Lukas 8:55
Da vendte ånden hennes tilbake, og hun sto straks opp. Han befalte at de skulle gi henne mat.
Da vendte ånden hennes tilbake, og hun sto straks opp. Han befalte at de skulle gi henne mat.
Da vendte ånden tilbake, og hun sto straks opp. Han befalte at hun skulle få noe å spise.
Da vendte hennes ånd tilbake, og hun sto straks opp. Han sa at de skulle gi henne noe å spise.
Hennes ånd vendte tilbake, og hun stod straks opp. Han sa at de skulle gi henne mat.
Og hennes ånd kom tilbake, og hun sto straks opp: og han beordret at hun skulle få mat.
Og hennes ånd kom tilbake, og hun reiste seg straks opp; og han befalte at hun skulle gi henne noe å spise.
Og ånden kom tilbake til henne, og hun reiste seg opp med en gang; og han befalte at hun skulle få noe å spise.
Hennes ånd vendte tilbake, og hun reiste seg straks opp. Han ba dem gi henne noe å spise.
Hennes ånd vendte tilbake, og hun reiste seg straks. Så befalte han at hun skulle få mat.
Og hennes ånd vendte tilbake, og straks reiste hun seg opp. Og han befalte at hun skulle få noe å spise.
Da returnerte hennes ånd, og hun sto straks opp. Han befalte at hun skulle få noe å spise.
Hennes ånd vendte tilbake, og hun sto straks opp. Deretter befalte han at hun skulle gis noe å spise.
Da returnerte hennes ånd, og hun sto straks opp. Han befalte at hun skulle få noe å spise.
Hennes ånd vendte tilbake, og hun reiste seg straks opp. Og han sa at de skulle gi henne noe å spise.
Her spirit returned, and she immediately stood up. Then He directed them to give her something to eat.
Hennes ånd vendte tilbake, og hun reiste seg straks. Så befalte han at de skulle gi henne noe å spise.
Og hendes Aand kom igjen, og hun stod strax op; og han befoel, at man skulde give hende at æde.
And her spirit came again, and she arose straightway: and he commanded to give her meat.
Hennes livsånde vendte tilbake, og hun reiste seg straks opp, og han befalte at de skulle gi henne noe å spise.
And her spirit came again, and she arose immediately: and he commanded to give her food.
Hennes ånd vendte tilbake, og straks reiste hun seg. Han befalte at hun skulle bli gitt noe å spise.
Hennes ånd vendte tilbake, og hun reiste seg straks opp, og han befalte at hun skulle få noe å spise.
Hennes ånd vendte tilbake, og hun sto straks opp. Han ba dem gi henne noe å spise.
Hennes ånd vendte tilbake, og hun reiste seg straks. Jesus ga ordre om at hun skulle få noe å spise.
And hyr sprete came agayne and she roose strayght waye. And he commaunded to geve her meate.
And hir sprete came agayne, & she arose straight waye. And he comaunded to geue her meate.
And her spirite came againe, and she rose straightway: and he comanded to giue her meate.
And her spirite came agayne, and she rose straightway: And he commaunded to geue her meate.
And her spirit came again, and she arose straightway: and he commanded to give her meat.
Her spirit returned, and she rose up immediately. He commanded that something be given to her to eat.
and her spirit came back, and she arose presently, and he directed that there be given to her to eat;
And her spirit returned, and she rose up immediately: and he commanded that `something' be given her to eat.
And her spirit returned, and she rose up immediately: and he commanded that [something] be given her to eat.
And her spirit came back to her and she got up straight away: and he gave orders that food was to be given to her.
Her spirit returned, and she rose up immediately. He commanded that something be given to her to eat.
Her spirit returned, and she got up immediately. Then he told them to give her something to eat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende og falt ned for ham. Foran hele folket fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
48Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot! Din tro har helbredet deg. Gå i fred.
49Mens han ennå talte, kom det en fra huset til synagogeforstanderen og sa: Din datter er død. Bry ikke Mesteren mer.
50Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.
51Da han kom til huset, lot han ingen gå inn med seg uten Peter, Jakob og Johannes, og jentas far og mor.
52Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
53Da lo de ham ut, for de visste at hun var død.
54Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, reis deg!
24sa han: Gå ut, for jenta er ikke død, hun sover. Og de lo ham ut.
25Men da folket var sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta sto opp.
26Og ryktet om dette spredte seg i hele det landet.
38De kom til huset til synagogeforstanderen, og han så oppstyret og folk som gråt og jamret høyt.
39Da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Jenta er ikke død, hun sover.
40De lo ham ut. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han med seg jentas far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der jenta lå.
41Han tok jenta i hånden og sa til henne: Talita kum! — det betyr: Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!
42Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. De ble helt ute av seg av forundring.
43Og han påla dem strengt at ingen måtte få vite det, og sa at hun skulle få noe å spise.
56Foreldrene hennes ble helt ute av seg av undring, men han bød dem ikke å fortelle noen hva som hadde hendt.
31Han gikk bort, tok henne i hånden og reiste henne opp. Straks forlot feberen henne, og hun tjente dem.
15Han rørte ved hånden hennes, og feberen slapp taket. Hun reiste seg og tjente dem.
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
14Han gikk bort og rørte ved båren, og bærerne stanset. Han sa: Unge mann, jeg sier deg: Reis deg.
15Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og han ga ham tilbake til moren.
38Han gikk ut av synagogen og kom inn i Simons hus. Simons svigermor lå syk med høy feber, og de ba ham for henne.
39Han bøyde seg over henne og truet feberen, og den forlot henne. Straks reiste hun seg og tjente dem.
18Mens han talte dette til dem, kom en leder, kastet seg ned for ham og sa: Datteren min er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.
19Og Jesus sto opp og fulgte ham, og det gjorde også disiplene hans.
11Og se, der var en kvinne som hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år. Hun var helt krumbøyd og klarte på ingen måte å rette seg opp.
12Da Jesus så henne, kalte han henne til seg og sa: Kvinne, du er løst fra din sykdom.
13Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud.
29Da hun hørte det, sto hun straks opp og kom til ham.
23og ba inntrengende: Den lille datteren min ligger for døden. Jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, så hun blir helbredet og får leve.
40Men Peter sendte dem alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
41Han rakte henne hånden og reiste henne opp. Så kalte han på de hellige og enkene og viste dem at hun levde.
22Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: Datter, vær ved godt mot; din tro har gjort deg frisk. Og kvinnen ble frisk fra samme stund.
42for han hadde en eneste datter på omkring tolv år, og hun lå for døden. Mens han gikk, trengte folkemengden seg om ham.
43Og en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år og hadde brukt alle sine penger hos leger uten at noen kunne helbrede henne,
25Straks reiste han seg foran dem, tok opp det han hadde ligget på, og gikk hjem mens han priste Gud.
7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.
29Straks tørket kilden til blødningen hennes inn, og hun merket på kroppen at hun var blitt helbredet for plagen.
11Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem.
12Og straks sto han opp, tok båren og gikk ut for øynene på dem alle, så alle ble helt forundret og priste Gud og sa: Slik har vi aldri sett det.
34Han sa til henne: Datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred, og vær frisk fra plagen din.
35Mens han ennå talte, kom det noen fra huset til synagogeforstanderen og sa: Datteren din er død. Hvorfor uroe Mesteren lenger?
43Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!
44Og den døde kom ut, med hender og føtter bundet med likklær, og ansiktet var viklet inn i et klede. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå.
28Da svarte Jesus: Kvinne, stor er din tro! Det skal skje deg som du vil. Og datteren hennes ble frisk fra samme stund.
8Jesus sier til ham: Reis deg, ta båren din og gå.
30Og da hun kom hjem, fant hun demonen borte, og datteren lå på sengen.
25For en kvinne som hadde hørt om ham, og som hadde en liten datter med en uren ånd, kom og falt ned for føttene hans.