Han skal bo i den byen til han står frem for menigheten for dom, og inntil den ypperstepresten som er i de dagene, dør; da skal den som hadde drept, vende tilbake og komme til sin egen by og sitt eget hus, til den byen han hadde flyktet fra.
Han skal bli boende i den byen til han har stått fram for menigheten til dom, og til øverstepresten som da er, er død. Da kan drapsmannen vende tilbake og komme til sin by og sitt hus, til byen han flyktet fra.
Han skal bli i den byen til han har stått fram for menigheten til dom, og til den øverstepresten som er i de dagene, dør. Deretter kan drapsmannen vende tilbake og gå til sin by og sitt hus, til den byen han flyktet fra.
Han skal bo i den byen til han har stått for menigheten til dom, og til ytterstepresten som er i de dagene, er død. Da kan drapsmannen vende tilbake og komme til sin by og sitt hus, til den byen han flyktet fra.
Han skal bli boende i byen til han kan stilles til rette for menigheten, inntil den store presten som er der på den tiden, dør. Deretter kan drapsmannen vende tilbake til sin egen by og sitt eget hus, til byen han flyktet fra.
Han skal bo i den byen inntil han har stått for menigheten til dom, og inntil den gang da den øverstepresten som lever i de dagene, dør. Deretter kan drapsmannen vende tilbake til sin egen by og sitt eget hus, til den byen han flyktet fra.»
Han skal bo i den byen inntil saken hans blir avgjort av menigheten, og inntil den øverste presten dør; da skal drapsmannen vende tilbake til sin egen by og sitt eget hus.
Han skal bo i den byen til han har stått for menigheten i en rettssak, og til ypperstepresten som er der i de dager, dør. Deretter kan drapsmannen vende tilbake til sin egen by og sitt eget hus, byen han flyktet fra.
Han skal bli boende i den byen til han står for menigheten til dom og til dødsdagen til den daværende ypperstepresten. Da kan drapsmannen vende tilbake til sin by og sitt hjem, til den byen han flyktet fra.
Han skal bo i den byen til han står for menigheten til dom, og til den tiden da den øversteprest som er på den tiden, dør. Så skal drapsmannen vende tilbake til sin egen by, til sitt eget hus, til den byen han flyktet fra.
Han skal bo i den byen inntil han møter forsamlingen til rettergang og inntil den yppersteprestens død i de dager. Da skal morderen vende tilbake og komme til sin egen by og sitt eget hjem, til den by han flyktet fra.
Han skal bo i den byen til han står for menigheten til dom, og til den tiden da den øversteprest som er på den tiden, dør. Så skal drapsmannen vende tilbake til sin egen by, til sitt eget hus, til den byen han flyktet fra.
Han skal bo i den byen til han har stått for folkeforsamlingen for dom, inntil den store presten, som er på den tid, dør. Da kan drapsmannen vende tilbake til sin by og sitt hus, til byen han flyktet fra.
The person must stay in that city until they have stood trial before the assembly and until the death of the high priest who is serving at that time. Then they may return to their own city and home, from which they fled.
Han skal bo i byen til han har stått for retten for forsamlingen, og til ypperstepresten som er på den tiden dør. Da kan drapsmannen vende tilbake til sin by og sitt hjem, til den byen han flyktet fra.
Saa skal han boe i den samme Stad, indtil han har staaet for Menighedens Ansigt for Retten, indtil den Ypperstepræst er død, som var i de Dage; da maa Manddraberen vende tilbage og komme til sin Stad og til sit Huus, til Staden, der han flyede fra.
And he shall dwell in that city, until he stand before the congregation for judgment, and until the death of the high priest that shall be in those days: then shall the slayer return, and come unto his own city, and unto his own house, unto the city from whence he fled.
Og han skal bo i den byen til han kan stå for forsamlingen for dom, og til ypperstepresten som er i tjeneste i de dagene dør. Deretter kan drapsmannen vende tilbake til sin egen by og sitt eget hus, til byen han flyktet fra.
And he shall dwell in that city until he stands before the congregation for judgment, and until the death of the high priest that shall be in those days: then the slayer shall return to his own city and to his own house, to the city from which he fled.
Han skal bo i den byen til han står for menigheten til dom, og fram til den gang da den øverste presten, som er i de dager, dør. Da kan drapsmannen vende tilbake til sin egen by og sitt eget hus, til den byen han flyktet fra.
Han skal bo i den byen til han står for menigheten til dom, inntil døden til den øverste presten i de dager. Så kan drapsmannen vende tilbake til sin by, og til sitt hus, til byen han flyktet fra.
Han skal bo i den byen til han kan stå foran menigheten for dom, og til ypperstepresten i de dager dør. Da kan drapsmannen vende tilbake til sin egen by og sitt eget hus, til den byen han flyktet fra.
Og han skal bli boende i den byen til han blir stilt for folkets forsamling for dom; (inntil han som er øversteprest på den tiden dør:) da kan drapsmannen vende tilbake til byen sin og til huset sitt, til byen han flyktet fra.
And he shall dwell in that city, until he stand before the congregation for judgment, until the death of the high priest that shall be in those days: then shall the manslayer return, and come unto his own city, and unto his own house, unto the city from whence he fled.
And he shall dwell in that city, until he stand before the congregation for judgment, and until the death of the high priest that shall be in those days: then shall the slayer return, and come unto his own city, and unto his own house, unto the city from whence he fled.
but he shall dwell in ye cite, tyll he stonde before the congregacion in iudgment, vntyll the hye prest dye, which shall be at that tyme. Then shall the deedsleyer returne, and go vnto his awne cite, and vnto his house to the cite, from whence he was fled.
But hee shall dwell in that citie vntill hee stande before the Congregation in iudgement, or vntill the death of the hie Priest that shall be in those daies: then shall the slaier returne, and come vnto his owne citie, and vnto his owne house, euen vnto the citie from whence he fled.
And he shall dwell in the sayd citie vntyl he stande before the congregation in iudgement, or vntyll the death of the hye priest that shall be in those dayes: for then shall the slear returne, and come vnto his owne citie, and vnto his owne house, and vnto the citie from whence he fled.
And he shall dwell in that city, until he stand before the congregation for judgment, [and] until the death of the high priest that shall be in those days: then shall the slayer return, and come unto his own city, and unto his own house, unto the city from whence he fled.
He shall dwell in that city, until he stand before the congregation for judgment, until the death of the high priest that shall be in those days: then shall the manslayer return, and come to his own city, and to his own house, to the city from whence he fled.
and he hath dwelt in that city till his standing before the company for judgment, till the death of the chief priest who is in those days -- then doth the man-slayer turn back and hath come unto his city, and unto his house, unto the city whence he fled.'
And he shall dwell in that city, until he stand before the congregation for judgment, until the death of the high priest that shall be in those days: then shall the manslayer return, and come unto his own city, and unto his own house, unto the city from whence he fled.
And he shall dwell in that city, until he stand before the congregation for judgment, until the death of the high priest that shall be in those days: then shall the manslayer return, and come unto his own city, and unto his own house, unto the city from whence he fled.
And he is to go on living in that town till he has to come before the meeting of the people to be judged; (till the death of him who is high priest at that time:) then the taker of life may come back to his town and to his house, to the town from which he had gone in flight.
He shall dwell in that city until he stands before the congregation for judgment, until the death of the high priest that shall be in those days. Then the manslayer shall return, and come to his own city, and to his own house, to the city he fled from.'"
He must remain in that city until his case is decided by the assembly and the high priest dies. Then the one who committed manslaughter may return home to the city from which he escaped.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Blodhevneren selv skal drepe morderen; når han møter ham, skal han drepe ham.
20Men hvis han av hat støter til ham, eller legger seg i bakhold og kaster noe mot ham, så han dør,
21eller i fiendskap slår ham med hånden så han dør, da skal den som slo ham, dømmes til døden; for han er en morder. Blodhevneren skal drepe morderen når han møter ham.
22Men hvis han plutselig støter til ham uten fiendskap, eller kaster noe på ham uten å ligge i bakhold,
23eller, uten å se ham, lar en stein som kan ta liv falle på ham, så han dør, og han ikke var hans fiende og ikke søkte å skade ham,
24da skal menigheten dømme mellom den som har drept og blodhevneren etter disse reglene.
25Menigheten skal fri den som har drept, ut av blodhevnerens hånd, og menigheten skal føre ham tilbake til den tilfluktsbyen han flyktet til. Der skal han bli til den dagen øverstepresten, som var salvet med den hellige oljen, dør.
26Men dersom den som har drept, noen gang går utenfor grensen til sin tilfluktsby, som han flyktet til,
27og blodhevneren finner ham utenfor grensene til hans tilfluktsby og dreper ham, da skal blodhevneren ikke være skyldig i blod.
28For han skulle ha blitt i sin tilfluktsby til øverstepresten døde. Men etter øversteprestens død kan den som har drept, vende tilbake til sitt land, til sin eiendom.
29Dette skal være en rettsbestemmelse for dere gjennom alle slektsledd i alle deres bosteder.
11skal dere utpeke byer som tilfluktsbyer for dere, så den som uforvarende dreper en person, kan flykte dit.
12Disse skal være tilfluktsbyer for dere mot blodhevneren, så den som har tatt liv utilsiktet ikke blir drept før han har stått fram for menigheten til dom.
13Av de byene dere gir, skal seks være tilfluktsbyer.
2Tal til Israels barn og si: Utpek for dere tilfluktsbyer, som jeg talte til dere om gjennom Moses:
3så den som uforvarende og uten å vite det har drept et menneske, kan flykte dit; de skal være en tilflukt for dere mot blodhevneren.
4Når den som flykter til en av disse byene, stiller seg ved inngangen til byporten og legger sin sak frem for byens eldste, skal de ta ham inn i byen til seg og gi ham et sted, så han kan bo blant dem.
5Og dersom blodhevneren forfølger ham, skal de ikke utlevere ham i hans hånd, for han slo sin neste i hjel uforvarende og hadde ikke hatet ham før.
9Dette var byene som var utpekt for alle Israels barn og for den fremmede som bor blant dem, for at hver den som uforvarende dreper et menneske, kan flykte dit og ikke dø for blodhevnerens hånd før han står frem for menigheten.
3Du skal gjøre veier til dem og dele landet som Herren din Gud gir deg til arv, i tre deler, så enhver som har slått noen i hjel kan flykte dit.
4Dette er saken for den som har slått noen i hjel og flykter dit for å berge livet: Den som uten å ville det dreper sin neste, som han ikke tidligere har hatet,
5slik som når en mann går inn i skogen med sin nabo for å hogge ved, og han svinger øksen for å felle treet, og øksehode glir av skaftet og treffer naboen så han dør, da skal han flykte til en av disse byene og få leve.
6Ellers kan blodhevneren forfølge den som har slått i hjel i hett raseri, innhente ham fordi veien er lang, og drepe ham, enda han ikke fortjente døden, siden han ikke tidligere har hatet ham.
7Derfor befaler jeg deg og sier: Du skal skille ut tre byer for deg.
10for at uskyldig blod ikke skal bli utøst i landet som Herren din Gud gir deg til arv, og du dermed ikke pådrar deg blodskyld.
11Men hvis en mann hater sin neste, ligger på lur etter ham, reiser seg mot ham og slår ham i hjel så han dør, og flykter til en av disse byene,
12da skal de eldste i hans by sende bud, hente ham derfra og overgi ham i blodhevnerens hånd, så han dør.
13Du skal ikke vise ham medlidenhet, men du skal ta bort skyld for uskyldig blod fra Israel, så det går deg vel.
31Dere skal heller ikke ta løsepenger for en morders liv, han som er skyldig til døden; han skal dømmes til døden.
32Dere skal heller ikke ta løsepenger så den som har flyktet til sin tilfluktsby, får komme tilbake og bo i landet før øverstepresten er død.
42for at den som hadde drept sin neste uten å vite det og ikke hadde hatet ham tidligere, kunne flykte dit og bli i live når han flyktet til en av disse byene.
15Disse seks byene skal være tilflukt både for israelittene, for den fremmede og for tilflytteren blant dem, så hver den som uforvarende dreper en person, kan flykte dit.
16Men om noen slår en annen med et jernredskap så han dør, er han en morder; morderen skal dømmes til døden.
1Hvis det blir funnet en drept i landet som Herren din Gud gir deg til eiendom, liggende ute på marken, og det ikke er kjent hvem som har slått ham i hjel:
2da skal dine eldste og dine dommere gå ut, og de skal måle avstanden til byene som ligger rundt den drepte.
3Den byen som ligger nærmest den drepte, dens eldste skal ta en kvige som det ikke er arbeidet med, og som ikke har gått under åk;
12Den som slår en mann så han dør, skal straffes med døden.
13Men hvis han ikke lå på lur, men Gud lot det komme i hans hånd, vil jeg utpeke deg et sted hvor han kan flykte.
14Men dersom en mann går overmodig løs på sin neste for å drepe ham med svik, skal du ta ham bort fra mitt alter, så han dør.
7De utpekte Kedesj i Galilea, i Naftalis fjell, og Sikem i Efraims fjell, og Kirjat-Arba (det er Hebron) i fjellene i Juda.
6Blant byene dere gir levittene, skal seks være tilfluktsbyer, som dere skal utpeke for den som har tatt liv, så han kan flykte dit; i tillegg skal dere gi dem førtito andre byer.
6Og alle de eldste i den byen, som er nærmest den drepte, skal vaske hendene sine over kvigen som har fått nakken knekket i dalen:
19Og enhver som går ut av døren i huset ditt og ut på gaten, hans blod skal være på hans eget hode, og vi er uten skyld. Men enhver som er hos deg i huset, hans blod skal være på vårt hode, hvis noen legger hånd på ham.
21Den som dreper et dyr, skal erstatte det. Men den som dreper et menneske, skal døden straffes.
4men ikke bringer det til inngangen til Åpenbaringsteltet for å bære fram et offer til HERREN foran Åpenbaringsteltet, det skal regnes som blodskyld for den mannen; han har utøst blod, og han skal utryddes fra sitt folk.
17Den som pådrar seg blodskyld over et menneske, skal flykte til graven; ingen må stanse ham.
17Den som dreper et menneske, skal døden straffes.
4Levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte og sa: Jeg kom til Gibea, som hører Benjamin til, jeg og min medhustru, for å ta inn for natten.
13Slik ga de til Arons sønner, prestene: Hebron med beitemarkene rundt, som tilfluktsby for drapsmannen, og Libna med beitemarkene rundt,
8Men hvis mannen ikke har noen slektning å gi erstatningen til, skal erstatningen for skylden tilfalle Herren, det vil si presten, i tillegg til væren som brukes til soning, ved hvilken det gjøres soning for ham.