Dommernes bok 5:7
Landsbyfolket sviktet, de sviktet i Israel, til jeg, Debora, sto fram, sto fram som en mor i Israel.
Landsbyfolket sviktet, de sviktet i Israel, til jeg, Debora, sto fram, sto fram som en mor i Israel.
Landsbylivet opphørte i Israel, de opphørte, til jeg sto opp, Debora, til jeg sto opp som en mor i Israel.
Landsbylivet opphørte i Israel, det opphørte, til jeg, Debora, sto fram, ja, jeg sto fram som en mor i Israel.
Det var slutt med ledere i Israel, det var slutt, inntil jeg, Debora, sto frem, inntil jeg sto frem som en mor i Israel.
Byene i Israel var øde, de var forlatt, inntil jeg, Debora, trådte fram, som en mor for Israel.
Innbyggerne i landsbyene opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, sto fram, sto fram som en mor i Israel.
Innbyggerne i landsbyene opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Deborah, steg opp, jeg ble en mor for Israel.
Det manglet landsbyer i Israel, de manglet, inntil jeg, Debora, sto frem, inntil jeg sto frem som en mor i Israel.
Krigere fantes ikke i Israel, de ble borte til jeg, Debora, sto frem, sto frem som en mor i Israel.
Landsbyenes innbyggere opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, reiste meg, jeg reiste meg som en mor i Israel.
Innbyggerne i landsbyene forsvant i Israel, helt til jeg, Debora, reiste meg som en mor for Israel.
Landsbyenes innbyggere opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, reiste meg, jeg reiste meg som en mor i Israel.
Bylivet i Israel opphørte, avlyttet, inntil jeg, Debora, reiste meg, en mor i Israel.
Village life in Israel ceased, ceased until I, Deborah, arose, a mother in Israel.
Landsbylivet opphørte i Israel, det opphørte, til jeg, Debora, sto frem, helt til jeg sto frem som en mor i Israel.
Der fattedes Landsbyer i Israel, de fattedes, indtil jeg, Debora, kom op, indtil jeg opkom, en Moder i Israel.
The inhabitants of the villages ceased, they ceased in Israel, until that I Deborah arose, that I arose a mother in Israel.
Innbyggerne i landsbyene opphørte; de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, sto frem, sto frem som en mor i Israel.
The inhabitants of the villages ceased, they ceased in Israel, until I, Deborah, arose, that I arose a mother in Israel.
Lederne opphørte i Israel, de opphørte, til jeg, Deborah, sto opp, til jeg reiste meg som en mor i Israel.
Landsbyene opphørte i Israel - de opphørte, inntil jeg, Debora, reiste meg, en mor i Israel.
Herskerne opphørte i Israel, de opphørte, inntil jeg, Debora, sto opp, inntil jeg sto opp som en mor i Israel.
Landsbyene var borte i Israel, borte, inntil du, Deborah, kom frem, inntil du kom frem som en mor i Israel.
There was scarcenesse, there was scarcenesse of housbande men in Israel, vntyll I Debbora came vp, vntyll I came vp a mother in Israel.
The townes were not inhabited: they decayed, I say, in Israel, vntill I Deborah came vp, which rose vp a mother in Israel.
The inhabitants of the townes were gone, they were gone in Israel, vntyll I Debora came vp, which came vp a mother in Israel.
[The inhabitants of] the villages ceased, they ceased in Israel, until that I Deborah arose, that I arose a mother in Israel.
The rulers ceased in Israel, they ceased, Until that I Deborah arose, That I arose a mother in Israel.
Villages ceased in Israel -- they ceased, Till that I arose -- Deborah, That I arose, a mother in Israel.
The rulers ceased in Israel, they ceased, Until that I Deborah arose, That I arose a mother in Israel.
The rulers ceased in Israel, they ceased, Until that I Deborah arose, That I arose a mother in Israel.
Country towns were no more in Israel, *** were no more, till you, Deborah, came up, till you came up as a mother in Israel.
The rulers ceased in Israel. They ceased until I, Deborah, arose; Until I arose a mother in Israel.
Warriors were scarce, they were scarce in Israel, until you arose, Deborah, until you arose as a motherly protector in Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6I Sjamgars, sønn av Anat, dager, i Jaels dager, lå hovedveiene øde, og de reisende tok omveier på stiene.
8De valgte seg nye guder; da kom krigen til portene. Var det skjold eller spyd å se blant førti tusen i Israel?
9Mitt hjerte er med lederne i Israel, de som frivillig stilte seg fram blant folket. Pris Herren!
2Da overga Herren dem i hendene på Jabin, kongen i Kanaan, som regjerte i Hasor; hærføreren hans var Sisera, som holdt til i Harosjet-Haggojim.
3Da ropte israelittene til Herren; for han hadde ni hundre jernvogner, og i tjue år hadde han undertrykt israelittene hardt.
4Debora, en profetkvinne, gift med Lapidot, var dommer i Israel på den tiden.
5Hun holdt til under Debora-palmen mellom Rama og Betel i Efraims fjell, og israelittene kom opp til henne for å få dom.
6Hun sendte bud etter Barak, sønn av Abinoam, fra Kedesj i Naftali, og sa til ham: Har ikke Herren, Israels Gud, befalt: Gå og dra mot Tabor-fjellet, og ta med deg ti tusen mann av Naftali og Sebulon?
7Så vil jeg lokke til deg, ved elven Kisjon, Sisera, hærføreren for Jabins hær, med vognene hans og hans store styrke, og jeg vil overgi ham i din hånd.
8Da sa Barak til henne: Hvis du går med meg, går jeg; men hvis du ikke går med meg, går jeg ikke.
9Hun svarte: Jeg skal nok gå med deg, men det felttoget du legger ut på, vil ikke føre deg ære, for Herren vil overgi Sisera i hånden på en kvinne. Så brøt Debora opp og gikk med Barak til Kedesj.
10Barak kalte sammen Sebulon og Naftali til Kedesj. Han dro opp med ti tusen mann etter seg, og Debora dro opp sammen med ham.
1Da sang Debora og Barak, Abinoams sønn, den dagen og sa:
2Pris Herren for at Israel ble hevnet, da folket villig stilte seg til tjeneste.
11Ved vannhentingsstedene, fri for bueskytternes larm, skal de fortelle om Herrens rettferdige gjerninger, ja, om hans rettferd mot dem som bor i hans landsbyer i Israel. Da dro Herrens folk ned til portene.
12Våkn opp, våkn opp, Debora! Våkn opp, våkn opp, syng en sang! Stå opp, Barak, og før dine fanger bort, du Abinoams sønn.
13Da lot han den som var igjen, få herredømme over folkets stormenn; Herren gav meg herredømme over de mektige.
14Fra Efraim kom en rot imot Amalek; etter deg, Benjamin, blant ditt folk. Fra Makir kom høvdinger ned, og fra Sebulon de som fører skriverens penn.
15Fyrstene i Issakar var med Debora; Issakar var med, og også Barak. Han ble sendt til fots ned i dalen. Blant Rubens stammer var det store hjertetanker.
12De meldte til Sisera at Barak, Abinoams sønn, hadde dratt opp til Tabor-fjellet.
13Da kalte Sisera sammen alle vognene sine, ni hundre jernvogner, og hele folket som var med ham, fra Harosjet-Haggojim til elven Kisjon.
14Debora sa til Barak: Opp! For i dag har Herren gitt Sisera i din hånd. Går ikke Herren foran deg? Da rykket Barak ned fra Tabor-fjellet, med ti tusen mann etter seg.
15Og Herren slo Sisera med alle vognene og hele hæren med sverd for øynene på Barak. Da sprang Sisera ned av vognen og flyktet til fots.
16Men Barak forfulgte vognene og hæren helt til Harosjet-Haggojim. Hele Siseras hær falt for sverd; det var ikke en mann igjen.
17Men Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, Heber kenittens kone; for det var fred mellom Jabin, kongen i Hasor, og Heber kenittens hus.
28Siseras mor så ut gjennom vinduet og ropte gjennom sprossene: Hvorfor drøyer vognen hans med å komme? Hvorfor sinker hjulene på vognene?
29Hennes kloke hoffdamer svarte henne, ja, hun svarte seg selv:
1Samle deg i tropper, du krigerflokk! Han har lagt beleiring mot oss; de skal slå Israels dommer på kinnet med en stav.
22Og se, mens Barak forfulgte Sisera, kom Jael ut for å møte ham og sa til ham: Kom, så skal jeg vise deg mannen du leter etter. Han gikk inn til henne i teltet, og se, der lå Sisera død, med pluggen i tinningen.
23Slik kuet Gud den dagen Jabin, kongen i Kanaan, for israelittene.
24Og israelittene fikk stadig større overtak over Jabin, kongen i Kanaan, til de hadde gjort ende på Jabin, kongen i Kanaan.
2Israels jomfru er falt; hun reiser seg ikke mer. Hun ligger forlatt på sitt land; ingen reiser henne opp.
28Slik ble Midian lagt under israelittene, så de ikke løftet hodet mer. Og landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
3Derfor vil han overgi dem inntil den som skal føde, har født; da skal resten av hans brødre vende tilbake til Israels barn.
24Velsignet framfor kvinner være Jael, kona til Heber, kenitten; velsignet være hun framfor kvinner i teltet.
9Hun som har født sju, visner bort; hun har utåndet; hennes sol gikk ned mens det ennå var dag. Hun er blitt til skamme og forvirret. Og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
9Fra Gibeas dager har du syndet, Israel; der ble de stående. Skal ikke striden nå dem i Gibea, de lovløses sønner?
20Han sa også til henne: Stå i teltdøren, og dersom det kommer noen og spør deg og sier: Er det en mann her? skal du svare: Nei.
19Nest morgen brøt israelittene opp og la leir mot Gibea.
16Likevel lot Herren dommere stå fram, som frelste dem fra hendene på dem som plyndret dem.
8Men Debora, Rebekkas amme, døde, og hun ble gravlagt nedenfor Betel, under en eik. Den fikk navnet Allon-Bakut.
14Derfor skal det bli uro blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli plyndret, slik Shalman plyndret Bet-Arbel på stridens dag: Moren ble knust sammen med barna sine.
8Etter ham var Ibzan fra Betlehem dommer i Israel.
38Så vendte Josva, og hele Israel med ham, mot Debir og kjempet mot byen.
30Slik ble Moab den dagen underlagt Israel. Og landet hadde fred i åtti år.
17Alle disse ble oppført i slektsregister i dagene til Jotam, kongen i Juda, og i dagene til Jeroboam, kongen i Israel.
5I de tider var det ingen fred, verken for den som gikk ut eller for den som kom inn, men stor uro rammet alle landenes innbyggere.
19Jeg hører til de fredsommelige og trofaste i Israel. Du vil ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?
5Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro Gileads eldste for å hente Jefta fra landet Tob.