfra og gravde en ny brønn. Om den var det ingen strid, og han kalte den Rehobot og sa: Nå har Herren gitt oss rom, og vi skal bli fruktbare i landet.
Da flyttet han seg derfra og gravde en annen brønn, og om den var det ingen strid. Han kalte den Rehobot og sa: For nå har Herren gitt oss rom, så vi kan bli fruktbare i landet.
Så brøt han opp derfra og gravde en annen brønn. Om den ble det ikke strid, og han kalte den Rehobot. Han sa: «Nå har Herren gitt oss rom, og vi skal bli fruktbare i landet.»
Så brøt han opp derfra og gravde enda en brønn. Om den trettet de ikke. Og han kalte den Rehobot og sa: Nå har HERREN gjort rom for oss, og vi skal bli fruktbare i landet.
Så gravde han videre og fant en annen brønn, og om den tretet de ikke. Han kalte den Rehobot og sa: For nå har Herren gjort rom for oss, og vi skal være fruktbare i landet.
Han flyttet seg derfra og gravde en annen brønn; om den kranglet de ikke. Derfor kalte han den Rehobot, og sa: For nå har Herren gitt oss rom, så vi kan være fruktbare i landet.
Og han fjernet seg derfra og gravde en annen brønn; og for den stridte de ikke; og han kalte navnet på den Rehoboth; og han sa: For nå har HERREN gitt oss rom, og vi skal bli fruktbare i landet.
Han flyttet seg derfra og grov en annen brønn, og om den kranglet de ikke. Derfor kalte han den Rehobot og sa: Nå har Herren skapt rom for oss, så vi kan bli tallrike i landet.
Så brøt han opp derfra og gravde en tredje brønn. Om den kranglet de ikke, så han kalte den Rehobot og sa: «Nå har Herren gitt oss rom, så vi kan trives i landet.»
Han flyttet da videre og gravde en tredje brønn, og om den stred de ikke. Han kalte den Rehobot og sa: For nå har Herren gitt oss rom, og vi skal bli fruktbare i landet.
Deretter flyttet han og gravde en ny brønn; denne ble ikke omstridt, og han kalte den Rehoboth, og sa: «Nå har Herren gjort plass til oss, og vi skal bli fruktbare i landet.»
Han flyttet da videre og gravde en tredje brønn, og om den stred de ikke. Han kalte den Rehobot og sa: For nå har Herren gitt oss rom, og vi skal bli fruktbare i landet.
Så flyttet han derfra og gravde en ny brønn, som det ikke ble kranglet om. Derfor kalte han den Rehobot og sa: "For nå har Herren gitt oss rom, og vi skal være fruktbare i landet."
He moved from there and dug another well, and they did not quarrel over this one. So he named it Rehoboth, and he said, "Now the LORD has given us room, and we will flourish in the land."
Han flyttet seg derfra og gravde en annen brønn, og om den kjempet de ikke. Derfor kalte han den Rehobot og sa: «For nå har Herren gitt oss rom, og vi skal blomstre i landet.»
Da flyttede han derfra og grov en anden Brønd, og de kivede ikke for den, og han kaldte dens Navn Rechoboth og sagde: Thi nu haver Herren gjort Rum for os, og vi ere voxede i Landet.
And he removed from thence, and digd another well; and for that they strove not: and he called the name of it Rehoboth; and he said, For now the LORD hath made room for us, and we shall be fruitful in the land.
Så dro han videre og gravde en ny brønn, og om den kranglet de ikke. Han kalte den Rehobot og sa: For nå har Herren gitt oss rom, og vi skal bli fruktbare i landet.
And he moved from there, and dug another well; and for that they quarreled not: and he called the name of it Rehoboth; and he said, For now the LORD has made room for us, and we shall be fruitful in the land.
Han dro videre derifra og gravde en annen brønn. Den trettet de ikke om. Han kalte den Rehobot, og sa: «For nå har Herren gitt oss rom, og vi skal være fruktbare i landet.»
Han flyttet derfra og gravde en annen brønn, og om den kranglet de ikke. Derfor kalte han den Rehobot og sa: «For nå har Herren gitt oss rom, så vi kan være fruktbare i landet.»
Han flyttet så videre og gravde en ny brønn, og om den kranglet de ikke. Så kalte han den Rehobot, for han sa: Nå har Herren gitt oss plass, så vi kan bli fruktbare i landet.
Da dro han videre og gravde en annen brønn, om hvilken det ikke var noen krangel. Så kalte han den Rehobot, for han sa: Nå har Herren gitt oss rom, og vi vil få fremgang i dette landet.
And than he departed these and dygged a nother well for the which they stroue not: therfore called he it Rehoboth saige: ye LORde hath now made vs rowme and we are encreased vpo the erth.
So he gatt him from thence, and dygged another well, for the which they stroue not: th rfore he called it Rehoboth, and sayde: Now hath the LORDE made vs rowme, and letten vs growe in the londe.
Then he remoued thence, and digged an other well, for the which they stroue not: therefore called hee the name of it Rehoboth, and sayde, Because the Lorde hath nowe made vs roome, we shall increase vpon the earth.
And then he departed thence, & digged another well, for the which they stroue not. Therfore called he it roomth, saying: the Lorde hath made vs nowe roome that we may encrease vpon the earth.
And he removed from thence, and digged another well; and for that they strove not: and he called the name of it Rehoboth; and he said, For now the LORD hath made room for us, and we shall be fruitful in the land.
He left that place, and dug another well. They didn't argue over that one. He called it Rehoboth. He said, "For now Yahweh has made room for us, and we will be fruitful in the land."
And he removeth from thence, and diggeth another well, and they have not striven for it, and he calleth its name Enlargements, and saith, `For -- now hath Jehovah given enlargement to us, and we have been fruitful in the land.'
And he removed from thence, and digged another well. And for that they strove not. And he called the name of it Rehoboth. And he said, For now Jehovah hath made room for us, and we shall be fruitful in the land.
And he removed from thence, and digged another well; and for that they strove not: and he called the name of it Rehoboth; and he said, For now Jehovah hath made room for us, and we shall be fruitful in the land.
Then he went away from there, and made another water-hole, about which there was no fighting: so he gave it the name of Rehoboth, for he said, Now the Lord has made room for us, and we will have fruit in this land.
He left that place, and dug another well. They didn't argue over that one. He called it Rehoboth. He said, "For now Yahweh has made room for us, and we will be fruitful in the land."
Then he moved away from there and dug another well. They did not quarrel over it, so Isaac named it Rehoboth, saying,“For now the LORD has made room for us, and we will prosper in the land.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Alle brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams, hans fars, dager, tettet filisterne igjen og fylte dem med jord.
16Da sa Abimelek til Isak: Dra bort fra oss, for du er blitt mye mektigere enn vi.
17Isak dro bort derfra, slo opp teltet i dalen ved Gerar og bosatte seg der.
18Isak gravde opp igjen de vannbrønnene som de hadde gravd i hans far Abrahams dager, for filisterne hadde tettet dem igjen etter Abrahams død. Han kalte dem med de samme navnene som hans far hadde gitt dem.
19Isaks tjenere gravde i dalen og fant der en brønn med kildevann.
20Hyrdene i Gerar trettet med Isaks hyrder og sa: Vannet er vårt. Derfor ga han brønnen navnet Esek, fordi de hadde kivet med ham.
21Så gravde de en annen brønn, og også om den ble det strid. Han kalte den Sitna.
23Derfra dro han opp til Beersjeba.
32Samme dag kom Isaks tjenere og fortalte ham om brønnen de hadde gravd. De sa til ham: Vi har funnet vann.
33Han kalte den Sjeba; derfor heter byen Beersjeba den dag i dag.
25Han bygde et alter der og påkalte Herrens navn. Der slo han også opp teltet, og der gravde Isaks tjenere en brønn.
30Han svarte: Disse sju hunnlammene skal du ta av min hånd, så de kan være et vitnesbyrd for meg på at det er jeg som har gravd denne brønnen.
31Derfor kalte han stedet Be’er-Sjeba, for der svor de begge en ed.
32Slik sluttet de en pakt ved Be’er-Sjeba. Deretter brøt Abimelek og Pikol, hærføreren for hæren hans, opp og vendte tilbake til filisternes land.
14Derfor ble brønnen kalt Beer-Lahai-Roi; se, den ligger mellom Kadesj og Bered.
25Og Abraham førte klage mot Abimelek på grunn av en brønn med vann som Abimeleks tjenere med makt hadde tatt.
2Han så seg omkring, og se, en brønn på marken, og tre saueflokker lå ved den. Fra den brønnen vannet de flokkene, og en stor stein lå over brønnhullet.
3Der ble alle flokkene samlet. Da rullet de steinen bort fra brønnhullet, vannet sauene og la steinen tilbake på brønnhullet, der den skulle ligge.
11Etter Abrahams død velsignet Gud hans sønn Isak, og Isak bodde ved brønnen Lahai-Roi.
12Isak sådde i det landet og fikk hundrefold samme år; Herren velsignet ham.
13Mannen ble rik; han gikk stadig fram og ble rikere og rikere, til han ble overmåte mektig.
62Isak kom fra veien til brønnen Beer-Lahai-Roi, for han bodde i Negev.
7Det oppsto strid mellom gjeterne til Abrams buskap og gjeterne til Lots buskap. Den gangen bodde kanaanittene og perisittene i landet.
8Da sa Abram til Lot: La det ikke være strid, jeg ber deg, mellom meg og deg, og mellom mine gjetere og dine gjetere; for vi er brødre.
16Derfra dro de til Be'er; det er den brønnen Herren talte til Moses om: Samle folket, så vil jeg gi dem vann.
17Da sang Israel denne sangen: Spring opp, du brønn! Syng om den!
3Han dro fra leirsted til leirsted fra Negev til Betel, til stedet der teltet hans hadde stått i begynnelsen, mellom Betel og Ai.
25Hun sa også til ham: Vi har både halm og fôr nok, og plass å overnatte.
15Og Abimelek sa: Se, landet mitt ligger åpent foran deg; bo der det behager deg.
14La det da skje at den unge kvinnen som jeg sier til: Senk krukken din, jeg ber deg, så jeg kan få drikke—og hun sier: Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke—la henne være den du har utsett for din tjener Isak. Ved dette skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.
19Da kløv Gud en hulning som er i Lehi, og det kom vann ut av den. Da han hadde drukket, kom hans livskraft tilbake, og han kviknet til. Derfor kalte han den En-Hakkore; den er i Lehi den dag i dag.
42I dag kom jeg til kilden og sa: Herre, min herre Abrahams Gud, la nå min vei lykkes, den jeg går.
19Så vendte Abraham tilbake til sine tjenere. De brøt opp og dro sammen til Beersjeba, og Abraham bosatte seg i Beersjeba.
8Derfra dro han til fjellet øst for Betel og slo opp teltet sitt, med Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn.
16For all den rikdom Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør derfor alt det Gud har sagt til deg.»
29Rebekka hadde en bror som het Laban. Laban løp ut til mannen ved kilden.
22Barna kjempet med hverandre i hennes liv, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor er det da slik med meg? Og hun gikk for å spørre Herren.
2Herren viste seg for ham og sa: Gå ikke ned til Egypt; slå deg ned i det landet jeg vil si deg.
30Det du hadde før jeg kom, var lite, men det har nå vokst og blitt meget. Herren har velsignet deg etter at jeg kom. Men nå – når skal jeg også sørge for mitt eget hus?