Hebreerbrevet 5:4
Og ingen tar denne æren på seg selv, men den som er kalt av Gud, slik Aron var.
Og ingen tar denne æren på seg selv, men den som er kalt av Gud, slik Aron var.
Og ingen tar denne æren for seg selv; den får bare den som er kalt av Gud, slik som Aron.
Og ingen tar denne æren for seg selv; han blir kalt av Gud, slik også Aron ble.
Og ingen tar seg selv denne ære, men den som kalles av Gud, likesom Aron.
Og ingen tar denne æren på seg selv, men bare den som er kalt av Gud, slik som Aron var.
Ingen tar på seg æren for å bli overprest, men han som er kalt av Gud, på samme måte som Aron.
Og ingen tar æren for seg selv, men den som er kalt av Gud, slik som Aron.
Og ingen tar denne ære til seg selv, men bare den som blir kalt av Gud, slik som Aron var.
Og ingen tar denne æren til seg selv, men den som er kalt av Gud, slik som Aron.
Og ingen tar denne verdighet for seg selv, men han som er kalt av Gud, slik også Aron var.
Og ingen tar denne æren til seg selv, men bare den som er kalt av Gud, slik Aron var.
Ingen tar denne æren til seg selv, men den som er kalt av Gud, slik som Aaron var.
Og ingen tar seg denne æren selv; han må være kalt av Gud, slik Aron ble det.
Og ingen tar seg denne æren selv; han må være kalt av Gud, slik Aron ble det.
Og ingen tar denne ære til seg selv, men han som er kalt av Gud, akkurat som Aaron.
And no one takes this honor for himself, but only when called by God, just as Aaron was.
Og ingen tar denne ære på seg selv, men den som er kalt av Gud, slik som Aron.
Og Ingen tager sig selv den Ære, men den (haver den), som er kaldet af Gud, ligesom og Aron var.
And no man taketh this honour unto himself, but he that is called of God, as was Aaron.
Og ingen tar denne ære til seg selv, men bare den som er kalt av Gud, slik som Aron var.
And no man takes this honor unto himself, but only he who is called by God, as was Aaron.
Ingen tar denne æren på seg selv, men han blir kalt av Gud, slik som Aron var.
og ingen tar seg selv denne ære, men den som er kalt av Gud, som også Aron var.
Og ingen tar denne æren for seg selv, men kun når han er kalt av Gud, slik som Aron var.
Ingen tar denne æren for seg selv, men bare den som er kalt av Gud, slik som Aron var.
And no man taketh honour vnto him silfe but he that is called of God as was Aaron.
And noma taketh ye honoure vnto himselfe, but he that is called of God, as was Aaron.
And no man taketh this honor vnto him selfe, but he that is called of God, as was Aaron.
And no man taketh the honour vnto hym selfe, but he that is called of God, as was Aaron.
And no man taketh this honour unto himself, but he that is called of God, as [was] Aaron.
Nobody takes this honor on himself, but he is called by God, just like Aaron was.
and no one to himself doth take the honour, but he who is called by God, as also Aaron:
And no man taketh the honor unto himself, but when he is called of God, even as was Aaron.
And no man taketh the honor unto himself, but when he is called of God, even as was Aaron.
And no man who is not given authority by God, as Aaron was, takes this honour for himself.
Nobody takes this honor on himself, but he is called by God, just like Aaron was.
And no one assumes this honor on his own initiative, but only when called to it by God, as in fact Aaron was.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Slik tiltok heller ikke Kristus seg selv æren ved å bli gjort til yppersteprest; men det gjorde han som sa til ham: Du er min Sønn, i dag har jeg født deg.
6Som han også sier et annet sted: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks orden.
3Og derfor må han, like mye for folket som for seg selv, bære fram offer for synder.
10av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks orden.
1For hver yppersteprest som er tatt blant mennesker, blir innsatt for mennesker i saker som gjelder Gud, for at han skal bære fram både gaver og ofre for synder.
13Du skal kle Aron i de hellige klærne, salve ham og hellige ham, så han kan gjøre tjeneste for meg i prestetjenesten.
3Dette er navnene på Arons sønner, de salvede prestene, som han innviet til å gjøre prestetjeneste.
1Herren sa til Aron: Du og dine sønner og din fars hus med deg skal bære skylden for helligdommen; og du og dine sønner med deg skal bære skylden for prestetjenesten deres.
30Du skal også salve Aron og sønnene hans og innvie dem, så de kan tjene meg som prester.
1Ta til deg Aron, din bror, og sønnene hans sammen med ham, fra blant israelittene, så han kan gjøre prestetjeneste for meg: Aron, Nadab og Abihu, Eleasar og Itamar, Arons sønner.
2Du skal lage hellige klær for Aron, din bror, til ære og pryd.
3Du skal tale til alle som er kloke i hjertet, som jeg har fylt med visdommens ånd, at de skal lage Arons klær for å innvie ham, så han kan gjøre prestetjeneste for meg.
41Du skal kle dem på Aron, din bror, og på sønnene hans sammen med ham. Du skal salve dem, innvie dem og hellige dem, så de kan gjøre prestetjeneste for meg.
2en prestetjener i helligdommen og i det sanne tabernaklet, som Herren har reist og ikke et menneske.
3For hver øversteprest blir innsatt for å bære fram gaver og offer; derfor må også han ha noe å bære fram.
4For dersom han var på jorden, ville han ikke vært prest, siden det finnes prester som bærer fram gaver etter loven.
19Slik skal dere gjøre med dem, så de kan leve og ikke dø når de nærmer seg de høyhellige tingene: Aron og sønnene hans skal gå inn og tilordne hver og en hans tjeneste og hans byrde.
8Og HERREN talte til Aron og sa:
12Han helte noe av salveoljen på Arons hode og salvet ham for å hellige ham.
20Og dessuten: Det skjedde ikke uten ed at han ble prest.
21For de andre prestene ble innsatt uten ed, men han med ed av ham som sa til ham: Herren har sverget og vil ikke angre: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks orden.
17Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
8Herren sa til Aron: Se, jeg gir deg ansvaret for mine løfteoffer av alt det hellige fra israelittene. Til deg og dine sønner har jeg gitt dem på grunn av salvingen, som en evig forskrift.
21Ingen av Arons, prestens, ætt som har en lyte, skal komme nær for å bære fram Herrens ildofre. Han har en lyte; han skal ikke komme nær for å bære fram sin Guds brød.
29De hellige klærne til Aron skal etter ham tilfalle sønnene hans, så de kan salves i dem og innvies i dem.
21Ta av blodet som er på alteret, og av salvingsoljen, og stenke det på Aron og på klærne hans, og på sønnene hans og på klærne til sønnene hans sammen med ham; da skal han og klærne hans være helliget, og hans sønner og sønnenes klær med ham.
16Og Herren talte til Moses og sa:
17Tal til Aron og si: Hvem som helst av din ætt, slekt etter slekt, som har en lyte, skal ikke komme nær for å bære fram sin Guds brød.
49Men Aron og sønnene hans ofret på brennofferalteret og på røkelsesalteret, og de var satt til alt arbeidet i det aller helligste og til å gjøre soning for Israel, i samsvar med alt det Moses, Guds tjener, hadde befalt.
2Si til Aron og sønnene hans at de skal holde seg borte fra israelittenes hellige offergaver og ikke vanhellige mitt hellige navn ved det som de helliger for meg. Jeg er Herren.
1Og det skjedde på den åttende dagen at Moses kalte sammen Aron og sønnene hans og Israels eldste.
3Da sa Moses til Aron: Dette er det HERREN har talt: Ved dem som kommer meg nær, vil jeg helliges, og for hele folket vil jeg bli herliggjort. Og Aron tidde.
13For han som dette sies om, tilhører en annen stamme, og fra den har ingen gjort tjeneste ved alteret.
30Moses tok av salveoljen og av blodet som var på alteret og stenket det på Aron og på hans klær, og på sønnene hans og på klærne deres. Slik helliget han Aron og klærne hans, og sønnene hans og klærne deres sammen med ham.
20Gi ham noe av din verdighet, så hele Israels barn adlyder ham.
10Han lot deg komme nær til seg, og alle dine brødre, Levis sønner, sammen med deg. Og nå søker dere også prestedømmet?
3For han er blitt funnet verdig større herlighet enn Moses, i den grad den som har bygd huset, har større ære enn huset.
28For loven gjør mennesker som er underlagt svakhet til yppersteprester, men edens ord, som kom etter loven, innsetter Sønnen, som er gjort fullkommen for alltid.
2Og Herren sa til Moses: Si til din bror Aron at han ikke til enhver tid må gå inn i det aller helligste innenfor forhenget, foran nådestolen som er på paktkisten, så han ikke dør. For jeg vil åpenbare meg i skyen over nådestolen.
3Slik skal Aron gå inn i helligdommen: med en ung okse til syndoffer og en vær til brennoffer.
1Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
35Dette er det som tilfaller Aron og det som tilfaller hans sønner ved salvingen, av Herrens ildoffer, den dagen han innsetter dem til å gjøre tjeneste for Herren i prestetjenesten;
9Du skal binde dem med belter, Aron og sønnene hans, og sette hodeplagg på dem; prestetjenesten skal tilhøre dem som en evig forskrift. Du skal innvie Aron og sønnene hans.
23Men han må ikke gå inn til forhenget eller komme nær alteret, fordi han har en lyte, så han ikke vanhelliger mine helligdommer. For jeg, Herren, helliger dem.
11Hvis altså fullkommenhet kunne oppnås gjennom det levittiske prestedømmet (for under det fikk folket loven), hva behov var det da for at det skulle stå fram en annen prest etter Melkisedeks orden og ikke kalles etter Arons orden?
13Amrams sønner: Aron og Moses. Aron ble skilt ut for å hellige de høyhellige ting, han og hans sønner for alltid, til å brenne røkelse for Herren, gjøre tjeneste for ham og velsigne i hans navn for alltid.
38Den skal være på Arons panne, og Aron skal bære skylden for de hellige ting som israelittene helliger i alle sine hellige gaver. Den skal alltid være på pannen hans, så de kan bli tatt imot for Herrens ansikt.
35Slik skal du gjøre med Aron og sønnene hans, i alt som jeg har befalt deg; i sju dager skal du innvie dem.
5For Herren din Gud har utvalgt ham blant alle dine stammer til å stå og gjøre tjeneste i Herrens navn, han og sønnene hans for alltid.