1 Mosebok 37:21

Norsk KJV Aug 2025

Da Ruben hørte dette, ville han berge ham fra deres hender og sa: "La oss ikke ta livet av ham."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 42:22 : 22 Ruben svarte dem: Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Se, nå blir hans blod krevd av oss.
  • Jos 10:28 : 28 Samme dag inntok Josva Makkeda. Han hogg byen ned med sverd; både kongen og alle som bodde der utryddet han fullstendig. Han lot ingen bli igjen. Med kongen i Makkeda gjorde han som med kongen i Jeriko.
  • Matt 10:28 : 28 Frykt ikke dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen; frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete.
  • 1 Mos 9:5 : 5 Og sannelig, for deres livs blod vil jeg kreve oppgjør: Av hvert dyr vil jeg kreve det, og av et menneske; av hver manns bror vil jeg kreve menneskets liv.
  • 1 Mos 35:22 : 22 Mens Israel bodde i landet, gikk Ruben og lå med Bilha, sin fars medhustru. Og Israel fikk høre det. Nå var Jakobs sønner tolv:

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 22Ruben sa til dem: "Spill ikke blod; kast ham i denne brønnen her i ørkenen, men legg ikke hånd på ham." Han sa det for å berge ham fra deres hender og føre ham tilbake til faren.

  • 81%

    18Da de så ham på avstand, før han kom nær dem, la de planer om å drepe ham.

    19De sa til hverandre: "Se, der kommer drømmeren."

    20"Kom nå, la oss drepe ham og kaste ham i en brønn. Vi kan si: Et rovdyr har ett ham opp. Så får vi se hva det blir av drømmene hans."

  • 80%

    37Da sa Ruben til sin far: Drep mine to sønner hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg. Betro ham til meg, så skal jeg føre ham tilbake til deg igjen.

    38Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned sammen med dere, for hans bror er død, og han er den eneste som er igjen. Hvis det skulle hende ham noe på veien dere skal gå, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i graven.

  • 79%

    20Men før den yngste broren deres til meg, så skal ordene deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og de gjorde slik.

    21De sa til hverandre: Sannelig, vi har skyld i det som hendte vår bror; vi så hans dype nød da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor har denne ulykken kommet over oss.

    22Ruben svarte dem: Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Se, nå blir hans blod krevd av oss.

    23De visste ikke at Josef forsto dem, for han talte med dem gjennom en tolk.

  • 6La Ruben leve og ikke dø, la hans menn ikke være få.

  • 76%

    29Da Ruben kom tilbake til brønnen, var Josef ikke der; og han rev klærne sine i stykker.

    30Han kom tilbake til brødrene sine og sa: "Gutten er borte! Og jeg – hvor skal jeg gå hen?"

  • 75%

    26Da sa Juda til brødrene sine: "Hva gagner det oss om vi dreper vår bror og skjuler blodet hans?"

    27"Kom, la oss heller selge ham til ismaelittene og ikke legge hånd på ham; for han er vår bror, vårt eget kjøtt og blod." Og brødrene hans var enige.

  • 7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt!

  • 69%

    10Han fortalte den til sin far og til brødrene sine; men faren irettesatte ham og sa til ham: "Hva er dette for en drøm du har drømt? Skal virkelig jeg og din mor og dine brødre komme og bøye oss til jorden for deg?"

    11Brødrene hans misunte ham, men faren beholdt det i minnet.

  • 1Nå var sønnene til Ruben, Israels førstefødte—(for han var den førstefødte, men fordi han vanæret sin fars leie, ble førstefødselsretten gitt til sønnene til Josef, Israels sønn; og slektsregisteret skulle ikke føres etter førstefødselsretten.

  • 4Men Benjamin, Josefs bror, sendte Jakob ikke med brødrene sine; for han sa: I tilfelle det skulle hende ham noe.

  • 68%

    7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og om slekten vår. Han sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Og vi svarte i tråd med det han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med ned?

    8Da sa Juda til sin far Israel: Send gutten med meg, så reiser vi og drar, for at vi skal leve og ikke dø, både vi og du og også de små.

  • 32De sendte kappen med mange farger og brakte den til faren sin og sa: "Dette har vi funnet. Se etter om det er din sønns kappe eller ikke."

  • 24tok ham og kastet ham i en brønn. Brønnen var tom; det var ikke vann i den.

  • 17Men han sa: Gud forby at jeg skulle gjøre slikt! Mannen i hvis hånd begeret ble funnet, han skal være min slave; men dere, dra i fred hjem til deres far.