Lukas 15:25
I mellomtiden var den eldste sønnen ute på marken. Da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
I mellomtiden var den eldste sønnen ute på marken. Da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
Imens var den eldste sønnen ute på marken. Da han nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
Imens var den eldste sønnen ute på marken. Da han var på vei hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
Men den eldste sønnen hans var ute på marken. Da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
Nå var hans eldste sønn i marken; og da han kom hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
Men den eldre sønnen hans var ute på marken. Da han kom nær huset, hørte han musikk og dans.
Men hans eldste sønn var ute i marken; og da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
Men hans eldste sønn var på marken, og da han nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
Men hans eldste sønn var ute på marken. Og da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
Imidlertid var den eldste sønnen hans ute på marken. Da han kom nær huset, hørte han musikk og dans.
Den eldste sønnen var ute på marken. Da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
Mens den eldre sønnen var ute på marken, kom han nær huset, og da han nærmet seg, hørte han musikk og dans.
Men den eldste sønnen var ute på marken, og da han kom hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
Men den eldste sønnen var ute på marken, og da han kom hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
Men den eldste sønnen var ute på markene, og da han kom nær til huset, hørte han musikk og dans.
Meanwhile, the older son was in the field. As he came and drew near the house, he heard music and dancing.
Den eldste sønnen hans var ute på markene. Da han kom nær huset, hørte han musikk og dans.
Men hans ældste Søn var paa Marken; og da han kom og var nær ved Huset, hørte han sammenstemmende Sang og Dands.
Now his elder son was in the field: and as he came and drew nigh to the house, he heard musick and dancing.
Den eldste sønnen hans var ute på markene, og da han nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
Now his elder son was in the field: and as he came and drew near to the house, he heard music and dancing.
Hans eldste sønn var ute på markene, og da han nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
Men den eldste sønnen var ute på marken. Da han kom hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
Den eldste sønnen var ute på markene, og da han kom nærmere huset, hørte han musikk og dans.
Men den eldste sønnen var ute på marken. Da han nå kom hjem og nærmet seg huset, hørte han spill og dans.
The elder brother was in the felde and when he cam and drewe nye to ye housse he herde minstrelcy and daunsynge
But the elder sonne was in the felde. And whan he came, and drewe nye to the house, he herde ye mynstrelsye and daunsynge,
Nowe the elder brother was in the fielde, and when he came and drewe neere to the house, he heard melodie, and dauncing,
The elder brother was in the fielde: and when he came and drewe nye to the house, he hearde minstrelsie & daunsing,
‹Now his elder son was in the field: and as he came and drew nigh to the house, he heard musick and dancing.›
"Now his elder son was in the field. As he came near to the house, he heard music and dancing.
`And his elder son was in a field, and as, coming, he drew nigh to the house, he heard music and dancing,
Now his elder son was in the field: and as he came and drew nigh to the house, he heard music and dancing.
Now his elder son was in the field: and as he came and drew nigh to the house, he heard music and dancing.
Now the older son was in the field: and when he came near the house, the sounds of music and dancing came to his ears.
"Now his elder son was in the field. As he came near to the house, he heard music and dancing.
“Now his older son was in the field. As he came and approached the house, he heard music and dancing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninnene og naboene og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen mynten som jeg hadde mistet.
10På samme måte, sier jeg dere, er det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.
11Og han sa: En mann hadde to sønner.
12Den yngste av dem sa til sin far: Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg. Da delte han eiendommen sin mellom dem.
13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og reiste til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv.
14Da han hadde brukt opp alt, kom det en hard hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk da bort og tok tjeneste hos en av innbyggerne der; han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.
16Han ønsket gjerne å fylle magen med belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!
18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg få være som en av leiefolkene dine.
20Så brøt han opp og gikk til sin far. Men mens han ennå var langt borte, fikk faren se ham og fikk inderlig medfølelse; han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.
21Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for dine øyne, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
22Men faren sa til tjenerne sine: Ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
23Hent også gjøkalven og slakt den. La oss spise og feste.
24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å feste.
26Han ropte på en av tjenerne og spurte hva dette betydde.
27Han svarte: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og ba ham innstendig.
29Men han svarte faren: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Likevel har du aldri gitt meg et kje, så jeg kunne feste med vennene mine.
30Men straks denne sønnen din kom, han som har sløst bort eiendommen din sammen med prostituerte, slaktet du gjøkalven for ham.
31Men han sa til ham: Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Vi måtte jo holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.
3Da fortalte han dem denne lignelsen:
4Hvem av dere som har hundre sauer, og mister én av dem, lar ikke de nittini være igjen i ødemarken og går av sted for å lete etter den som er kommet bort, til han finner den?
5Når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.
6Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen min som var kommet bort.
7Jeg sier dere: På samme måte blir det glede i himmelen over én synder som omvender seg, mer enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.
1Jesus tok igjen til orde og talte til dem i lignelser:
2Himmelriket kan lignes med en konge som holdt bryllup for sønnen sin.
3Han sendte tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
4Han sendte igjen andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand måltidet mitt; oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet.
5Men de brydde seg ikke og gikk hver sin vei, en til åkeren sin, en annen til handelen sin.
18Mens han ennå talte, kom også en annen og sa: Sønnene og døtrene dine spiste og drakk vin i huset til den eldste broren,
21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til tjeneren: Skynd deg ut på byens gater og smale smug, og før hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
15Da han kom tilbake, etter å ha fått kongemakten, befalte han at disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, skulle kalles inn, for å få vite hvor mye hver av dem hadde tjent ved handelen.
16Han svarte: En mann gjorde i stand et stort gjestebud og innbød mange.
17Ved tid for måltidet sendte han tjeneren sin for å si til de innbudte: Kom, for alt er nå ferdig.
17Vi spilte på fløyte for dere, og dere ville ikke danse; vi sang klagesanger for dere, og dere ville ikke sørge.
23Da Jesus kom til lederens hus og så fløytespillerne og folket som laget larm,
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
13Og om han skulle finne den, sannelig, jeg sier dere: Han gleder seg mer over den sauen enn over de nittini som ikke gikk seg bort.
12Han sa: En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.
33Hør en annen lignelse: Det var en jordeier som plantet en vingård. Han satte gjerde omkring den, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og dro bort til et annet land.
37Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil ha respekt for sønnen min.
13Så hendte det en dag at sønnene og døtrene hans spiste og drakk vin i huset til den eldste broren.
6Han hadde ennå én, sin elskede sønn. Til sist sendte han ham til dem og sa: De vil vise respekt for sønnen min.
32De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: Vi spilte på fløyte for dere, men dere danset ikke; vi sang klagesanger for dere, men dere gråt ikke.
1Han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse, bygde et tårn, leide den ut til forpaktere og dro til et annet land.