Lukas 21:30
Når de springer ut, ser dere det selv og vet at sommeren er nær.
Når de springer ut, ser dere det selv og vet at sommeren er nær.
Når dere ser at de allerede springer ut, vet dere av dere selv at sommeren er nær.
Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at sommeren er nær.
Når de springer ut, ser dere det og vet av dere selv at sommeren er nær.
Når de allerede skyter ut, ser dere og vet av dere selv at sommeren allerede er nær.
Når de skyter ut sine knopper, ser dere det selv; vit da at sommeren er nær.
Når de nå skyter frem, ser dere og vet at sommeren er nær.
Når dere ser dem begynne å springe ut, vet dere selv at sommeren er nær.
Når de nå springer ut, ser dere det og vet av dere selv at sommeren allerede er nær.
Når de springer ut, ser dere og vet av dere selv at sommeren er nær.
Når de springer ut, ser dere det selv og vet at sommeren er nær.
Når de nå begynner å spire, ser dere at sommeren er nært forestående.
Når dere ser at de springer ut, da vet dere selv at sommeren allerede er nær.
Når dere ser at de springer ut, da vet dere selv at sommeren allerede er nær.
Når de springer ut, vet dere selv at sommeren er nær.
When they sprout leaves, you see for yourselves, and know that summer is near.
Når dere ser at de skyter blad, vet dere selv at sommeren er nær.
naar de allerede springe ud, og I see det, da skjønne I af eder selv, at Sommeren er nu nær.
When they now shoot forth, ye see and know of your own selves that summer is now nigh at hand.
Når de begynner å spire, ser dere det selv og vet at sommeren er nær.
When they now shoot forth, you see and know of your own selves that summer is now near at hand.
Når de får knopper, vet dere av dere selv at sommeren er nær.
når de begynner å skyte knopper, vet dere av dere selv at sommeren er nær;
Når dere ser dem spire, vet dere av dere selv at sommeren snart er nær.
Når de springer ut og dere ser det, vet dere at sommeren er nær.
when they shute forth their buddes ye se and knowe of youre awne selves that sommer is then nye at hod.
wha they now shute forth their buddes, ye se by them, and perceaue, that Sommer is now at hande.
When they nowe shoote foorth, ye seeing them, knowe of your owne selues, that sommer is then neere.
When they shoote foorth their buddes ye see and knowe of your owne selues that sommer is then nye at hande.
‹When they now shoot forth, ye see and know of your own selves that summer is now nigh at hand.›
When they are already budding, you see it and know by your own selves that the summer is already near.
when they may now cast forth, having seen, of yourselves ye know that now is the summer nigh;
when they now shoot forth, ye see it and know of your own selves that the summer is now nigh.
when they now shoot forth, ye see it and know of your own selves that the summer is now nigh.
When they put out their young leaves, you take note of it, and it is clear to you that summer is coming.
When they are already budding, you see it and know by your own selves that the summer is already near.
When they sprout leaves, you see for yourselves and know that summer is now near.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Lær en lignelse av fikentreet: Når greinene blir myke og får blader, vet dere at sommeren er nær.
29Slik skal dere også, når dere ser dette skje, vite at det er nær, like for døren.
32Lær en lignelse av fikentreet: Når kvisten ennå er myk og skyter blad, vet dere at sommeren er nær.
33Slik skal også dere, når dere ser alt dette, vite at det er nær, like for døren.
28Men når dette begynner å skje, så løft blikket og løft hodene, for deres forløsning nærmer seg.
29Han fortalte dem en lignelse: Se på fikentreet og alle trærne.
31Slik skal også dere, når dere ser dette skje, vite at Guds rike er nær.
32Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette har skjedd.
28Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, deretter fullt korn i akset.
29Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet.
30Han sa: Hva skal vi sammenligne Guds rike med, eller hvilken lignelse skal vi bruke om det?
19Han fikk øye på et fikentre ved veien, gikk bort til det, men fant ikke noe annet enn blader. Da sa han til det: Aldri mer skal det vokse frukt på deg! Og straks visnet fikentreet.
20Da disiplene så det, undret de seg og sa: Hvordan kunne fikentreet visne så fort!
13På avstand fikk han øye på et fikentre med blader, og han gikk bort for om han kanskje kunne finne noe på det. Men da han kom bort til det, fant han ikke annet enn blader, for det var ennå ikke tiden for fikener.
14Da sa han til treet: Aldri i evighet skal noen spise frukt av deg. Og disiplene hans hørte det.
20Men når dere ser Jerusalem omringet av hærer, da skal dere vite at ødeleggelsen hennes er nær.
20Derfor skal dere kjenne dem på fruktene deres.
5For før innhøstingen, når knoppen er moden og den umodne druen modnes i blomsten, skal han både skjære av skuddene med beskjæringskniver og ta bort og hogge ned grenene.
54Han sa også til folket: Når dere ser en sky stige opp i vest, sier dere straks: Nå kommer det regn. Og slik blir det.
55Og når dere ser at sønnavinden blåser, sier dere: Det blir varmt. Og det skjer.
56Dere hyklere! Himmelens og jordens tegn kan dere tyde. Hvordan kan dere da ikke tyde denne tiden?
20Om morgenen, da de gikk forbi, så de at fikentreet var visnet fra roten.
21Peter husket det og sa til ham: Mester, se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
16På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer fra tornebusker, eller fiken fra tistler?
17Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt.
44Hvert tre kjennes på sin egen frukt. En samler jo ikke fiken av torner, og man plukker ikke druer av en tornebusk.
34Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få avlingen.
32Men når det er sådd, vokser det og blir større enn alle hagevekster, og det skyter store grener, så himmelens fugler kan slå seg ned i skyggen av det.
35Sier dere ikke: Det er ennå fire måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier dere: Løft blikket og se på markene; de står alt hvite til høst.
6Han fortalte også denne lignelsen: En mann hadde et fikentre plantet i vingården sin. Han kom og lette etter frukt på det, men fant ingen.
7Da sa han til gartneren: Se, i tre år har jeg kommet og lett etter frukt på dette fikentreet uten å finne noe. Hogg det ned! Hvorfor skal det stå og oppta jorden?
26Da kornet skjøt opp og satte aks, viste også ugresset seg.
16Han står grønn i solen, og greinene skyter fram i hans hage.
13Fikentreet setter sine første frukter, og vinstokkene med sine unge drueklaser dufter godt. Reis deg, min kjære, min vakre, og kom!
9Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir derfor hugget ned og kastet i ilden.
10Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir derfor hogd ned og kastet i ilden.
30Og dette skal være et tegn for deg: I år skal dere spise det som vokser av seg selv, og det andre året etterveksten; men i det tredje året skal dere så og høste, plante vingårder og spise frukten av dem.
6Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
7De spurte ham: Mester, når skal dette skje, og hva er tegnet når dette skal hende?
2Han svarte: Når det blir kveld, sier dere: Pent vær, for himmelen er rød.
6Men da solen kom opp, ble det svidd; og siden det ikke hadde rot, visnet det.
48Natanael sier til ham: Hvordan kjenner du meg? Jesus svarte: Før Filip ropte på deg, mens du var under fikentreet, så jeg deg.
9så får vi se om det bærer frukt neste år. Hvis ikke, kan du hogge det ned.
4Og den strålende skjønnheten som pryder hodet av den fete dalen, skal være en visnende blomst, som en tidlig frukt før sommeren; så snart den som ser den, får øye på den, sluker han den mens den ennå er i hånden.
21De skal heller ikke si: Se, her er det! eller: Der er det! For se, Guds rike er inne i dere.
32Det skal skje før tiden hans, og hans gren skal ikke bli grønn.
8Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt for mitt folk Israel, for de står nær ved å komme.
22Vær ikke redde, markens dyr, for beitene i ødemarken spirer, trærne bærer sin frukt, fikentreet og vinranken gir sin fylde.
29Dette skal være tegnet for deg: I år skal dere spise det som vokser av seg selv, og i det andre året det som kommer opp av det. Men i det tredje året skal dere så og høste, plante vingårder og spise frukten av dem.