Markus 7:36
Han forbød dem å si det til noen; men jo mer han forbød dem det, desto mer gjorde de det kjent.
Han forbød dem å si det til noen; men jo mer han forbød dem det, desto mer gjorde de det kjent.
Jesus forbød dem å si det til noen. Men jo mer han forbød dem, desto mer gjorde de det kjent.
Jesus forbød dem å fortelle det til noen. Men jo mer han bød dem, desto mer gjorde de det kjent.
Han forbød dem å si det til noen. Men jo mer han forbød dem det, desto mer forkynte de det.
Og han befalte dem at de skulle si det til ingen; men jo mer han befalte dem, jo mer kunngjorde de det.
Og han påla dem strengt at de ikke skulle si noe til noen; men jo mer han påla dem, desto mer begynte de å forkynne det.
Og han befalte dem ikke å si noe til noen; men jo mer han forbød dem, desto mer spredte de nyheten.
Han befalte dem å ikke fortelle det til noen; men jo mer han sa det til dem, desto mer spredte de det.
Og han befalte dem å ikke fortelle det til noen: men desto mer han forbød dem, desto mer utbredte de det;
Jesus ba dem om ikke å fortelle det til noen, men jo mer han ba dem, desto mer forkynte de det.
Og han befalte dem at de ikke skulle fortelle det til noen: men jo mer han forbød dem, jo mer spredte de ryktet om det;
Han befalte dem å ikke fortelle det til noen, men jo mer han befalte det, desto mer spredte de budskapet.
Og han befalte dem at de ikke skulle si det til noen, men jo mer han påla dem det, dess ivrigere forkynte de det.
Og han befalte dem at de ikke skulle si det til noen, men jo mer han påla dem det, dess ivrigere forkynte de det.
Jesus befalte dem at de ikke skulle si det til noen; men jo mer han befalte dem, desto mer utbredte de det.
Jesus commanded them not to tell anyone, but the more He ordered them, the more they kept proclaiming it.
Jesus befalte dem å ikke fortelle det til noen, men jo mer han forbød dem, desto mer fortalte de om det.
Og han bød dem, at de skulde Ingen sige det; men jo mere han bød dem, desmere kundgjorde de det.
And he charged them that they should tell no man: but the more he charged them, so much the more a great deal they published it;
Jesus befalte dem at de ikke skulle fortelle det til noen, men jo mer han forbød dem, desto mere spredte de det.
And he instructed them not to tell anyone, but the more he instructed them, the more widely they proclaimed it.
Han beordret dem å ikke fortelle det til noen, men jo mer han befalte dem, desto mer spredte de det omkring.
Jesus befalte dem å ikke fortelle det til noen, men jo mer han forbød dem, desto mer spredte de det.
Og Jesus befalte dem å ikke fortelle det til noen. Men jo mer han forbød det, desto mer gjorde de det kjent.
Jesus befalte dem å ikke fortelle det til noen. Men jo mer han forbød dem, desto mer spredte de nyheten.
And he comaunded them that they shuld tell no man. But the more he forbad them soo moche the more a greate deale they publesshed it:
And he charged them, that they shulde tell noman.But the more he forbad them, the more they published it,
And he commanded them, that they should tell no man: but howe much soeuer hee forbad them, the more a great deale they published it,
And he commaunded them, that they shoulde tell no man: But the more he forbad them, so much the more a great deale they published it.
And he charged them that they should tell no man: but the more he charged them, so much the more a great deal they published [it];
He commanded them that they should tell no one, but the more he commanded them, so much the more widely they proclaimed it.
And he charged them that they may tell no one, but the more he was charging them, the more abundantly they were proclaiming `it',
And he charged them that they should tell no man: but the more he charged them, so much the more a great deal they published it.
And he charged them that they should tell no man: but the more he charged them, so much the more a great deal they published it.
And he gave them orders not to give news of it to anyone; but the more he made this request, so much the more they made it public.
He commanded them that they should tell no one, but the more he commanded them, so much the more widely they proclaimed it.
Jesus ordered them not to tell anyone. But as much as he ordered them not to do this, they proclaimed it all the more.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Og han påla dem strengt at de ikke skulle si dette om ham til noen.
12Og han bød dem strengt at de ikke skulle gjøre ham kjent.
37De var over all måte forundret og sa: Han har gjort alt godt; han får både døve til å høre og stumme til å tale.
16og han ga dem strengt påbud om ikke å gjøre ham kjent,
21Han forbød dem strengt å si dette til noen,
32De førte til ham en som var døv og hadde talevansker, og de ba ham legge hånden på ham.
33Han tok ham avsides, bort fra folkemengden, stakk fingrene i ørene hans, spyttet og rørte ved tungen hans.
34Og han så opp mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! – det betyr: Lukk deg opp!
35Straks ble ørene hans åpnet, og båndet på tungen hans ble løst, og han talte klart.
56Foreldrene hennes ble helt ute av seg av undring, men han bød dem ikke å fortelle noen hva som hadde hendt.
30Og øynene deres ble åpnet. Jesus bød dem strengt og sa: Se til at ingen får vite det.
31Men da de var gått ut, spredte de ryktet om ham i hele det området.
32Da de gikk ut, brakte de til ham en stum mann som var besatt av en demon.
20Da forbød han disiplene å si til noen at han var Messias.
43Han ga ham en streng befaling og sendte ham straks bort.
44Han sa: Se til at du ikke sier noe til noen, men gå av sted, vis deg for presten og bær fram det som Moses har påbudt for renselsen din, til et vitnesbyrd for dem.
45Men han gikk ut og begynte å fortelle det vidt og bredt og gjøre saken kjent, så Jesus ikke lenger kunne gå åpent inn i byen. Han holdt seg ute på øde steder, og folk kom til ham fra alle kanter.
14Han påla ham å ikke fortelle det til noen, men sa: Gå og vis deg for presten, og bær fram for renselsen din det som Moses har påbudt, til et vitnesbyrd for dem.
15Men ryktet om ham spredte seg desto mer, og store folkemengder kom sammen for å høre og for å bli helbredet av ham for sine sykdommer.
9Mens de gikk ned fra fjellet, bød han dem strengt at de ikke skulle fortelle noen det de hadde sett før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.
19Men Jesus lot ham ikke, og sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort for deg, og at han har forbarmet seg over deg.
20Han gikk av sted og begynte å fortelle i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort for ham, og alle undret seg.
26Og han sendte ham hjem og sa: Gå ikke inn i landsbyen, og fortell det ikke til noen der.
36Da røsten stilnet, sto Jesus der alene. De holdt dette for seg selv og fortalte i de dagene ikke til noen noe av det de hadde sett.
48Mange truet ham for at han skulle tie, men han ropte bare enda mer: Du Davids sønn, miskunn deg over meg!
4Jesus sa til ham: Se til at du ikke sier det til noen; men gå av sted, vis deg for presten og bær fram gaven som Moses har påbudt, til et vitnesbyrd for dem.
43Og han påla dem strengt at ingen måtte få vite det, og sa at hun skulle få noe å spise.
36De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den besatte var blitt helbredet.
9Mens de gikk ned fra fjellet, påla Jesus dem og sa: Fortell ikke synet til noen før Menneskesønnen er stått opp fra de døde.
25Da Jesus så at folk stimlet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og far aldri mer inn i ham.
30Store folkemengder kom til ham; de hadde med seg lamme, blinde, stumme, vanføre og mange andre, og de la dem ned ved Jesu føtter, og han helbredet dem.
31Så undret folkemengden seg da de så at de stumme talte, de vanføre ble friske, de lamme gikk og de blinde så; og de priste Israels Gud.
36Alle ble slått av undring og sa til hverandre: "Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de kommer ut."
37Og ryktet om ham spredte seg til hvert sted i området rundt.
24Derfra brøt han opp og dro til traktene omkring Tyrus og Sidon. Han gikk inn i et hus og ville ikke at noen skulle få vite det, men han kunne ikke være skjult.
30De dro derfra og gikk gjennom Galilea, og han ville ikke at noen skulle få vite det.
4Men de tidde. Da tok han mannen til seg, helbredet ham og lot ham gå.
14Han drev ut en demon, og den var stum. Da demonen fór ut, begynte den stumme å tale, og folket undret seg.
27Alle ble forferdet og spurte hverandre: Hva er dette? En ny lære – med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.
28Ryktet om ham spredte seg straks i hele området omkring Galilea.
17Men for at det ikke skal spre seg mer blant folket, la oss strengt true dem så de ikke lenger taler til noen i dette navnet.
18De kalte dem inn og forbød dem helt å tale eller lære i Jesu navn.
34Han helbredet mange som led av ulike sykdommer, og drev ut mange demoner. Han tillot ikke demonene å tale, for de kjente ham.
22Da førte de til ham en som var besatt, blind og stum. Han helbredet ham, så den blinde og stumme både talte og så.
39Vend tilbake til huset ditt og fortell hvor store ting Gud har gjort mot deg. Han gikk av sted og fortalte i hele byen hvor store ting Jesus hadde gjort mot ham.
21I samme stund helbredet han mange for sykdommer og plager og fra onde ånder, og til mange blinde ga han synet.
22Da svarte han: Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske blir rene, døve hører, døde står opp, og de fattige får det gode budskapet forkynt.
16Den som har ører å høre med, han høre!
8Da folkeskarene så det, undret de seg og priste Gud, som hadde gitt slik makt til mennesker.
26Og ryktet om dette spredte seg i hele det landet.