1 Mosebok 37:21
Da Ruben hørte dette, ville han berge ham fra deres hender og sa: "La oss ikke ta livet av ham."
Da Ruben hørte dette, ville han berge ham fra deres hender og sa: "La oss ikke ta livet av ham."
Men da Ruben hørte det, ville han berge ham fra dem. Han sa: La oss ikke ta livet av ham.
Men da Ruben hørte det, ville han berge ham ut av hendene deres. Han sa: La oss ikke slå ham i hjel.
Men Ruben hørte det og reddet ham fra deres hender og sa: La oss ikke slå ham i hjel.
Men Ruben hørte dette, og han prøvde å redde ham fra deres hender ved å si: 'La oss ikke ta livet av ham.'
Ruben hørte det, og han fridde ham ut av deres hender; og sa: La oss ikke slå ham i hjel.
Og Ruben hørte det, og han reddet ham ut av hendene deres; og sa: La oss ikke drepe ham.
Da Ruben hørte dette, ville han redde ham fra deres hånd og sa: La oss ikke ta livet av ham.
Men da Ruben hørte dette, reddet han ham ut av hendene deres. Han sa: "La oss ikke ta livet av ham."
Reuben hørte det og befridde ham fra deres hender og sa: La oss ikke slå ham i hjel.
Reuben hørte samtalene deres og redningsfridde ham fra deres hender, og sa: 'La oss ikke drepe ham.'
Reuben hørte det og befridde ham fra deres hender og sa: La oss ikke slå ham i hjel.
Men da Ruben hørte dette, ønsket han å redde ham fra deres hender og sa: "La oss ikke ta livet av ham."
But Reuben heard this and tried to rescue him from their hands. He said, "Let us not take his life."
Reuben hørte det, og han reddet ham ut av deres hender. Han sa: 'La oss ikke ta livet av ham.'
Der Ruben det hørte, friede han ham af deres Hænder og sagde: Lader os ikke slaae ham ihjel.
And Reuben heard it, and he delivered him out of their hands; and said, Let us not kill him.
Reuben hørte det og fridde ham fra deres hender; han sa: La oss ikke ta hans liv.
And Reuben heard it, and he delivered him out of their hands; and said, Let us not kill him.
Ruben hørte det, og reddet ham fra deres hånd, og sa: "La oss ikke ta hans liv."
Men da Ruben hørte det, ønsket han å redde ham fra deres hender og sa: «La oss ikke ta livet.»
Reuben hørte det og reddet ham fra deres hånd og sa: La oss ikke ta hans liv.
Men Reuben hørte dette og reddet ham ut av deres hender og sa: La oss ikke ta livet av ham.
When Ruben herde that he wet aboute to ryd him out of their handes and sayde let vs not kyll him.
When Ruben herde that, he wolde haue delyuered him out of their handes, & sayde: O let vs not sley a soule.
But when Reuben heard that, he deliuered him out of their handes, and saide, Let vs not kill him.
When Ruben hearde that, he ryd hym out of their handes, and sayde: let vs not kyll hym.
And Reuben heard [it], and he delivered him out of their hands; and said, Let us not kill him.
Reuben heard it, and delivered him out of their hand, and said, "Let's not take his life."
And Reuben heareth, and delivereth him out of their hand, and saith, `Let us not smite the life;'
And Reuben heard it, and delivered him out of their hand, and said, Let us not take his life.
And Reuben heard it, and delivered him out of their hand, and said, Let us not take his life.
But Reuben, hearing these words, got him out of their hands, saying, Let us not take his life.
Reuben heard it, and delivered him out of their hand, and said, "Let's not take his life."
When Reuben heard this, he rescued Joseph from their hands, saying,“Let’s not take his life!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Ruben sa til dem: "Spill ikke blod; kast ham i denne brønnen her i ørkenen, men legg ikke hånd på ham." Han sa det for å berge ham fra deres hender og føre ham tilbake til faren.
18Da de så ham på avstand, før han kom nær dem, la de planer om å drepe ham.
19De sa til hverandre: "Se, der kommer drømmeren."
20"Kom nå, la oss drepe ham og kaste ham i en brønn. Vi kan si: Et rovdyr har ett ham opp. Så får vi se hva det blir av drømmene hans."
37Da sa Ruben til sin far: Drep mine to sønner hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg. Betro ham til meg, så skal jeg føre ham tilbake til deg igjen.
38Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned sammen med dere, for hans bror er død, og han er den eneste som er igjen. Hvis det skulle hende ham noe på veien dere skal gå, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i graven.
20Men før den yngste broren deres til meg, så skal ordene deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og de gjorde slik.
21De sa til hverandre: Sannelig, vi har skyld i det som hendte vår bror; vi så hans dype nød da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor har denne ulykken kommet over oss.
22Ruben svarte dem: Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Se, nå blir hans blod krevd av oss.
23De visste ikke at Josef forsto dem, for han talte med dem gjennom en tolk.
6La Ruben leve og ikke dø, la hans menn ikke være få.
29Da Ruben kom tilbake til brønnen, var Josef ikke der; og han rev klærne sine i stykker.
30Han kom tilbake til brødrene sine og sa: "Gutten er borte! Og jeg – hvor skal jeg gå hen?"
26Da sa Juda til brødrene sine: "Hva gagner det oss om vi dreper vår bror og skjuler blodet hans?"
27"Kom, la oss heller selge ham til ismaelittene og ikke legge hånd på ham; for han er vår bror, vårt eget kjøtt og blod." Og brødrene hans var enige.
7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt!
10Han fortalte den til sin far og til brødrene sine; men faren irettesatte ham og sa til ham: "Hva er dette for en drøm du har drømt? Skal virkelig jeg og din mor og dine brødre komme og bøye oss til jorden for deg?"
11Brødrene hans misunte ham, men faren beholdt det i minnet.
1Nå var sønnene til Ruben, Israels førstefødte—(for han var den førstefødte, men fordi han vanæret sin fars leie, ble førstefødselsretten gitt til sønnene til Josef, Israels sønn; og slektsregisteret skulle ikke føres etter førstefødselsretten.
4Men Benjamin, Josefs bror, sendte Jakob ikke med brødrene sine; for han sa: I tilfelle det skulle hende ham noe.
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og om slekten vår. Han sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Og vi svarte i tråd med det han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med ned?
8Da sa Juda til sin far Israel: Send gutten med meg, så reiser vi og drar, for at vi skal leve og ikke dø, både vi og du og også de små.
32De sendte kappen med mange farger og brakte den til faren sin og sa: "Dette har vi funnet. Se etter om det er din sønns kappe eller ikke."
24tok ham og kastet ham i en brønn. Brønnen var tom; det var ikke vann i den.
17Men han sa: Gud forby at jeg skulle gjøre slikt! Mannen i hvis hånd begeret ble funnet, han skal være min slave; men dere, dra i fred hjem til deres far.