Lukas 15:24
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å feste.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å feste.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var kommet bort og er funnet igjen. Og de begynte å feire.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.» Og de begynte å feire.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen. Han var tapt og er funnet. Og de begynte å glede seg.
For denne min sønn var død, og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.' Og de begynte å være glade.
For denne sønnen min var død, og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet." Og de begynte å feire.
For denne min sønn var død og er blitt levende igjen; han var tapt, og er funnet. Og de begynte å være glade.
For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet. Og de begynte å feire.
for denne min sønn var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er blitt funnet.' Og de begynte å feire.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen, han var fortapt og er blitt funnet. Og de begynte å feire.
For min sønn var død, og nå lever han igjen; han var fortapt, og nå er han funnet.' Og de begynte å feire.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var fortapt og er nå funnet.’ Og så begynte festen.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var fortapt og er nå funnet.’ Og så begynte festen.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å feire.
For this son of mine was dead and is alive again; he was lost and is found.’ And they began to celebrate.
For denne sønnen min var død, men lever igjen; han var tapt, men er funnet.' Og de begynte å feire.
Thi denne min Søn var død og er bleven levende igjen, og var fortabt og er funden. Og de begyndte at være lystige.
For this my son was dead, and is alive again; he was lost, and is found. And they began to be merry.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å glede seg.
For this my son was dead and is alive again; he was lost and is found. And they began to be merry.
for denne min sønn var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.' Og de begynte å feire.
For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet. Og de begynte å glede seg.
for denne sønnen min var død, men er blitt levende igjen; han var tapt, men er funnet. Og de begynte å glede seg.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.
for this my sonne was deed and is alyve agayne he was loste and is now founde. And they began to be merye.
for this my sonne was deed, and is alyue agayne: he was lost, and is founde. And they beganne to be mery.
For this my sonne was dead, and is aliue againe: and he was lost, but he is found; they began to be merie.
For this my sonne was dead, and is aliue agayne, he was lost, and is founde. And they began to be mery.
‹For this my son was dead, and is alive again; he was lost, and is found. And they began to be merry.›
for this, my son, was dead, and is alive again. He was lost, and is found.' They began to celebrate.
because this my son was dead, and did live again, and he was lost, and was found; and they began to be merry.
for this my son was dead, and is alive again; he was lost, and is found. And they began to be merry.
for this my son was dead, and is alive again; he was lost, and is found. And they began to be merry.
For this, my son, who was dead, is living again; he had gone away from me, and has come back. And they were full of joy.
for this, my son, was dead, and is alive again. He was lost, and is found.' They began to celebrate.
because this son of mine was dead, and is alive again– he was lost and is found!’ So they began to celebrate.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25I mellomtiden var den eldste sønnen ute på marken. Da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26Han ropte på en av tjenerne og spurte hva dette betydde.
27Han svarte: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og ba ham innstendig.
29Men han svarte faren: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Likevel har du aldri gitt meg et kje, så jeg kunne feste med vennene mine.
30Men straks denne sønnen din kom, han som har sløst bort eiendommen din sammen med prostituerte, slaktet du gjøkalven for ham.
31Men han sa til ham: Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Vi måtte jo holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.
2Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa: Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.
3Da fortalte han dem denne lignelsen:
4Hvem av dere som har hundre sauer, og mister én av dem, lar ikke de nittini være igjen i ødemarken og går av sted for å lete etter den som er kommet bort, til han finner den?
5Når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.
6Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen min som var kommet bort.
7Jeg sier dere: På samme måte blir det glede i himmelen over én synder som omvender seg, mer enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
8Eller hvilken kvinne som har ti sølvmynter, og mister én, tenner ikke en lampe, feier huset og leter nøye til hun finner den?
9Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninnene og naboene og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen mynten som jeg hadde mistet.
10På samme måte, sier jeg dere, er det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.
11Og han sa: En mann hadde to sønner.
12Den yngste av dem sa til sin far: Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg. Da delte han eiendommen sin mellom dem.
13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og reiste til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv.
14Da han hadde brukt opp alt, kom det en hard hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk da bort og tok tjeneste hos en av innbyggerne der; han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.
16Han ønsket gjerne å fylle magen med belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!
18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg få være som en av leiefolkene dine.
20Så brøt han opp og gikk til sin far. Men mens han ennå var langt borte, fikk faren se ham og fikk inderlig medfølelse; han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.
21Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for dine øyne, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
22Men faren sa til tjenerne sine: Ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
23Hent også gjøkalven og slakt den. La oss spise og feste.
11For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.
12Hva mener dere? Hvis en mann har hundre sauer og én av dem går seg bort, forlater han ikke da de nittini og går opp i fjellene og leter etter den som gikk seg bort?
13Og om han skulle finne den, sannelig, jeg sier dere: Han gleder seg mer over den sauen enn over de nittini som ikke gikk seg bort.
14Slik er det heller ikke deres Far i himmelens vilje at en eneste av disse små skal gå fortapt.
10For Menneskesønnen er kommet for å lete etter og frelse det som var fortapt.
1Jesus tok igjen til orde og talte til dem i lignelser:
2Himmelriket kan lignes med en konge som holdt bryllup for sønnen sin.
15Da en av dem som satt til bords med ham hørte dette, sa han: Salig er den som får spise i Guds rike.
16Han svarte: En mann gjorde i stand et stort gjestebud og innbød mange.
17Ved tid for måltidet sendte han tjeneren sin for å si til de innbudte: Kom, for alt er nå ferdig.
15Da han kom tilbake, etter å ha fått kongemakten, befalte han at disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, skulle kalles inn, for å få vite hvor mye hver av dem hadde tjent ved handelen.
19Og jeg vil si til min sjel: Sjelen min, du har mye godt lagret for mange år; slapp av, spis, drikk og vær glad.
4Han sendte igjen andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand måltidet mitt; oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet.
21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til tjeneren: Skynd deg ut på byens gater og smale smug, og før hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.
51Mens han nå var på vei ned, møtte tjenerne hans ham og sa: Sønnen din lever.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
6Han hadde ennå én, sin elskede sønn. Til sist sendte han ham til dem og sa: De vil vise respekt for sønnen min.
18Mens han ennå talte, kom også en annen og sa: Sønnene og døtrene dine spiste og drakk vin i huset til den eldste broren,
37Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil ha respekt for sønnen min.