Markus 12:42
Da kom det en fattig enke og la i to skjerv, som blir en kvadrans.
Da kom det en fattig enke og la i to skjerv, som blir en kvadrans.
Så kom det en fattig enke og la i to småmynter, det vil si en kvadrans.
Da kom det en fattig enke og la i to småmynter, som til sammen er verd en kvadrans.
Da kom det en fattig enke og la i to småmynter, som utgjør en øre.
Og det kom en fattig enke, og hun kastet inn to små mynter, som er en kvadrant.
Og en fattig enke kom og la inn to små mønter, det vil si en kvadrant.
Og det kom en fattig enke og kastet inn to mynter, som utgjorde en skilling.
En fattig enke kom og la to småmynter verdt kun en øre.
Og en fattig enke kom og kastet i to småmynter, som gjør en øre.
En fattig enke kom og la to småmynter, som utgjør en kvadrans.
En fattig enke kom og la to småmynter, som blir til en øre.
Så kom en fattig enkefru og kastet inn to småmynter, som til sammen utgjorde en meget liten sum.
Så kom en fattig enke og la to småmynter som til sammen ble én øre.
Så kom en fattig enke og la to småmynter som til sammen ble én øre.
Så kom en fattig enke og la to småmynter, verdt en kvarting.
But a poor widow came and put in two very small coins, which amounted to a penny.
En fattig enke kom og la to småmynter i, som er verdt en kvart.
Og en fattig Enke kom og lagde to Skjerve (derudi), som ere en Hvid.
And there came a certain poor widow, and she threw in two mites, which make a farthing.
En fattig enke kom og la i to små mynter, noe som er en kvadrant.
Then one poor widow came and threw in two mites, which make a penny.
En fattig enke kom og ga to små kobbermynter, som tilsvarer en kvadrans.
En fattig enke kom og la to småmynter, som er en øre.
Så kom en fattig enke og la i to småmynter, som utgjør en kvadrans.
Og en fattig enke kom og la to små kobbermynter, som tilsvarer en kvart.
And ther cam a certayne povre widowe and she threwe in two mytes which make a farthynge.
And there came a poore wyddowe, and put in two mytes, which make a farthinge.
And there came a certaine poore widowe, & she threw in two mites, which make a quadrin.
And there came a certayne poore widdowe, & she threwe in two mites, which make a farthyng.
And there came a certain poor widow, and she threw in two mites, which make a farthing.
A poor widow came, and she cast in two small brass coins,{Literally, lepta (or widow's mites). Lepta are very small brass coins worth half a quadrans each, which is a quarter of the copper assarion. Lepta are worth less than 1% of an agricultural worker's daily wages.} which equal a quadrans coin.{A quadrans is a coin worth about 1/64 of a denarius. A denarius is about one day's wages for an agricultural laborer.}
and having come, a poor widow did put in two mites, which are a farthing.
And there came a poor widow, and she cast in two mites, which make a farthing.
And there came a poor widow, and she cast in two mites, which make a farthing.
And there came a poor widow, and she put in two little bits of money, which make a farthing.
A poor widow came, and she cast in two small brass coins, which equal a quadrans coin.
And a poor widow came and put in two small copper coins, worth less than a penny.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Han så opp og la merke til at de rike la gavene sine i tempelkisten.
2Og han så også en fattig enke legge i to småmynter.
3Han sa: Sannelig sier jeg dere: Denne fattige enken la i mer enn alle de andre.
4For alle disse ga av sin overflod til offergavene for Gud, men hun ga av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av.
5Da noen talte om templet, hvordan det var pyntet med vakre steiner og gaver, sa han:
43Han kalte til seg disiplene sine og sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har lagt mer enn alle dem som har gitt i tempelkisten.
44For de ga alle av sin overflod, men hun ga, av sin fattigdom, alt hun hadde, alt hun hadde å leve av.
40de som eter opp enkers hus og for syns skyld ber lange bønner. De skal få desto hardere dom.
41Jesus satte seg rett overfor tempelkisten og så hvordan folket la penger i tempelkisten. Mange rike la i mye.
5Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
6Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv. Han hadde pengekassen og tok av det som ble lagt i den.
7Da sa Jesus: La henne være! Dette har hun spart til dagen for min begravelse.
8For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
41En långiver hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
5Den kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klandret henne.
6Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
7De fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre godt mot dem; men meg har dere ikke alltid.
8Hun har gjort det hun kunne; hun har på forhånd salvet kroppen min til gravferden.
6Selges ikke fem spurver for to øre? Og ikke én av dem er glemt hos Gud.
16Han fortalte dem en lignelse: En rik mann hadde en åker som bar godt.
24Da Jesus så hvor bedrøvet han ble, sa han: Hvor vanskelig er det ikke for dem som har rikdom, å komme inn i Guds rike!
25Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.
3Og i den samme byen var det en enke som stadig kom til ham og sa: Skaff meg rett mot min motpart.
1Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i samme by; den ene var rik, den andre fattig.
2Den rike hadde svært mange småfe og storfe.
3Men den fattige hadde ingenting, bare et lite hunnlam som han hadde kjøpt og fostret opp. Det vokste opp hos ham sammen med barna hans; det åt av hans egen mat, drakk av hans kopp og lå i hans fang. Det var som en datter for ham.
12Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg eier.
19Vis meg mynten som skatten betales med. De rakte ham en denar.
35Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til vertsholderen og sa: Ta deg av ham, og hva du måtte legge ut mer, skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake.
22Da Jesus hørte det, sa han: Én ting mangler deg ennå: Selg alt du har og del ut til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.
59Jeg sier deg: Du skal ikke slippe ut derfra før du har betalt til siste øre.
33Selg det dere eier, og gi almisser! Skaff dere punger som ikke slites ut, en skatt i himmelen som ikke tar slutt, der ingen tyv kommer nær og møll ikke ødelegger.
34For der skatten deres er, der vil også hjertet deres være.
15Den rike skal ikke gi mer, og den fattige skal ikke gi mindre enn en halv sjekel, når de gir Herrens gave for å gjøre soning for deres liv.
15Skal vi betale eller ikke? Men han, som kjente deres hykleri, sa til dem: Hvorfor setter dere meg på prøve? Kom med en denar, så jeg kan se den.
12Da han nærmet seg byporten, se, de bar ut en død mann, hans mors eneste sønn, og hun var enke. En stor folkemengde fra byen fulgte henne.
9Denne salven kunne jo vært solgt for mange penger og gitt til de fattige.
23Og Jesus så seg omkring og sa til disiplene sine: Hvor vanskelig skal det ikke være for dem som har rikdom, å komme inn i Guds rike!
20Han løftet blikket mot disiplene sine og sa: Salige er dere fattige, for Guds rike er deres.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for å få noe av frukten fra vingården.
25Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.
24Da de kom til Kapernaum, kom de som krevde inn tempelskatten til Peter og sa: Betaler ikke mesteren deres tempelskatten?
27Men for at vi ikke skal støte dem, gå til sjøen, kast ut en krok og ta opp den første fisken som kommer opp. Når du åpner munnen på den, skal du finne en mynt; ta den og gi den til dem for meg og deg.
24Da han begynte oppgjøret, ble det ført fram en som skyldte ham ti tusen talenter.
42for han hadde en eneste datter på omkring tolv år, og hun lå for døden. Mens han gikk, trengte folkemengden seg om ham.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og han fikk høre at denne sløste bort formuen hans.
2Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem inn i vingården.
37Hun var nå en enke på omkring åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud med faste og bønn dag og natt.
21Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik overfor Gud.
11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.