1 Peters brev 1:24
For alle mennesker er som gress, og all menneskelig herlighet som gressets blomst. Gresset visner, og blomsten faller,
For alle mennesker er som gress, og all menneskelig herlighet som gressets blomst. Gresset visner, og blomsten faller,
For alt kjød er som gress, og all menneskets herlighet som blomsten i gresset. Gresset tørket, og blomsten falt av,
For alt kjød er som gress, og all menneskelig herlighet som blomsten på gresset. Gresset tørket, og blomsten falt av,
For alt kjød er som gress, og all dets herlighet som gressets blomst. Gresset visner, og blomsten faller av.
For all kjøtt er som gress, og all menneskelig ære som gressblomst. Gresset visner, og blomstene faller av;
For alt kjød er som gress, og all menneskelig ære som blomsten i gresset. Gresset visner, og blomsten faller av,
For alt kjød er som gress, og all menneskelig ære som blomsten av gresset. Gresset visner, og blomsten faller bort:
For alt kjød er som gress, og all menneskelig prakt som gressets blomst; gresset visner og blomsten faller av,
For alt kjød er som gress, og all menneskelig herlighet som gressets blomst. Gresset visner, og blomsten dets faller av,
For: All kjøtt er som gress, og all menneskets herlighet som gressets blomst. Gresset visner, og blomsten faller av,
For alt kjøtt er som gress, og all menneskets herlighet som gressets blomst. Gresset tørker, og blomsten faller av,
For alt kjøtt er som gress, og all menneskelig herlighet som gressets blomst. Gresset vissner, og blomstene faller bort:
For «alt kjød er som gress, og all menneskets herlighet som gressets blomst. Gresset visner, og blomsten faller av,
For «alt kjød er som gress, og all menneskets herlighet som gressets blomst. Gresset visner, og blomsten faller av,
For alt kjød er som gress, og all menneskelig prakt som blomster i gresset. Gresset visnet, og blomstene falt av,
For, "All flesh is like grass, and all its glory like the flower of the grass. The grass withers, and the flower falls off,
For alle mennesker er som gress, og all deres herlighet som markens blomst. Gresset visner, og blomsten faller av,
Thi alt Kjød er som Græs, og al Menneskets Herlighed som Græssets Blomster; Græsset visner og Blomsteret derpaa falder af;
For all flesh is as grass, and all the glory of man as the flower of grass. The grass withereth, and the flower thereof falleth away:
For alt kjød er som gress, og all menneskets herlighet er som blomstene i gresset. Gresset visner, og blomsten faller av,
Because "All flesh is as grass, and all the glory of man as the flower of the grass. The grass withers, and its flower falls away,
For «Alle mennesker er som gress, og all deres herlighet som blomsten i gresset. Gresset visner, og blomsten faller av;
For «alt kjød er som gress, og all menneskelig herlighet som gressets blomst. Gresset visner, og blomsten faller av,
For: Alt kjød er som gress, og all dens herlighet som blomst i gresset. Gresset visner, og blomsten faller av;
For det er sagt, Alt kjøtt er som gress, og all dets prakt som gressets blomst. Gresset visner og blomsten faller av:
For all flesshe is as grasse and all the glory of man is as the floure of grasse. The grasse widdereth and the flower falleth away
For all flesh is as grasse, and all the glory of man is as the floure of grasse. The grasse withereth, & the floure falleth awaye
For all flesh is as grasse, and all the glorie of man is as the flower of grasse. The grasse withereth, and the flower falleth away.
For all fleshe is as grasse, and all the glorie of man, is as the flowre of grasse. The grasse withereth, and the flowre falleth away:
¶ For all flesh [is] as grass, and all the glory of man as the flower of grass. The grass withereth, and the flower thereof falleth away:
For, "All flesh is like grass, And all of man's glory like the flower in the grass. The grass withers, and its flower falls;
because all flesh `is' as grass, and all glory of man as flower of grass; wither did the grass, and the flower of it fell away,
For, All flesh is as grass, And all the glory thereof as the flower of grass. The grass withereth, and the flower falleth:
For, All flesh is as grass, And all the glory thereof as the flower of grass. The grass withereth, and the flower falleth:
For it is said, All flesh is like grass, and all its glory like the flower of the grass. The grass becomes dry and the flower dead:
For, "All flesh is like grass, and all of man's glory like the flower in the grass. The grass withers, and its flower falls;
For all flesh is like grass and all its glory like the flower of the grass; the grass withers and the flower falls off,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Herrens herlighet skal åpenbares, og alle mennesker skal se den sammen; for Herrens munn har talt.
6En røst sier: Rop! Jeg sa: Hva skal jeg rope? Alle mennesker er som gress, og all deres prakt er som markens blomst.
7Gresset tørker, blomsten visner når Herrens pust blåser på det. Ja, folket er gress.
8Gresset tørker, blomsten visner, men vår Guds ord står fast til evig tid.
15Menneskets dager er som gress; han blomstrer som markens blomst.
16Når vinden farer over den, er den borte, og stedet der den sto, kjenner den ikke lenger.
25men Herrens ord består til evig tid. Og dette er det ordet som er blitt forkynt for dere i evangeliet.
10men den rike over at han blir gjort lav; for som gressets blomst skal han forsvinne.
11For solen står opp med brennende hete og svir gresset; blomsten faller av, og dens skjønnhet forgår. Slik skal også den rike visne bort på sine veier.
23for dere er født på nytt, ikke av forgjengelig sæd, men av uforgjengelig, ved Guds ord, som lever og blir til evig tid.
15da ville alt som lever gå til grunne på én gang, og mennesket igjen bli til støv.
12Selv mens det ennå står grønt og ikke er skåret ned, visner det før noe annet gras.
5Du skyller dem bort som en flom; de er som en søvn. Om morgenen er de som gress som spirer opp.
6Om morgenen blomstrer det og gror, om kvelden blir det skåret av og visner.
4Mennesket ligner tomhet; dagene hans er som en skygge som svinner.
2Han springer fram som en blomst og blir avskåret; han flykter som en skygge og blir ikke stående.
2For snart blir de slått ned som gresset og visner som grønne planter.
19For det som hender menneskenes barn, hender også dyrene; én og samme hendelse rammer dem. Som den ene dør, slik dør den andre; ja, de har alle samme ånde. Derfor har mennesket ingen forrang framfor dyret, for alt er tomhet.
20Alle går til ett sted; alle er av støv, og alle vender tilbake til støv.
11Mine dager er som en skygge som svinner, og jeg er visnet som gress.
14Dere vet jo ikke hva som vil skje i morgen. For hva er livet deres? Det er som en damp som viser seg en liten stund og så forsvinner.
11De skal gå til grunne, men du består; de skal alle eldes som et klesplagg,
12Men mennesket, selv i ære, blir ikke værende; han er lik dyrene som går til grunne.
30For dere skal bli som en eik med visnende løv, og som en hage uten vann.
6Men vi er alle som noe urent, og all vår rettferdighet er som skitne filler; vi visner alle som et blad, og våre misgjerninger fører oss bort som vinden.
4Jorden sørger og visner, verden vansmekter og visner; de stolte blant jordens folk vansmekter.
10Men mennesket dør og svinner hen; ja, mennesket utånder—hvor er han?
4Og den strålende skjønnheten som pryder hodet av den fete dalen, skal være en visnende blomst, som en tidlig frukt før sommeren; så snart den som ser den, får øye på den, sluker han den mens den ennå er i hånden.
29for at intet menneske skal rose seg for hans ansikt.
7Når de onde skyter opp som gress, og når alle urettens arbeidere blomstrer, så er det for at de skal utryddes for alltid.
16For alt som er i verden – kjøttets begjær, øynenes begjær og livets stolthet – er ikke av Faderen, men av verden.
17Og verden forgår med sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.
17Frøet råtner under jordklumpene sine; forrådshusene ligger øde, låvene bryter sammen, for kornet er tørket inn.
22Slutt å stole på mennesker, som bare har pust i neseborene! Hva er de å regne for?
4Én slekt går, en annen kommer, men jorden står til evig tid.
27Derfor hadde deres innbyggere liten kraft, de ble skrekkslagne og forvirret. De var som gresset på marken og den grønne veksten, som gresset på takene og som korn svidd før det har vokst opp.
26De skal gå til grunne, men du består. Ja, alle sammen skal eldes som et klesplagg; som en drakt skifter du dem ut, og de blir skiftet.
53For det forgjengelige må kle seg i uforgjengelighet, og det dødelige må kle seg i udødelighet.
48Som den jordiske er, slik er også de jordiske; og som den himmelske er, slik er også de himmelske.
6Må de være som gresset på hustakene, som visner før det vokser opp,
42Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det som blir sådd i forgjengelighet, reises opp i uforgjengelighet.
28Hvis Gud kler gresset på marken så fint, det som i dag står der og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende!
21Derfor må ingen rose seg av mennesker. For alt er deres,
8For den som sår i sitt eget kjød, skal av kjødet høste fordervelse; men den som sår i Ånden, skal av Ånden høste evig liv.
38Men Gud gir det en kropp slik han vil, og hvert frø får sin egen kropp.
39Ikke alt kjøtt er av samme slag: Mennesker har ett slags kjøtt, dyr et annet, fisker et annet og fugler et annet.
23og byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot bilder, lik et forgjengelig menneske, fugler, firbeinte dyr og krypdyr.
25Høyet kommer til syne, det spede gresset viser seg, og urter fra fjellene samles.
24De blir opphøyet en liten stund, men så er de borte og lagt lavt; de ryddes av veien som alle andre og skjæres av som toppen av aksene.
8Selv om roten blir gammel i jorden, og stubben dør i bakken,