8kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, og Johanan og Jonatan, sønner av Kareah, og Seraja, sønn av Tanhumet, og Efais sønner fra Netofa, og Jesanja, sønn av en maakatitt, de og mennene deres.
9Og Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, sverget for dem og mennene deres og sa: Vær ikke redde for å tjene kaldeerne. Bo i landet og tjen Babylons konge, så skal det gå dere godt.
10Jeg selv vil bo i Mispa for å stå til tjeneste for kaldeerne når de kommer til oss. Men dere: Samle vin og sommerfrukter og olje, legg det i karene deres, og bo i byene dere har tatt i bruk.
11På samme måte hørte alle jødene som var i Moab og blant ammonittene og i Edom og i alle landene ellers, at Babylons konge hadde latt en rest bli igjen i Juda og hadde satt over dem Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan.
12Da vendte alle jødene tilbake fra alle stedene de var drevet til, og kom til Juda land, til Gedalja i Mispa, og de sanket svært mye vin og sommerfrukter.
13Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var ute på markene, kom til Gedalja i Mispa.
14De sa til ham: Vet du sikkert at Baalis, ammonittenes konge, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å drepe deg? Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde dem ikke.
15Da sa Johanan, sønn av Kareah, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg, jeg ber deg, gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han få drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg blir spredt, og resten i Juda går til grunne?