Ingen av resten av Juda, som har dratt til landet Egypt for å oppholde seg der, skal slippe unna eller bli igjen så de kan vende tilbake til landet Juda, dit de lengter etter å komme tilbake og bo. Ingen skal vende tilbake, unntatt noen få som slipper unna.
Ingen skal unnslippe eller overleve av resten av Juda som er kommet for å bo der i Egypt og som ønsker å vende tilbake til Juda for å bo der. For de skal ikke vende tilbake, unntatt noen få som slipper unna.
Ingen flyktning eller overlevende skal bli igjen av resten av Juda, de som er kommet for å bo som fremmede der i landet Egypt, og vende tilbake til Juda-landet som de lengter etter å vende tilbake til og bo i. For de skal ikke vende tilbake, unntatt noen få som slipper unna.
Ingen av Judas rest, som er kommet til Egypts land for å bo, skal slippe unna eller overleve og vende tilbake til Judas land, dit de lengter etter å komme tilbake for å bo. Ingen skal vende tilbake, unntatt noen få flyktninger.
Ingen skal overleve eller flykte unna resten av Juda som har gått til Egypt for å bo der. De skal ikke komme tilbake til Juda der de lengter etter å vende tilbake og bo. Bare noen få overlevende skal vende tilbake.
Ingen av restene av Juda, de som har gått til Egypt for å bo der, skal unnslippe eller overleve for å vende tilbake til Juda, hvor de lengter etter å bo igjen. Ingen skal komme tilbake, bortsett fra noen som unnslipper.
Slik at ingen av restene av Juda, som har dratt inn i Egypt for å bo der, skal unnslippe eller bli igjen, for å vende tilbake til Judas land, som de ønsker å komme tilbake til; for ingen skal vende tilbake uten dem som vil unnslippe.
Ingen av levningen fra Juda som har dratt for å bo der som fremmede i Egypt, skal unnslippe eller overleve, for å vende tilbake til Judas land, der de lengter etter å bo. Ingen skal vende tilbake, bortsett fra noen få som undslipper.
Ingen av resten av Juda som kom til Egypt for å bo der, skal unnslippe eller overleve for å vende tilbake til landet Juda, som de lengtet etter å vende tilbake til for å bo der. Ingen skal vende tilbake, unntatt noen få flyktninger.
Slik at ingen av resten av Juda, som har dratt inn i Egypt for å bo der, skal unnslippe eller overleve, så de kan vende tilbake til Judas land, der de ønsker å bo: for ingen skal vende tilbake, bortsett fra de som slipper unna.
Så skal ingen av Judas rest, som har dratt til Egypt for å bosette seg, unnslippe eller bestå, for så å vende tilbake til Juda – det landet de lengter etter å bo i; for kun de som klarer å unnslippe, skal vende tilbake.
Slik at ingen av resten av Juda, som har dratt inn i Egypt for å bo der, skal unnslippe eller overleve, så de kan vende tilbake til Judas land, der de ønsker å bo: for ingen skal vende tilbake, bortsett fra de som slipper unna.
Ingen fra restene av Juda som er kommet til Egyptens land for å bosette seg der, skal unnslippe eller overleve for å vende tilbake til Juda land, som de lengter etter å vende tilbake til for å bo der. Ingen skal vende tilbake, bortsett fra noen få som unnslipper.
None of the remnant of Judah who have come to live as foreigners in the land of Egypt will escape or survive to return to the land of Judah. They are longing to return to live there, but none will return except a few fugitives.
Ingen av restene av Juda som kom til Egypt for å bo der, skal unnslippe eller overleve for å vende tilbake til Juda, hvor de ønsker å vende tilbake for å bo. Ingen skal vende tilbake, unntatt noen få flyktninger.
Og det Overblevne af Juda, de, som ere komne til at være fremmede der i Ægypti Land, skal Ingen have, som er undkommen eller øvrig, nemlig til at komme tilbage til Judæ Land, til hvilket deres Sjæl længes at komme tilbage at boe der; thi de skulle ikke komme tilbage, uden de (Faa), som undløbe.
So that none of the remnant of Judah, which are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or remain, that they should return into the land of Judah, to the which they have a desire to return to dwell there: for none shall return but such as shall escape.
Så ingen av Juda som har dratt til Egypt for å bo der, skal unnslippe eller bli igjen, så de skal vende tilbake til Juda, som de lengter etter å dra til for å bo der: for ingen skal vende tilbake, unntatt de som slipper unna.
So that none of the remnant of Judah, who have gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or remain, that they should return into the land of Judah, to which they have a desire to return to dwell there: for none shall return but such as shall escape.
Så ingen av restene av Juda, som har dratt til Egypt for å bo der, skal slippe unna eller bli igjen, for å vende tilbake til Juda, hvor de lengter etter å bo; for ingen skal vende tilbake, unntatt de som slipper unna.
Ingen av resten av Juda, som drar til Egypt for å bo der, vil unnslippe eller overleve for å vende tilbake til Juda land, som de lengter etter å komme tilbake til for å bo der, for ingen vil vende tilbake, unntatt noen få flyktninger.
slik at ingen av de som har dratt til Egypt for å bo der skal slippe unna eller bli igjen, for å vende tilbake til Juda, som de ønsker å vende tilbake for å bo der: for ingen skal vende tilbake, bortsett fra noen få flyktninger.
Så selv ikke en av resten av Juda, de som har vendt seg til Egypt for å leve der, skal unnkomme eller overleve for å vende tilbake til Juda, der de ønsker å komme tilbake og slå seg ned igjen; for ingen skal komme tilbake unntatt de som slipper unna.
so that none of the remnant of Judah, that are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or be left, to return into the land of Judah, to which they have a desire to return to dwell there: for none shall return save such as shall escape.
So that none of the remnant of Judah, which are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or remain, that they should return into the land of Judah, to the which they have a desire to return to dwell there: for none shall return but such as shall escape.
So that none off the remnaunt off Iuda, which are gone to dwell in Egipte, shall be left to come agayne in to ye londe off Iuda: all though they thynke to come thither agayne, and to dwell there. For none shal come agayne, but soch as are fled awaye.
So that none of the remnant of Iudah, which are gone into the lande of Egypt to dwell there, shall escape or remaine, that they shoulde returne into the land of Iudah to the which they haue a desire to returne to dwell there: for none shall returne, but such as shall escape.
So that none of the remnaunt of Iuda whiche are gone to dwell in Egypt, shalbe left to come againe into the land of Iuda, although they thinke to come thyther agayne and to dwell there: for none shall come agayne but suche as are fled away.
So that none of the remnant of Judah, which are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or remain, that they should return into the land of Judah, to the which they have a desire to return to dwell there: for none shall return but such as shall escape.
so that none of the remnant of Judah, who have gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or be left, to return into the land of Judah, to which they have a desire to return to dwell there: for none shall return save such as shall escape.
and there is not an escaped and remaining one of the remnant of Judah, who are entering into the land of Egypt to sojourn there, even to turn back to the land of Judah, whither they are lifting up their soul to return to dwell, for they do not turn back, except those escaping.'
so that none of the remnant of Judah, that are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or be left, to return into the land of Judah, to which they have a desire to return to dwell there: for none shall return save such as shall escape.
so that none of the remnant of Judah, that are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or be left, to return into the land of Judah, to which they have a desire to return to dwell there: for none shall return save such as shall escape.
So that not one of the rest of Judah, who have gone into the land of Egypt and are living there, will get away or keep his life, to come back to the land of Judah where they are hoping to come back and be living again: for not one will come back, but only those who are able to get away.
so that none of the remnant of Judah, who have gone into the land of Egypt to live there, shall escape or be left, to return into the land of Judah, to which they have a desire to return to dwell there: for none shall return save such as shall escape.
None of the Judean remnant who have come to live in the land of Egypt will escape or survive to return to the land of Judah. Though they long to return and live there, none of them shall return except a few fugitives.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Derfor, hør Herrens ord, hele Juda som bor i landet Egypt: Se, ved mitt store navn har jeg sverget, sier Herren, at mitt navn ikke lenger skal uttales av noen fra Juda i hele landet Egypt ved at de sier: «Så sant Herren lever.»
27Se, jeg vil våke over dem til ulykke og ikke til gode. Alle fra Juda som er i landet Egypt, skal gå til grunne ved sverd og sult, til de er helt borte.
28Men noen få som slipper unna sverdet, skal vende tilbake fra landet Egypt til landet Juda. Da skal hele resten av Juda, som har dratt til Egypt for å oppholde seg der, få vite hvis ord som står fast – mine eller deres.
29Dette skal være tegnet for dere, sier Herren, på at jeg vil straffe dere på dette stedet, så dere skal vite at mine ord sannelig skal stå fast mot dere til ulykke:
11Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vender mitt ansikt mot dere til ulykke, for å utrydde hele Juda.
12Jeg vil ta resten av Juda, de som har bestemt seg for å gå til Egypt for å oppholde seg der, og de skal alle gå til grunne og falle i landet Egypt; de skal gå til grunne ved sverd og sult. Fra den minste til den største skal de dø ved sverd og sult. Og de skal bli til skrekk og forferdelse, til forbannelse og spott.
13For jeg vil straffe dem som bor i landet Egypt, slik jeg straffet Jerusalem – med sverd, sult og pest.
13Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet, og ikke vil lyde Herren deres Guds røst,
14men sier: Nei, vi vil dra til landet Egypt, der vi ikke skal se krig, ikke høre basunens lyd og ikke lide hunger etter brød, og der vil vi bo,
15så hør nå Herrens ord, dere som er igjen av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom dere bestemt vender ansiktet mot å gå inn i Egypt og drar dit for å bo som fremmede,
16da skal sverdet som dere fryktet, innhente dere der i landet Egypt, og hungersnøden som dere var redde for, skal følge tett etter dere der i Egypt, og der skal dere dø.
17Slik skal det gå med alle som setter seg fore å dra til Egypt for å bo der som fremmede: De skal dø for sverd, av hungersnød og pest, og ingen av dem skal bli igjen eller slippe unna den ulykken som jeg lar komme over dem.
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Likesom min vrede og harme ble øst ut over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme øses ut over dere når dere drar inn i Egypt. Dere skal bli til forbannelse og gru, til hån og spott, og dette stedet skal dere ikke mer få se.
19Herren har sagt om dere, dere som er igjen av Juda: Dra ikke til Egypt. Vit for visst at jeg har advart dere i dag.
1Ordet som kom til Jeremia om alle jødene som bodde i landet Egypt – de som bodde i Migdol, i Tahpanhes og i Memfis, og i landet Patros – lød slik:
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett all den ulykken jeg har latt komme over Jerusalem og over alle byene i Juda. Se, i dag ligger de øde, uten noen som bor der.
24Videre sa Jeremia til hele folket, også til alle kvinnene: Hør Herrens ord, hele Juda som er i landet Egypt!
4Så adlød ikke Johanan, sønn av Karea, og alle hærførerne og hele folket Herrens røst om å bli boende i landet Juda.
5Johanan, sønn av Karea, og alle hærførerne tok med seg hele levningen av Juda, de som var vendt tilbake fra alle de folkene de var blitt drevet bort til, for å bo i landet Juda,
27Men til det landet de lengter etter å vende tilbake til, dit skal de ikke komme.
7Så sier HERREN, Israels Gud: Slik skal dere si til Judas konge, som sendte dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær, som har rykket ut for å hjelpe dere, skal vende tilbake til sitt eget land, Egypt.
11Når han kommer, skal han slå Egypts land og gi dem som er bestemt for døden, til døden, dem som er bestemt for fangenskap, til fangenskap, og dem som er bestemt for sverdet, til sverdet.
15Da svarte alle mennene som visste at konene deres hadde brent røkelse for andre guder, og alle kvinnene som sto der, en stor forsamling – hele folket som bodde i Egypt, i Patros – de svarte Jeremia og sa:
16Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.
19Du datter som bor i Egypt, gjør deg klar til å gå i fangenskap! For Nof skal bli øde, ligge forlatt uten innbygger.
12Jeg vil gjøre Egypts land øde midt blant land som ligger øde, og byene hennes skal blant de ødelagte byene ligge øde i førti år. Jeg vil spre egypterne blant folkene og strø dem ut i landene.
13Likevel, så sier Herren Gud: Ved slutten av de førti årene vil jeg samle egypterne fra folkene som de ble spredt til.
14Jeg vil vende fangenskapet for Egypt og la dem vende tilbake til landet Pathros, landet der de hadde sin bolig; der skal de være et ringe kongerike.
2Så sier Herren: Den som blir igjen i denne byen, skal dø for sverdet, av hungersnød og pest. Men den som går over til kaldeerne, skal leve; han skal berge livet som bytte og få leve.
7Egypts konge kom ikke mer ut av landet sitt, for Babylons konge hadde tatt alt som hørte Egypts konge til, fra Egypts bekk til Eufrat.
7Derfor sier Herren nå, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot dere selv, så dere utrydder fra Juda både mann og kvinne, barn og spedbarn, og ikke lar noen bli igjen?
8Ved at dere gjør meg rasende med deres henders verk, idet dere brenner røkelse for andre guder i Egypt, dit dere er kommet for å bo, vil dere utrydde dere selv og bli til forbannelse og spott blant alle jordens folkeslag?
13Dette er ordet som Herren talte til profeten Jeremia om at Nebukadnesar, kongen av Babylon, skulle komme og slå landet Egypt.
14Kunngjør i Egypt, kunngjør i Migdol, kunngjør i Nof og i Tafnes! Si: Stå fast og gjør deg klar, for sverdet skal fortære rundt omkring deg.
2Og når de sier til deg: Hvor skal vi gå? da skal du si til dem: Så sier Herren: Den som er bestemt til døden, til døden; den som er bestemt for sverdet, til sverdet; den som er bestemt for hungersnøden, til hungersnøden; den som er bestemt for fangenskapet, til fangenskapet.
7Og de kom til Egypts land, for de adlød ikke Herrens røst. Slik kom de til og med til Tafnes.
2sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Karea, og alle de overmodige mennene til Jeremia: Du taler løgn! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke til Egypt for å slå dere ned der.
11For så sier Herren om Sjallum, sønn av Josjia, kongen i Juda, som ble konge i stedet for sin far Josjia, og som dro bort herfra: Han skal ikke vende tilbake hit mer.
16Det skal være en hovedvei for resten av hans folk, de som er igjen, fra Assyria, slik det var for Israel den dagen de dro opp fra landet Egypt.
8Men som de dårlige fikenene, som ikke kan spises, så dårlige er de—sannelig, så sier Herren—slik vil jeg overgi Sidkia, Judas konge, og hans stormenn og resten av Jerusalem, de som er igjen i dette landet, og de som bor i landet Egypt.
6Da gikk Jeremia til Gedalja, Ahikams sønn, til Mispa, og bodde hos ham blant folket som var igjen i landet.
5Da rykket faraos hær ut fra Egypt. Da kaldeerne som beleiret Jerusalem, fikk høre det, dro de bort fra Jerusalem.
5Han skal ikke vende tilbake til landet Egypt, men Assyreren skal være hans konge, fordi de nektet å vende om.
11På samme måte hørte alle jødene som var i Moab og blant ammonittene og i Edom og i alle landene ellers, at Babylons konge hadde latt en rest bli igjen i Juda og hadde satt over dem Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan.
9Nebusaradan, vaktkommandanten, førte så bort til Babylon som fanger resten av folket som var igjen i byen, og dem som hadde falt fra og gått over til ham, sammen med resten av folket som var igjen.
31For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og noen som slipper unna, fra Sions berg. Herrens, hærskarenes Guds iver skal gjøre dette.
22De skal bli ført til Babylon, og der skal de være til den dagen jeg ser til dem, sier Herren. Da vil jeg føre dem opp derfra og bringe dem tilbake til dette stedet.
17Juda skal bli en redsel for Egypt; hver gang noen nevner det, skal de bli grepet av frykt, på grunn av det rådet Herren, hærskarenes Gud, har fattet mot Egypt.
18Men hvis du ikke går ut til fyrstene hos kongen av Babylon, skal denne byen gis i kaldeernes hånd; de skal brenne den ned med ild, og du skal ikke slippe unna deres hånd.
22Se, jeg skal gi befaling, sier Herren, og la dem vende tilbake til denne byen. De skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild, og byene i Juda skal jeg gjøre til en ødemark uten innbygger.