Matteus 6:30
Når altså Gud kler gresset på marken slik, som står der i dag og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere, dere lite troende!
Når altså Gud kler gresset på marken slik, som står der i dag og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere, dere lite troende!
Når Gud kler gresset på marken slik, som står i dag og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han ikke kle dere, dere lite troende!
Når Gud kler gresset på marken slik, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han da ikke kle dere, dere lite troende!
Men om Gud kler gresset på marken slik, det som står der i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke mye mer kle dere, dere lite troende?
Hvis da Gud kler gresset på marken, som i dag er, og i morgen kastes i ovnen, skal han ikke mye mer kle dere, dere med liten tro?
Hvis Gud slik kler gresset på marken, som står i dag og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han da ikke kle dere, dere med lite tro?
Hvis derfor Gud kler gresset på marken slik, som i dag er, og i morgen blir kastet i ovnen, vil han ikke mye mer kle dere, dere med lite tro?
Klær Gud gresset på marken, som er her i dag og i morgen kastes i ovnen, vil han ikke mye mer kle dere – dere lite troende?
Men hvis Gud slik kler gresset på marken, som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han ikke meget mer kle dere, dere lite troende?
Klær Gud således gresset på marken, som står i dag og i morgen blir kastet i ovnen, skal han ikke meget mer kle dere, dere lite troende?
Hvis Gud kler gresset på marken slik, som står i dag og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han ikke kle dere - dere lite troende?
Så, om Gud kler markens gress, som i dag er grønt og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke kle dere, dere med liten tro, mye bedre?
Så når Gud kler markens gress slik, det som står der i dag og i morgen kastes i ovnen, skulle han ikke da mye mer kle dere, dere lite troende?
Så når Gud kler markens gress slik, det som står der i dag og i morgen kastes i ovnen, skulle han ikke da mye mer kle dere, dere lite troende?
Hvis nå Gud kler gresset på marken, som vokser i dag og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han ikke kle dere, dere lite troende?
If God so dresses the grass of the field, which is here today and thrown into the oven tomorrow, will He not much more clothe you—O you of little faith?
Hvis nå Gud kler graset på marken, som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke mye mer kle dere, dere lite troende?
Klæder da Gud saaledes det Græs paa Marken, som er idag og imorgen kastes i Ovnen, (skulde han) ikke meget mere (klæde) eder, I lidet troende?
Wherefore, if God so clothe the grass of the field, which to day is, and to morrow is cast into the oven, shall he not much more clothe you, O ye of little faith?
Hvis Gud kler gresset på marken slik, som står i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer vil han ikke da kle dere, dere lite troende?
Therefore, if God so clothes the grass of the field, which today is, and tomorrow is thrown into the oven, will He not much more clothe you, O you of little faith?
Klær nå Gud slik markens gress, som står i dag og i morgen kastes i ovnen, vil han ikke da mye mer kle dere, dere lite troende?
Når Gud kler gresset på marken, som står i dag og kastes i ovnen i morgen, skal han ikke da så mye mer kle dere, dere lite troende?
Men hvis Gud slik kler gresset på marken, som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han ikke da mye mer kle dere, dere lite troende?
Men hvis Gud kler gresset på marken så vakkert, det som er i dag og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal Han ikke kle dere, dere lite troende?
Wherfore yf God so clothe the grasse which ys to daye in the felde and to morowe shalbe caste in to the fournace: shall he not moche more do the same vnto you o ye of lytle fayth?
Wherfore yf God so cloth the grasse, which is to daye in the felde, and to morowe shalbe cast into the fornace: shal he not moch more do the same vnto you, o ye of lytle fayth?
Wherefore if God so clothe the grasse of the fielde which is to day, and to morowe is cast into the ouen, shall he not doe much more vnto you, O ye of litle faith?
Wherfore, yf God so clothe the grasse of the fielde, which though it stande to day, is to morowe cast into the ouen: shall he not much more do the same for you, O ye of litle fayth?
‹Wherefore, if God so clothe the grass of the field, which to day is, and to morrow is cast into the oven,› [shall he] ‹not much more› [clothe] ‹you, O ye of little faith?›
But if God so clothes the grass of the field, which today exists, and tomorrow is thrown into the oven, won't he much more clothe you, you of little faith?
`And if the herb of the field, that to-day is, and to-morrow is cast to the furnace, God doth so clothe -- not much more you, O ye of little faith?
But if God doth so clothe the grass of the field, which to-day is, and to-morrow is cast into the oven, `shall he' not much more `clothe' you, O ye of little faith?
But if God doth so clothe the grass of the field, which to-day is, and to-morrow is cast into the oven, [shall he] not much more [clothe] you, O ye of little faith?
But if God gives such clothing to the grass of the field, which is here today and tomorrow is put into the oven, will he not much more give you clothing, O you of little faith?
But if God so clothes the grass of the field, which today exists, and tomorrow is thrown into the oven, won't he much more clothe you, you of little faith?
And if this is how God clothes the wild grass, which is here today and tomorrow is tossed into the fire to heat the oven, won’t he clothe you even more, you people of little faith?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Og han sa til disiplene sine: Derfor sier jeg dere: Bekymre dere ikke for livet, hva dere skal spise, eller for kroppen, hva dere skal kle dere med.
23Livet er mer enn mat, og kroppen mer enn klær.
24Se på ravnene: De sår ikke og høster ikke, de har verken forrådskammer eller låve, og likevel gir Gud dem mat. Hvor mye mer er ikke dere verd enn fuglene!
25Hvem av dere kan, med all sin bekymring, legge en alen til sin livslengde?
26Når dere da ikke er i stand til det minste, hvorfor bekymrer dere dere for resten?
27Se på liljene, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke. Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.
28Hvis Gud kler gresset på marken så fint, det som i dag står der og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende!
29Søk heller ikke etter hva dere skal spise og hva dere skal drikke, og vær ikke urolige.
30For alt dette er det folkene i verden jager etter. Men deres Far vet at dere trenger dette.
31Søk heller Guds rike, så skal dere få dette i tillegg.
32Frykt ikke, du lille flokk! For det har behaget deres Far å gi dere riket.
33Selg det dere eier, og gi almisser! Skaff dere punger som ikke slites ut, en skatt i himmelen som ikke tar slutt, der ingen tyv kommer nær og møll ikke ødelegger.
31Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi spise? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med?
32Alt dette er det hedningene søker etter; men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette.
33Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.
34Vær derfor ikke bekymret for morgendagen; morgendagen vil bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.
25Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle den med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?
26Se på fuglene under himmelen: de sår ikke, høster ikke og samler ikke i lader, og likevel gir deres himmelske Far dem mat. Er ikke dere mye mer verdt enn de?
27Hvem av dere kan med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?
28Og hvorfor bekymrer dere dere for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser; de arbeider ikke og spinner ikke.
29Og likevel sier jeg dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.
29Selges ikke to spurver for en kobbermynt? Likevel faller ikke en av dem til jorden uten deres Far.
30Men til og med hårene på hodet deres er alle talt.
31Frykt derfor ikke; dere er mer verd enn mange spurver.
8Men Jesus merket det og sa: Dere lite troende! Hvorfor snakker dere sammen om at dere ikke har brød?
19Samle dere ikke skatter på jorden, der møll og rust tærer, og der tyver bryter inn og stjeler.
20Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og der tyver ikke bryter inn og stjeler.
8Gjør derfor ikke som dem; for deres Far vet hva dere trenger før dere ber ham om det.
6Selges ikke fem spurver for to øre? Og ikke én av dem er glemt hos Gud.
7Ja, til og med alle hårene på hodet deres er talt. Frykt derfor ikke! Dere er mer verdt enn mange spurver.
8Har vi mat og klær, skal vi være tilfredse med det.
30Han sa: Hva skal vi sammenligne Guds rike med, eller hvilken lignelse skal vi bruke om det?
31Det er som et sennepsfrø som, når det blir sådd i jorden, er mindre enn alle frø på jorden.
32Men når det er sådd, vokser det og blir større enn alle hagevekster, og det skyter store grener, så himmelens fugler kan slå seg ned i skyggen av det.
6Herren sa: Dersom dere hadde tro som et sennepsfrø, kunne dere si til dette morbærtreet: Rykk deg opp med roten og plant deg i havet! Og det ville adlyde dere.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
9Men de skulle ha sandaler på og ikke ta på seg to kjortler.
31Han fortalte dem en annen lignelse: Himmelriket er som et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.
32Det er det minste av alle frø, men når det har vokst, er det større enn hagevekstene og blir til et tre, slik at himmelens fugler kommer og bygger rede i grenene.
11For solen står opp med brennende hete og svir gresset; blomsten faller av, og dens skjønnhet forgår. Slik skal også den rike visne bort på sine veier.
26Han sa videre: Slik er Guds rike: Det er som når en mann sår korn i jorden.
10Den som er tro i det minste, er også tro i mye; og den som er urett i det minste, er også urett i mye.
11Hvis dere altså ikke har vært tro med den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere den sanne rikdommen?
12Og hvis dere ikke har vært tro i det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere det som er deres eget?
16Han fortalte dem en lignelse: En rik mann hadde en åker som bar godt.
14Dere vet jo ikke hva som vil skje i morgen. For hva er livet deres? Det er som en damp som viser seg en liten stund og så forsvinner.
27Arbeid ikke for den maten som forgår, men for den maten som varer til evig liv, som Menneskesønnen skal gi dere. For ham har Faderen, Gud, beseglet.
6Dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt; og den som sår rikelig, skal også høste rikelig.
24For alle mennesker er som gress, og all menneskelig herlighet som gressets blomst. Gresset visner, og blomsten faller,
3Så sant vi, når vi er kledd, ikke blir funnet nakne.