Jeremia 26:21
Da kong Jojakim, med alle sine krigere og alle fyrstene, hørte hans ord, søkte kongen å drepe ham. Men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet og dro til Egypt.
Da kong Jojakim, med alle sine krigere og alle fyrstene, hørte hans ord, søkte kongen å drepe ham. Men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet og dro til Egypt.
Da kong Jojakim, hans krigere og alle lederne hørte disse ordene, søkte kongen å drepe ham. Da Uria hørte det, ble han redd; han flyktet og kom til Egypt.
Da kong Jojakim og alle hans krigere og alle lederne hørte ordene hans, søkte kongen å drepe ham. Men da Uria hørte det, ble han redd, flyktet og kom til Egypt.
Da kong Jojakim med alle sine krigsmenn og alle stormennene hørte hans ord, søkte kongen å drepe ham. Men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet og kom til Egypt.
Kongen Jojakim, alle hans mektige menn og alle fyrstene hørte hans ord, og kongen søkte å drepe ham. Men Uria hørte dette, ble redd og flyktet til Egypt.
Da Jojakim, kongen, og alle hans mektige menn og alle høvdingene hørte hans ord, søkte kongen å drepe ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet og dro til Egypt.
Og da kong Jehoiakim, med alle sine sterke menn, og alle prinsene, hørte hans ord, søkte kongen å få ham drept; men da Urijah hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt;
Da kong Jojakim og alle hans stridsmenn og alle fyrstene hørte hans ord, søkte kongen å drepe ham. Men Uria hørte om det og ble redd, og han flyktet til Egypt.
Da kong Jehoiakim, alle hans krigere og lederne hørte hans ord, ville kongen drepe ham. Uria hørte dette og ble redd, så han flyktet og kom til Egypt.
Da kong Jojakim, med alle sine mektige menn og alle høvdinger, hørte hans ord, ville kongen ta livet av ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet og gikk til Egypt.
Da kong Jehoiakim, med alle sine mektige menn og prinsene, hørte hans ord, ville kongen ha henrettet ham; men da Urija fikk høre dette, ble han redd, flyktet og dro til Egypt.
Da kong Jojakim, med alle sine mektige menn og alle høvdinger, hørte hans ord, ville kongen ta livet av ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet og gikk til Egypt.
Da kong Jehojakim, alle hans mektige menn og alle lederne hørte denne mannens ord, søkte kongen å drepe ham. Da Uria hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt.
When King Jehoiakim, all his mighty men, and all the officials heard his words, the king sought to put him to death. But Uriah heard about it, and he was afraid, so he fled and went to Egypt.
Kongen Jojakim, alle hans mektige menn og alle høvdingene hørte hans ord, og kongen ønsket å drepe ham. Men Uria hørte det og ble redd, og han flyktet til Egypt.
Og Kong Jojakim og alle hans Vældige og alle Fyrsterne hørte hans Ord, og Kongen søgte at dræbe ham; og Urias hørte det og frygtede, og flyede og kom til Ægypten.
And when Jehoiakim the king, with all his mighty men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death: but when Urijah heard it, he was afraid, and fled, and went into Egypt;
Da kong Jojakim, med alle sine mektige menn og alle fyrstene, hørte hans ord, prøvde kongen å drepe ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt.
And when Jehoiakim the king, with all his mighty men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death; but when Urijah heard it, he was afraid and fled and went into Egypt;
Da Jojakim kongen med alle sine mektige menn, og alle lederne, hørte hans ord, forsøkte kongen å ta livet av ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt.
Og kong Jojakim og alle hans mektige menn og lederne hørte hans ord, og kongen søkte å drepe ham. Men Uria hørte det og ble redd, og han flyktet til Egypt.
Og da Jojakim, kongen, med alle sine mektige menn og alle fyrstene, hørte hans ord, søkte kongen å drepe ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt.
Og da hans ord nådde ørene til kong Jojakim og alle hans krigere og ledere, ønsket kongen å drepe ham; men Uria, som hørte om det, ble fylt med frykt og flyktet til Egypt.
Now when Ioachim the kinge with all the estates & prynces had herde his wordes, the kinge went aboute to slaye him. When Vrias perceaued that, he was afrayed, & fled, & departed in to Egipte.
Nowe when Iehoiakim the King with all his men of power, and all the princes heard his wordes, the King sought to slay him. But when Vriiah heard it, he was afraide and fled, and went into Egypt.
Nowe when Iehoakim the king with all the estates and princes had hearde his wordes, the kyng went about to slay him: When Urias perceaued that, he was afrayde and fled, and departed into Egypt.
And when Jehoiakim the king, with all his mighty men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death: but when Urijah heard it, he was afraid, and fled, and went into Egypt;
and when Jehoiakim the king, with all his mighty-men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death; but when Uriah heard it, he was afraid, and fled, and went into Egypt:
And the king Jehoiakim, and all his mighty ones, and all the heads, hear his words, and the king seeketh to put him to death, and Urijah heareth, and feareth, and fleeth, and goeth in to Egypt.
and when Jehoiakim the king, with all his mighty-men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death; but when Uriah heard it, he was afraid, and fled, and went into Egypt:
and when Jehoiakim the king, with all his mighty-men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death; but when Uriah heard it, he was afraid, and fled, and went into Egypt:
And when his words came to the ears of Jehoiakim the king and all his men of war and his captains, the king would have put him to death; but Uriah, hearing of it, was full of fear and went in flight into Egypt:
and when Jehoiakim the king, with all his mighty men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death; but when Uriah heard it, he was afraid, and fled, and went into Egypt:
When King Jehoiakim and all his bodyguards and officials heard what he was prophesying, the king sought to have him executed. But Uriah found out about it and fled to Egypt out of fear.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Kong Jojakim sendte menn til Egypt, nemlig Elnatan, Akbors sønn, og noen menn sammen med ham, til Egypt.
23De hentet Uria ut av Egypt og førte ham til kong Jojakim, som drepte ham med sverdet og kastet den døde kroppen hans i gravene til allmuen.
24Men Ahikam, Sjafans sønn, støttet Jeremia, så de ikke ga ham i folkets hånd for å drepe ham.
19Tok Hiskia, kongen i Juda, og hele Juda livet av ham? Fryktet han ikke HERREN og ba HERREN om velvilje, så HERREN angret det onde han hadde uttalt mot dem? Slik kunne vi dra stor ulykke over oss selv.
20Det var også en mann som profeterte i HERRENS navn, Uria, sønn av Sjemaia, fra Kirjat-Jearim. Han profeterte mot denne byen og mot dette landet i samsvar med alle Jeremias ord.
7Prestene og profetene og hele folket hørte Jeremia tale disse ordene i HERRENS hus.
8Da Jeremia var ferdig med å tale alt det HERREN hadde pålagt ham å si til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
9Hvorfor har du profetert i HERRENS navn og sagt: Dette huset skal bli som Silo, og denne byen skal ligge øde uten innbygger? Og hele folket samlet seg mot Jeremia i HERRENS hus.
26Men kongen befalte Jerahme'el, kongsønnen, Seraja, sønn av Asriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, å gripe Baruk, skriveren, og Jeremia, profeten. Men Herren skjulte dem.
27Etter at kongen hadde brent rullen og ordene som Baruk hadde skrevet etter Jeremias diktat, kom Herrens ord til Jeremia, og det lød:
11Da talte prestene og profetene til fyrstene og til hele folket og sa: Denne mannen fortjener døden; for han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med egne ører.
12Da sa Jeremia til alle fyrstene og til hele folket: HERREN har sendt meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt.
1Da Jeremia var ferdig med å si til hele folket alle ordene fra Herren deres Gud, som Herren deres Gud hadde sendt ham for å tale til dem – ja, alle disse ordene,
2sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Karea, og alle de overmodige mennene til Jeremia: Du taler løgn! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke til Egypt for å slå dere ned der.
3Men Baruk, sønn av Nerija, egger deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss og føre oss bort som fanger til Babylon.
2På den tiden beleiret Babylons konges hær Jerusalem, og profeten Jeremia satt fengslet i vaktgården som var i Judas konges hus.
3For Sidkia, kongen av Juda, hadde satt ham i arrest og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier HERREN: Se, jeg vil overgi denne byen i hendene på Babylons konge, og han skal innta den;
13Da han kom til Benjamin-porten, var det en vaktkaptein der som het Irija, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja. Han grep profeten Jeremia og sa: Du går over til kaldeerne!
14Jeremia svarte: Det er løgn! Jeg går ikke over til kaldeerne. Men han ville ikke høre på ham. Irija tok Jeremia og førte ham til fyrstene.
15I brevet skrev han: Sett Uria fremst der striden er heftigst, og trekk dere tilbake fra ham, så han blir truffet og dør.
16Mens Joab holdt øye med byen, plasserte han Uria på et sted hvor han visste at det sto tapre menn.
17Mennene fra byen rykket ut og kjempet mot Joab. Noen av Davids tjenere falt, og også Uria, hetitten, døde.
6Da talte profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen i Juda, i Jerusalem.
17sendte kong Sidkia bud og tok ham ut. Kongen spurte ham i hemmelighet i huset sitt og sa: Er det noe ord fra HERREN? Og Jeremia sa: Det er: Du skal bli gitt i hendene til kongen av Babylon.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte til ham Pasjhur, sønn av Malkia, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, og sa:
5Da rykket faraos hær ut fra Egypt. Da kaldeerne som beleiret Jerusalem, fikk høre det, dro de bort fra Jerusalem.
6Da kom HERRENS ord til profeten Jeremia:
1Da Sjefatja, Mattans sønn, og Gedalja, Pasjhurs sønn, og Jukal, Sjelemjas sønn, og Pasjhur, Malkias sønn, hørte de ordene som Jeremia hadde talt til hele folket:
27Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem i samsvar med alle de ordene kongen hadde befalt. Da lot de ham være, for saken var ikke blitt kjent.
1I begynnelsen av regjeringstiden til Jojakim, sønn av Josjia, konge i Juda, kom dette ordet til Jeremia fra Herren:
1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele sin hær og alle rikene under hans herredømme og alle folkene, førte krig mot Jerusalem og mot alle byene rundt, lød:
11Da kaldeerhæren hadde brutt opp fra Jerusalem av frykt for faraos hær,
15Jeremia sa til Sidkia: Om jeg sier det til deg, vil du da ikke sikkert drepe meg? Og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
2Men verken han, hans tjenere eller landets folk ville høre på HERRENS ord, som han talte gjennom profeten Jeremia.
3Kong Sidkia sendte Jukal, sønn av Sjelemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia og sa: Be nå til HERREN vår Gud for oss.
24Da sa Sidkia til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
25Men hvis fyrstene får høre at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss nå hva du sa til kongen, skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg; og hva kongen sa til deg,
2Om Egypt: om hæren til farao Neko, kongen av Egypt, som var ved elven Eufrat i Karkemisj, og som Nebukadnesar, kongen av Babylon, slo i det fjerde året til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda.
16Presten Uria gjorde alt det som kong Akas hadde befalt.
30Så sier Herren: Se, jeg vil overgi farao Hofra, kongen av Egypt, i hendene på hans fiender og i hendene på dem som står ham etter livet, slik jeg ga Sidkia, kongen av Juda, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, hans fiende, som sto ham etter livet.
10Da befalte kongen Ebed-Melek, kusjitten: Ta med deg herfra tretti mann og løft profeten Jeremia opp av brønnen før han dør.
27Da Ahasja, kongen i Juda, så dette, flyktet han på veien mot hagehuset. Jehu forfulgte ham og sa: Slå også ham i vognen! De gjorde det ved oppstigningen til Gur, som er ved Jibleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.
19Da sa fyrstene til Baruk: Gå og skjul deg, du og Jeremia! La ingen få vite hvor dere er.
34Farao Neko gjorde Eljakim, Josjias sønn, til konge i stedet for hans far Josjia, og han gav ham navnet Jojakim. Joahas tok han med seg; han kom til Egypt og døde der.
24Da skjøt bueskytterne fra muren på dine tjenere, og noen av kongens tjenere har falt. Og din tjener Uria, hetitten, er også død.
9Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til huset sitt.
2Og høvdingen for livvakten tok Jeremia og sa til ham: Herren din Gud har uttalt denne ulykken over dette stedet.
3Da sa Jeremia til dem: Slik skal dere si til Sidkia:
1Ordet som kom til Jeremia om alle jødene som bodde i landet Egypt – de som bodde i Migdol, i Tahpanhes og i Memfis, og i landet Patros – lød slik:
21Derfor, så sier Herren om mennene i Anatot, de som står deg etter livet og sier: Profeter ikke i Herrens navn, ellers dør du for vår hånd: