Markus 5:43
Og han påla dem strengt at ingen måtte få vite det, og sa at hun skulle få noe å spise.
Og han påla dem strengt at ingen måtte få vite det, og sa at hun skulle få noe å spise.
Og han forbød dem strengt å la noen få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.
Han bød dem strengt at ingen måtte få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
Han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og så de skulle gi henne noe å spise.
Og han påla dem strengt at ingen skulle vite om dette; og befalte at noe skulle gis henne å spise.
Og han befalte dem bestemt at ingen skulle vite om dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
Og han befalte dem strengt at ingen skulle vite dette, og sa at noe skulle gis henne å spise.
Han påla dem sterkt at ingen måtte få vite dette, og sa at de skulle gi henne noe å spise.
Men han påla dem strengt at ingen skulle få vite om det, og sa at hun skulle få noe å spise.
Han forbød dem strengt å si noe om dette til noen, og sa at de skulle gi henne noe å spise.
Han ba dem inntrengende om at ingen skulle få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.
Han advarte dem strengt om at ingen skulle vite om det, og befalte at hun skulle få noe å spise.
Han ga dem streng beskjed om at ingen måtte få vite noe, og sa at hun skulle få noe å spise.
Han ga dem streng beskjed om at ingen måtte få vite noe, og sa at hun skulle få noe å spise.
Han ga dem streng beskjed om at ingen måtte få vite dette, og sa at de skulle gi henne noe å spise.
Jesus strictly ordered them not to let anyone know about this, and He told them to give her something to eat.
Han påla dem strengt å ikke la noen få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
Og han bød dem meget, at Ingen skulde faae dette at vide; og han sagde, at de skulde give hende at æde.
And he charged them straitly that no man should know it; and commanded that something should be given her to eat.
Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
And he charged them strictly that no man should know it; and commanded that something should be given her to eat.
Han ba dem strengt om at ingen skulle få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
og han befalte dem strengt at ingen fikk vite det, og sa at de skulle gi henne noe å spise.
Han ga dem strengt beskjed om at ingen skulle få vite dette, og ba om at de skulle gi henne noe å spise.
Og han påla dem sterkt at ingen måtte få vite dette, og ba om at hun skulle få mat.
And he charged the straytely that no man shuld knowe of it and comaunded to geve her meate.
And he charged them strately, that no man shulde knowe of it, and sayde vnto them, that they shulde geue her to eate.
And he charged them straitly that no man should knowe of it, and commaunded to giue her meate.
And he charged them straytly, that no man shoulde knowe of it: and commaunded to geue her meate.
And he charged them straitly that no man should know it; and commanded that something should be given her to eat.
He strictly ordered them that no one should know this, and commanded that something should be given to her to eat.
and he charged them much, that no one may know this thing, and he said that there be given to her to eat.
And he charged them much that no man should know this: and he commanded that `something' should be given her to eat.
And he charged them much that no man should know this: and he commanded that [something] should be given her to eat.
And he gave them special orders that they were not to say anything of this; and he said that some food was to be given to her.
He strictly ordered them that no one should know this, and commanded that something should be given to her to eat.
He strictly ordered that no one should know about this, and told them to give her something to eat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
53Da lo de ham ut, for de visste at hun var død.
54Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, reis deg!
55Da vendte ånden hennes tilbake, og hun sto straks opp. Han befalte at de skulle gi henne mat.
56Foreldrene hennes ble helt ute av seg av undring, men han bød dem ikke å fortelle noen hva som hadde hendt.
39Da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Jenta er ikke død, hun sover.
40De lo ham ut. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han med seg jentas far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der jenta lå.
41Han tok jenta i hånden og sa til henne: Talita kum! — det betyr: Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!
42Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. De ble helt ute av seg av forundring.
21Han forbød dem strengt å si dette til noen,
12Og han bød dem strengt at de ikke skulle gjøre ham kjent.
16og han ga dem strengt påbud om ikke å gjøre ham kjent,
30Og han påla dem strengt at de ikke skulle si dette om ham til noen.
30Og øynene deres ble åpnet. Jesus bød dem strengt og sa: Se til at ingen får vite det.
36Han forbød dem å si det til noen; men jo mer han forbød dem det, desto mer gjorde de det kjent.
30De dro derfra og gikk gjennom Galilea, og han ville ikke at noen skulle få vite det.
43Han ga ham en streng befaling og sendte ham straks bort.
44Han sa: Se til at du ikke sier noe til noen, men gå av sted, vis deg for presten og bær fram det som Moses har påbudt for renselsen din, til et vitnesbyrd for dem.
49Mens han ennå talte, kom det en fra huset til synagogeforstanderen og sa: Din datter er død. Bry ikke Mesteren mer.
50Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.
51Da han kom til huset, lot han ingen gå inn med seg uten Peter, Jakob og Johannes, og jentas far og mor.
42for han hadde en eneste datter på omkring tolv år, og hun lå for døden. Mens han gikk, trengte folkemengden seg om ham.
43Og en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år og hadde brukt alle sine penger hos leger uten at noen kunne helbrede henne,
25Men da folket var sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta sto opp.
31I mellomtiden ba disiplene ham og sa: Mester, spis.
32Men han sa til dem: Jeg har mat å spise som dere ikke vet om.
33Da sa disiplene til hverandre: Har noen brakt ham noe å spise?
13Men han sa til dem: Dere skal gi dem mat. De svarte: Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, med mindre vi går og kjøper mat til hele dette folket.
9Mens de gikk ned fra fjellet, bød han dem strengt at de ikke skulle fortelle noen det de hadde sett før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.
24Derfra brøt han opp og dro til traktene omkring Tyrus og Sidon. Han gikk inn i et hus og ville ikke at noen skulle få vite det, men han kunne ikke være skjult.
20Da forbød han disiplene å si til noen at han var Messias.
14Han påla ham å ikke fortelle det til noen, men sa: Gå og vis deg for presten, og bær fram for renselsen din det som Moses har påbudt, til et vitnesbyrd for dem.
32Men han så seg omkring for å få øye på henne som hadde gjort dette.
33Da kom kvinnen, redd og skjelvende, for hun visste hva som hadde skjedd med henne. Hun falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
16Men Jesus sa til dem: De trenger ikke gå bort. Dere skal gi dem mat.
23og ba inntrengende: Den lille datteren min ligger for døden. Jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, så hun blir helbredet og får leve.
18Mens han talte dette til dem, kom en leder, kastet seg ned for ham og sa: Datteren min er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.
15Han rørte ved hånden hennes, og feberen slapp taket. Hun reiste seg og tjente dem.
13Jesus kom, tok brødet og ga dem, og det samme gjorde han med fisken.
31Han gikk bort, tok henne i hånden og reiste henne opp. Straks forlot feberen henne, og hun tjente dem.
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende og falt ned for ham. Foran hele folket fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
41Men da de av bare glede ennå ikke kunne tro, og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
39Han bøyde seg over henne og truet feberen, og den forlot henne. Straks reiste hun seg og tjente dem.
23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene hans kom og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
4Jesus sa til ham: Se til at du ikke sier det til noen; men gå av sted, vis deg for presten og bær fram gaven som Moses har påbudt, til et vitnesbyrd for dem.
28Da svarte Jesus: Kvinne, stor er din tro! Det skal skje deg som du vil. Og datteren hennes ble frisk fra samme stund.
35Mens han ennå talte, kom det noen fra huset til synagogeforstanderen og sa: Datteren din er død. Hvorfor uroe Mesteren lenger?
43Han tok det og spiste mens de så på.
37Han svarte: Dere skal gi dem mat. De sa til ham: Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?
29Straks tørket kilden til blødningen hennes inn, og hun merket på kroppen at hun var blitt helbredet for plagen.
5Jesus sa til dem: Barn, har dere noe å spise? De svarte: Nei.