Jesaja 10:19
Det som er igjen av trærne i hans skog, skal være så få at et barn kan telle dem.
Det som er igjen av trærne i hans skog, skal være så få at et barn kan telle dem.
Det som er igjen av trærne i skogen hans, kan telles; en gutt kan skrive dem opp.
De trærne som er igjen i skogen hans, blir så få at et barn kan skrive dem opp.
Resten av trærne i hans skog skal bli så få at et barn kan telle dem.
De trær som står igjen i hans skog, skal være så få at et barn kan telle dem.
Og resten av trærne i hans skog skal være så få, at et barn kan skrive dem ned.
Og resten av trærne i hans skog skal være få, slik at et barn kan skrive dem ned.
Resten av trærne i hans skog skal være så få at et barn kan skrive dem ned.
Det som er igjen av trærne i skogen, vil kunne telles enkeltvis; til og med et barn kan telle dem.
Og de gjenværende trærne i hans skog skal være så få at et barn kan skrive dem ned.
Og resten av trærne i hans skog skal være så få at et barn kan telle dem.
Og de gjenværende trærne i hans skog skal være så få at et barn kan skrive dem ned.
De som blir tilbake av hans skog blir så få at en gutt kan skrive dem opp.
The remaining trees of his forest will be so few that a child could count them.
De som blir igjen av skogens trær, vil være så få at et barn kan telle dem.
Og de overblevne Træer i hans Skov skulle være (faa i) Tal, og et Barn skal kunne skrive dem.
And the rest of the trees of his forest shall be few, that a child may write them.
De gjenværende trærne i hans skog skal være så få at et barn kan skrive dem opp.
And the rest of the trees of his forest shall be few, that a child may write them.
Resten av trærne i hans skog skal være så få at et barn kan skrive dem.
Resten av trærne i skogen hans vil være så få at et barn kan skrive dem opp.
Resten av hans skogs trær skal bli så få, at et barn kan skrive dem.
Og trærne i hans skog vil være så få at et barn kan telle dem.
The trees also of his felde shalbe of soch a nombre, that a childe maye tell them.
And the rest of the trees of his forest shalbe fewe, that a childe may tell them.
The trees also of his wood whiche remayne shalbe of such a number that a chylde may tell them.
And the rest of the trees of his forest shall be few, that a child may write them.
The remnant of the trees of his forest shall be few, so that a child may write them.
And the rest of the trees of his forest `are' few, And a youth doth write them.
And the remnant of the trees of his forest shall be few, so that a child may write them.
And the remnant of the trees of his forest shall be few, so that a child may write them.
And the rest of the trees of his wood will be small in number, so that a child may put them down in writing.
The remnant of the trees of his forest shall be few, so that a child could write their number.
There will be so few trees left in his forest, a child will be able to count them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Derfor skal Herren, hærskarenes Herre, sende tæring inn blant hans velnærte, og under hans herlighet skal han tenne en brann som brannen av ild.
17Israels lys skal bli til ild, og hans Hellige til en flamme. Den skal brenne og fortære hans torner og tistler på én dag,
18og gjøre ende på herligheten i hans skog og hans fruktland, både sjel og kropp. De skal være som når en fanebærer segner.
6Likevel skal det bli igjen noen druer til etterplukking der, som når en oliven blir ristet: to eller tre bær i toppen av den øverste greinen, fire eller fem på de ytterste fruktbærende greinene, sier Herren, Israels Gud.
20På den dagen skal Israels rest og de som er sluppet unna av Jakobs hus, ikke lenger støtte seg på ham som slo dem, men støtte seg i sannhet på Herren, Israels Hellige.
21En rest skal vende tilbake, ja, Jakobs rest, til den mektige Gud.
9Den dagen skal hans befestede byer være som en forlatt grein og en øverste kvist, som de forlot på grunn av Israels barn, og det skal bli øde.
33Se, Herren, hærskarenes Herre, hogger grenene av med forferdelse; de høye i vekst blir felt, og de hovmodige blir ydmyket.
34Han hogger ned krattet i skogen med jern, og Libanon faller for en mektig.
13Men en tiendedel skal bli igjen i det; også den skal vende tilbake og bli fortært. Som med en terebint og en eik: når de feller løvet, står stubben igjen. Slik skal den hellige ætt være stubben i landet.
30Den resten som er sluppet unna av Judas hus, skal igjen slå røtter nedover og bære frukt oppover.
31For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og noen som slipper unna, fra Sions berg. Herrens, hærskarenes Guds iver skal gjøre dette.
12Fremmede, de skrekkelige blant folkeslagene, har hogd deg ned og latt deg ligge. På fjellene og i alle dalene har dine grener falt, og dine grener er brukket ved alle landets elver; og alle jordens folk har gått bort fra din skygge og forlatt deg.
13På din ruin skal alle himmelens fugler holde til, og alle markens dyr skal være på dine grener.
14Slik at ingen av trærne ved vannet opphøyer seg for sin høyde, ingen lar toppen skyte opp blant det tette grenverket, ingen reiser seg i sin høyde – alle som drikker vann; for de er alle gitt over til døden, til jordens dyp, midt blant menneskenes barn, sammen med dem som farer ned i graven.
10For den befestede byen skal bli øde, boligen forlatt og ligge som en ørken; der skal kalven beite, der skal den legge seg, og den skal gnage på grenene.
11Når grenene der visner, blir de brukket av; kvinnene kommer og setter dem i brann. For det er et folk uten forstand; derfor skal han som skapte dem, ikke vise dem miskunn, og han som formet dem, skal ikke vise dem nåde.
22Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta en kvist fra toppen av den høye seder og sette den. Jeg vil knipe av et spedt skudd fra toppen av dens unge skudd og plante det på et høyt og opphøyd fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante det. Det skal skyte greiner og bære frukt og bli en prektig seder. Under den skal alle slags fugler bo; i skyggen av dens greiner skal de bo.
24Og alle markens trær skal kjenne at jeg, Herren, har felt det høye treet, opphøyet det lave, tørket det grønne treet og fått det tørre treet til å blomstre. Jeg, Herren, har talt og gjort det.
17Er det ikke bare en liten stund, så skal Libanon bli til en fruktbar mark, og den fruktbare mark skal regnes som en skog?
23De skal hogge ned skogen hennes, sier Herren, selv om den ikke kan overskues. For de er flere enn gresshoppene, uten tall.
19Når haglet faller og slår ned over skogen, skal byen bli lagt helt lav.
3For så sier Herren Gud: Byen som dro ut med tusen, skal ha hundre igjen, og den som dro ut med hundre, skal ha ti igjen, for Israels hus.
10Den dagen skal Isais rot stå som et banner for folkene; folkeslagene skal søke til ham, og hans hvilested skal være herlig.
6Hans grener skal bre seg, hans prakt skal være som et oliventre, og hans duft skal være som duften av Libanon.
22Den minste skal bli til tusen, den ringe til et sterkt folk. Jeg, Herren, vil la det skje i sin tid.
19De skal komme og slå seg ned alle sammen i øde daler, i hullene i klippene, på alle torner og på alle busker.
14Og ild gikk ut fra et av hennes skudd og fortærte frukten hennes, så hun ikke lenger har noen sterk stav som kan være et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.
13I stedet for tornekratt skal sypressen vokse fram, og i stedet for tistel skal myrten vokse fram; og det skal være Herren til et navn, til et evig tegn som ikke skal utslettes.
1En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, et skudd skal vokse fram av hans røtter.
14Han ropte høyt og sa: Hogg treet ned og kapp av grenene, rist av bladene og spre frukten! La dyrene komme seg bort fra under det, og fuglene fly fra grenene!
15Men la stubben med røttene stå igjen i jorden, bundet med et bånd av jern og bronse, i markens friske gress. La det bli vått av himmelens dugg, og la hans del være med dyrene i jordens gress.
7Det har lagt min vinstokk øde og flådd barken av mitt fikentre; det gjorde det helt nakent og kastet det fra seg, grenene står hvite.
17Det som blir igjen av tallet på bueskyttere, de mektige menn blant Kedars sønner, skal bli få; for Herren, Israels Gud, har talt.
17Om fikentreet ikke blomstrer og vintrærne ikke bærer frukt, om olivenens arbeid slår feil og markene ikke gir føde, om småfeet blir borte fra kveen og det ikke finnes storfe i båsene,
19Jeg vil plante i ørkenen sedertre, akasietre, myrt og oliventre; jeg vil sette i ørkenen sypress, furu og buksbom sammen.
31Og den resten som er sluppet unna av Juda hus, skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover.
27Også Jesaja roper om Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, skal en rest bli frelst.
2Den dagen skal Herrens spire være vakker og herlig, og jordens frukt skal være ypperlig og til pryd for Israels overlevende.
3Da skal den som er igjen på Sion, og den som blir igjen i Jerusalem, kalles hellig, hver og en som er innskrevet blant de levende i Jerusalem.
30For dere skal bli som en eik med visnende løv, og som en hage uten vann.
8Ja, sypressene jubler over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du ble lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss.
16Røttene hans skal tørke ut nedenfra, og ovenfra skal grenen hans bli kuttet av.
2Klag, du sypress, for sederen er falt; de mektige er ødelagt. Klag, dere Basans eiker, for den tette skogen er felt.
7For det er håp for et tre: blir det felt, vil det skyte på nytt, og de spede skuddene tar ikke slutt.
13Slik skal det være midt i landet, blant folket: som når et oliventre ristes, som etterplukking når vinhøsten er over.
7Resten av Jakob skal være midt iblant mange folk som dugg fra Herren, som regnskurer over gresset, som ikke venter på noen og ikke lar seg holde tilbake av menneskenes barn.
8Resten av Jakob skal være blant hedningene, midt iblant mange folk, som en løve blant skogens dyr, som en ung løve blant saueflokkene: når den går fram, tramper den ned og river i stykker, og ingen kan berge.
6Da blir de sammen overlatt til fjellenes fugler og til jordens dyr. Fuglene skal ete av dem om sommeren, og alle jordens dyr om vinteren.