Lukas 20:12
Så sendte han en tredje; også ham såret de og kastet ham ut.
Så sendte han en tredje; også ham såret de og kastet ham ut.
Han sendte en tredje; også ham såret de og kastet ham ut.
Han sendte en tredje; også ham såret de og kastet ham ut.
Han sendte enda en tredje. Også ham såret de og kastet ut.
Og igjen sendte han en tredje; og de såret ham også og kastet ham ut.
Og han sendte en tredje; men også ham såret de og kastet ut.
Og igjen sendte han en tredje; og de såret også ham og kastet ham ut av vingården.
Han sendte en tredje; de såret også ham og kastet ham ut.
Og han sendte en tredje; men de såret også ham og kastet ham ut.
Han sendte en tredje, men også ham såret de og kastet ut.
Så sendte han en tredje; denne såret de også og kastet han ut.
«Han sendte enda en tredje, men også ham skadet de og kastet ham ut.»
Så sendte han en tredje; men også ham såret de og kastet ut.
Så sendte han en tredje; men også ham såret de og kastet ut.
Så sendte han en tredje, men de såret også ham og kastet ham ut.
Then he sent a third one, but they wounded him also and threw him out.
Da sendte han enda en tredje tjener, men også denne tredje ble de alvorlig såret og kastet ut.
Og han blev ved og sendte en tredie; men de saarede ogsaa denne og stødte ham ud.
And again he sent a third: and they wounded him also, and cast him out.
Igjen sendte han en tredje; også ham skadet de og kastet ut.
And again he sent a third: and they wounded him also, and cast him out.
Han sendte enda en tredje, og de såret også ham og kastet ham ut.
Han sendte en tredje, og denne slo de også, og de kastet ham ut.
Han sendte en tredje; denne også slo de og kastet ut.
Han sendte en tredje, og de såret ham og kastet ham ut.
Moreover he sent the thyrde to and him they wouded and cast out.
And besydes this, he sent the thirde: but they wounded him also, and thrust him out.
Moreouer he sent the third, and him they wounded, and cast out.
Agayne, he sent the thirde also: and hym they wounded, and cast hym out.
‹And again he sent a third: and they wounded him also, and cast› [him] ‹out›.
He sent yet a third, and they also wounded him, and threw him out.
and he added to send a third, and this one also, having wounded, they did cast out.
And he sent yet a third: and him also they wounded, and cast him forth.
And he sent yet a third: and him also they wounded, and cast him forth.
And he sent a third, and they gave him wounds and put him out.
He sent yet a third, and they also wounded him, and threw him out.
So he sent still a third. They even wounded this one, and threw him out.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Så begynte han å si denne lignelsen til folket: En mann plantet en vingård, leide den ut til forpaktere og reiste til et land langt borte for en lang tid.
10Da tiden var inne, sendte han en tjener til forpakterne for at de skulle gi ham av frukten av vingården. Men forpakterne slo ham og sendte ham tomhendt bort.
11Igjen sendte han en annen tjener; også ham slo de, behandlet ham skammelig og sendte ham tomhendt bort.
1Han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse, bygde et tårn, leide den ut til forpaktere og dro til et annet land.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for å få noe av frukten fra vingården.
3Men de grep ham, slo ham og sendte ham bort tomhendt.
4Igjen sendte han en annen tjener; på ham kastet de stein, såret ham i hodet og sendte ham bort etter å ha behandlet ham skammelig.
5Så sendte han enda en; ham drepte de. Slik også med mange andre: noen slo de, og noen drepte de.
6Han hadde ennå én, sin elskede sønn. Til sist sendte han ham til dem og sa: De vil vise respekt for sønnen min.
7Men forpakterne sa seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
8De tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
9Hva vil da vingårdens herre gjøre? Han skal komme og gjøre ende på forpakterne og gi vingården til andre.
13Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje vil de vise ham ærefrykt når de ser ham.
14Men da forpakterne så ham, rådslo de med hverandre og sa: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så arven kan bli vår.
15Og de kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal da vingårdens herre gjøre med dem?
16Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Må det aldri skje!
33Hør en annen lignelse: Det var en jordeier som plantet en vingård. Han satte gjerde omkring den, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og dro bort til et annet land.
34Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få avlingen.
35Men vinbøndene tok tjenerne hans; de slo den ene, drepte en annen og steinet en tredje.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde det samme med dem.
37Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil ha respekt for sønnen min.
38Men da vinbøndene fikk se sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
39De grep ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når så vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?
41De svarte: Han vil gi disse onde mennene en grusom ende og leie ut vingården til andre vinbønder, som leverer ham avlingen i rett tid.
3Han sendte tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
4Han sendte igjen andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand måltidet mitt; oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet.
5Men de brydde seg ikke og gikk hver sin vei, en til åkeren sin, en annen til handelen sin.
6Og resten grep tjenerne hans, mishandlet dem og drepte dem.
7Da kongen fikk høre det, ble han rasende. Han sendte hæren sin, utryddet disse morderne og brente byen deres.
19og de skal overgi ham til hedningene for å bli hånet, pisket og korsfestet; og den tredje dagen skal han stå opp.
2Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem inn i vingården.
3Så gikk han ut ved den tredje timen og så andre stå arbeidsløse på markedsplassen,
4og han sa til dem: Gå dere også inn i vingården, så skal jeg gi dere det som er rett. Og de gikk.
5Igjen gikk han ut ved den sjette og den niende timen og gjorde det samme.
34og de skal håne ham og hudstryke ham, spytte på ham og drepe ham, og på den tredje dag skal han stå opp igjen.
32For han skal bli overgitt til hedningene, bli hånet, mishandlet og spyttet på.
33De skal hudstryke ham og slå ham i hjel, og den tredje dagen skal han stå opp igjen.
13De ropte igjen: «Korsfest ham!»
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.
20Da de var ferdige med å håne ham, tok de av ham purpuren og kledde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham.
30Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, far. Men han gikk ikke.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind ham på hender og føtter, før ham bort og kast ham ut i det ytterste mørke. Der skal de gråte og skjære tenner.
12Han sa: En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.
21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til tjeneren: Skynd deg ut på byens gater og smale smug, og før hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
37Deretter fant han en annen mann og sa: Slå meg, jeg ber deg. Mannen slo ham og slo ham så hardt at han ble såret.
3Og de sa: Vær hilset, jødenes konge! Og de slo ham med hendene.
31Da de andre tjenerne så det som hadde hendt, ble de dypt bedrøvet, og de gikk og fortalte herren sin alt som hadde skjedd.
44Så lot han dem være, gikk bort igjen og ba for tredje gang med de samme ordene.
7De sier til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sier til dem: Gå dere også inn i vingården; så skal dere få det som er rett.