Markus 3:20
Folkemengden samlet seg igjen, så de ikke engang fikk spist.
Folkemengden samlet seg igjen, så de ikke engang fikk spist.
De kom hjem. Og på nytt samlet det seg en folkemengde, så de ikke engang fikk spist.
Så kom de til et hus. Og igjen samlet det seg en folkemengde, så de ikke engang kunne få spist.
Folkemengden samlet seg igjen, så de ikke engang fikk anledning til å spise.
Og mengden samlet seg igjen, så de ikke engang kunne spise brød.
Og de kom til et hus. Og folkeskarene samlet seg igjen, slik at de ikke engang fikk mat.
Og mengden kom igjen sammen, så de ikke engang kunne spise.
De kom hjem, og igjen samlet folket seg slik at de ikke engang kunne spise.
Og folkemengden kom sammen igjen, så de ikke engang kunne spise.
Deretter kom de hjem, og igjen samlet en folkemengde seg slik at de ikke engang fikk tid til å spise.
Og en folkemengde samlet seg igjen, så de ikke engang fikk tid til å spise.
Mengden samlet seg igjen i en slik grad at de ikke engang kunne spise et brød.
Folkemengden samlet seg igjen, så de ikke engang kunne spise brød.
Folkemengden samlet seg igjen, så de ikke engang kunne spise brød.
Så kom de hjem. Igjen samlet det seg en folkemengde, slik at de ikke engang kunne få seg mat.
Then Jesus entered a house, and again a crowd gathered, so much so that He and His disciples were not even able to eat.
Så kom de hjem, og igjen samlet en stor mengde seg, slik at de ikke engang kunne spise.
Og de kom til Huset; og Folket kom atter tilsammen, saa at de kunde end ikke (komme til at) faae Mad.
And the multitude cometh together again, so that they could not so much as eat bread.
Og folkemengden samlet seg igjen, så de ikke engang kunne spise.
And the multitude came together again, so that they could not so much as eat bread.
Folkemengden samlet seg igjen, slik at de ikke engang kunne spise brød.
Igjen samlet det seg en folkemengde, så de ikke engang kunne spise brød.
og folkemengden samlet seg igjen, så de ikke engang kunne spise.
Han gikk inn i et hus, og folket samlet seg igjen, så de ikke engang fikk tid til å spise.
and the people assembled togedder agayne so greatly that they had not leesar so moche as to eate breed.
Then assembled the people together agayne, in so moch that they had no leysure to eate.
And the multitude assembled againe, so that they could not so much as eate bread.
And the people assembled together agayne, so that they had no leysure so much as to eate bread.
And the multitude cometh together again, so that they could not so much as eat bread.
The multitude came together again, so that they could not so much as eat bread.
And come together again doth a multitude, so that they are not able even to eat bread;
And the multitude cometh together again, so that they could not so much as eat bread.
And the multitude cometh together again, so that they could not so much as eat bread.
And he went into a house. And the people came together again, so that they were not even able to take bread.
The multitude came together again, so that they could not so much as eat bread.
Jesus and Beelzebul Now Jesus went home, and a crowd gathered so that they were not able to eat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Da hans nærmeste fikk høre det, dro de av sted for å gripe ham, for de sa: Han er gått fra vettet.
1I de dagene var folkemengden svært stor, og de hadde ikke noe å spise. Jesus kalte disiplene sine til seg og sa:
2Jeg har medlidenhet med folket, for nå har de vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise.
3Sender jeg dem hjem faste, vil de bli utmattet på veien; for mange av dem er kommet langveisfra.
4Disiplene hans svarte: Hvorfra kan noen mette disse med brød her i ødemarken?
32Da kalte Jesus disiplene til seg og sa: Jeg har medfølelse med folkemengden, for de har vært hos meg nå i tre dager og har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem sultne bort, for de kan bli utmattet på veien.
33Disiplene sa til ham: Hvor skal vi få så mye brød i ødemarken at vi kan mette en så stor folkemengde?
19og Judas Iskariot, han som også forrådte ham. Så gikk de inn i et hus.
31Han sa til dem: Kom med til et øde sted, dere selv, og hvil dere litt. For det var mange som kom og gikk, og de fikk ikke engang tid til å spise.
35Da det alt var blitt sent, kom disiplene til ham og sa: Dette er et øde sted, og tiden er alt gått langt på dag.
36Send dem fra deg, så de kan gå til gårdene og landsbyene rundt omkring og kjøpe seg brød, for de har ikke noe å spise.
16De snakket seg imellom: Det er fordi vi ikke har brød.
7Men Jesus trakk seg unna sammen med disiplene til sjøen, og en stor folkemengde fulgte ham fra Galilea og fra Judea,
8og fra Jerusalem og fra Idumea og fra områdene bortenfor Jordan, og fra traktene rundt Tyrus og Sidon. En stor mengde kom til ham da de hørte om alt det han gjorde.
9Han sa til disiplene at en liten båt skulle holdes klar for ham på grunn av folkemengden, så de ikke skulle trenge seg innpå ham.
12Neste dag, da de dro fra Betania, ble han sulten.
11Men de ble fylt av raseri og snakket med hverandre om hva de skulle gjøre med Jesus.
5Da disiplene kom over til den andre siden, hadde de glemt å ta med brød.
5Da Jesus løftet blikket og så at en stor skare kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få spise?
20Alle spiste og ble mette, og de samlet opp tolv kurver fulle av stykker som var blitt til overs.
12Da dagen begynte å helle, kom de tolv til ham og sa: Send folkemengden bort, så de kan gå til landsbyene og bygdene rundt omkring og få seg husly og mat, for her er vi på et øde sted.
13Men han sa til dem: Dere skal gi dem mat. De svarte: Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, med mindre vi går og kjøper mat til hele dette folket.
25Store folkemengder fulgte ham. Han vendte seg og sa til dem:
19Så kom moren og brødrene hans for å møte ham, men de kunne ikke nå fram til ham på grunn av folkemengden.
33Da sa disiplene til hverandre: Har noen brakt ham noe å spise?
15Da det ble kveld, kom disiplene hans til ham og sa: Stedet er øde, og tiden er allerede gått. Send folkemengden bort, så de kan gå inn i landsbyene og kjøpe seg mat.
17Han gikk ned sammen med dem og stilte seg på en slette, sammen med en flokk av disiplene hans og en stor mengde mennesker fra hele Judea og Jerusalem og fra kysten ved Tyrus og Sidon. De var kommet for å høre ham og bli helbredet for sine sykdommer.
31I mellomtiden ba disiplene ham og sa: Mester, spis.
47Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og sammen med ham en stor flokk med sverd og stokker, sendt fra overprestene og folkets eldste.
7De snakket seg imellom og sa: Det er fordi vi ikke tok med brød.
33Men folk så at de dro av sted, og mange kjente ham igjen. De sprang til fots dit fra alle byene og kom fram før dem og samlet seg hos ham.
18Tidlig neste morgen, da han var på vei tilbake til byen, ble han sulten.
42Da det ble dag, gikk han ut til et øde sted. Folk lette etter ham, kom til ham og prøvde å hindre ham i å dra fra dem.
43Straks, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor flokk med sverd og stokker, fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste.
2Men de sa: Ikke på høytidsdagen, for at det ikke skal bli oppstyr i folket.
17Da det ble kveld, kom han med de tolv.
18Mens de var til bords og spiste, sa Jesus: Sannelig, jeg sier dere: En av dere som spiser sammen med meg, skal forråde meg.
3Jesus svarte dem: Har dere ikke engang lest dette: hva David gjorde da han selv var sulten, han og de som var med ham,
4hvordan han gikk inn i Guds hus og tok skuebrødene, spiste og også ga til dem som var med ham – brød som det ikke er tillatt å spise for andre enn prestene alene?
13Jesus kom, tok brødet og ga dem, og det samme gjorde han med fisken.
5Men de sa: Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli opptøyer blant folket.
17Alle åt og ble mette. Og de samlet opp tolv kurver med stykker som var til overs.
14Disiplene hadde glemt å ta med brød; de hadde ikke mer enn ett brød med seg i båten.
44De som hadde spist av brødene, var omkring fem tusen menn.
3Han svarte dem: Har dere ikke lest hva David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham?
4Hvordan han gikk inn i Guds hus og spiste skuebrødene, som verken han eller de som var med ham hadde lov til å spise, men bare prestene?
30Store folkemengder kom til ham; de hadde med seg lamme, blinde, stumme, vanføre og mange andre, og de la dem ned ved Jesu føtter, og han helbredet dem.
2Straks samlet det seg mange, så det ikke var plass, ikke engang ved døren, og han forkynte ordet for dem.
13De samlet dem sammen og fylte tolv kurver med stykkene som var blitt til overs fra de fem byggbrødene, etter at alle hadde spist.
52Da ble det strid blant jødene, og de sa: Hvordan kan denne mannen gi oss sitt kjøtt å spise?