1 Peters brev 1:24

Norsk KJV Aug 2025

For alle mennesker er som gress, og all menneskelig herlighet som gressets blomst. Gresset visner, og blomsten faller,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 40:6-8 : 6 En røst sier: Rop! Jeg sa: Hva skal jeg rope? Alle mennesker er som gress, og all deres prakt er som markens blomst. 7 Gresset tørker, blomsten visner når Herrens pust blåser på det. Ja, folket er gress. 8 Gresset tørker, blomsten visner, men vår Guds ord står fast til evig tid.
  • Sal 103:15 : 15 Menneskets dager er som gress; han blomstrer som markens blomst.
  • Jak 1:10-11 : 10 men den rike over at han blir gjort lav; for som gressets blomst skal han forsvinne. 11 For solen står opp med brennende hete og svir gresset; blomsten faller av, og dens skjønnhet forgår. Slik skal også den rike visne bort på sine veier.
  • Jak 4:14 : 14 Dere vet jo ikke hva som vil skje i morgen. For hva er livet deres? Det er som en damp som viser seg en liten stund og så forsvinner.
  • Sal 37:2 : 2 For snart blir de slått ned som gresset og visner som grønne planter.
  • Sal 92:7 : 7 Når de onde skyter opp som gress, og når alle urettens arbeidere blomstrer, så er det for at de skal utryddes for alltid.
  • Sal 102:4 : 4 Hjertet mitt er rammet og visnet som gress, så jeg glemmer å spise brødet mitt.
  • Sal 90:5 : 5 Du skyller dem bort som en flom; de er som en søvn. Om morgenen er de som gress som spirer opp.
  • 1 Joh 2:17 : 17 Og verden forgår med sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.
  • Sal 129:6 : 6 Må de være som gresset på hustakene, som visner før det vokser opp,
  • 2 Kong 19:26 : 26 Derfor ble innbyggerne deres kraftløse; de ble motløse og forvirret. De var som gresset på marken og den grønne urten, som gresset på hustakene og kornet som sviddes før det vokste opp.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    5Herrens herlighet skal åpenbares, og alle mennesker skal se den sammen; for Herrens munn har talt.

    6En røst sier: Rop! Jeg sa: Hva skal jeg rope? Alle mennesker er som gress, og all deres prakt er som markens blomst.

    7Gresset tørker, blomsten visner når Herrens pust blåser på det. Ja, folket er gress.

    8Gresset tørker, blomsten visner, men vår Guds ord står fast til evig tid.

  • 84%

    15Menneskets dager er som gress; han blomstrer som markens blomst.

    16Når vinden farer over den, er den borte, og stedet der den sto, kjenner den ikke lenger.

  • 25men Herrens ord består til evig tid. Og dette er det ordet som er blitt forkynt for dere i evangeliet.

  • 81%

    10men den rike over at han blir gjort lav; for som gressets blomst skal han forsvinne.

    11For solen står opp med brennende hete og svir gresset; blomsten faller av, og dens skjønnhet forgår. Slik skal også den rike visne bort på sine veier.

  • 23for dere er født på nytt, ikke av forgjengelig sæd, men av uforgjengelig, ved Guds ord, som lever og blir til evig tid.

  • 15da ville alt som lever gå til grunne på én gang, og mennesket igjen bli til støv.

  • 12Selv mens det ennå står grønt og ikke er skåret ned, visner det før noe annet gras.

  • 75%

    5Du skyller dem bort som en flom; de er som en søvn. Om morgenen er de som gress som spirer opp.

    6Om morgenen blomstrer det og gror, om kvelden blir det skåret av og visner.

  • 4Mennesket ligner tomhet; dagene hans er som en skygge som svinner.

  • 2Han springer fram som en blomst og blir avskåret; han flykter som en skygge og blir ikke stående.

  • 2For snart blir de slått ned som gresset og visner som grønne planter.

  • 73%

    19For det som hender menneskenes barn, hender også dyrene; én og samme hendelse rammer dem. Som den ene dør, slik dør den andre; ja, de har alle samme ånde. Derfor har mennesket ingen forrang framfor dyret, for alt er tomhet.

    20Alle går til ett sted; alle er av støv, og alle vender tilbake til støv.

  • 11Mine dager er som en skygge som svinner, og jeg er visnet som gress.

  • 14Dere vet jo ikke hva som vil skje i morgen. For hva er livet deres? Det er som en damp som viser seg en liten stund og så forsvinner.

  • 11De skal gå til grunne, men du består; de skal alle eldes som et klesplagg,

  • 12Men mennesket, selv i ære, blir ikke værende; han er lik dyrene som går til grunne.

  • 30For dere skal bli som en eik med visnende løv, og som en hage uten vann.

  • 6Men vi er alle som noe urent, og all vår rettferdighet er som skitne filler; vi visner alle som et blad, og våre misgjerninger fører oss bort som vinden.

  • 4Jorden sørger og visner, verden vansmekter og visner; de stolte blant jordens folk vansmekter.

  • 10Men mennesket dør og svinner hen; ja, mennesket utånder—hvor er han?

  • 4Og den strålende skjønnheten som pryder hodet av den fete dalen, skal være en visnende blomst, som en tidlig frukt før sommeren; så snart den som ser den, får øye på den, sluker han den mens den ennå er i hånden.

  • 29for at intet menneske skal rose seg for hans ansikt.

  • 7Når de onde skyter opp som gress, og når alle urettens arbeidere blomstrer, så er det for at de skal utryddes for alltid.

  • 70%

    16For alt som er i verden – kjøttets begjær, øynenes begjær og livets stolthet – er ikke av Faderen, men av verden.

    17Og verden forgår med sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.

  • 17Frøet råtner under jordklumpene sine; forrådshusene ligger øde, låvene bryter sammen, for kornet er tørket inn.

  • 22Slutt å stole på mennesker, som bare har pust i neseborene! Hva er de å regne for?

  • 4Én slekt går, en annen kommer, men jorden står til evig tid.

  • 27Derfor hadde deres innbyggere liten kraft, de ble skrekkslagne og forvirret. De var som gresset på marken og den grønne veksten, som gresset på takene og som korn svidd før det har vokst opp.

  • 26De skal gå til grunne, men du består. Ja, alle sammen skal eldes som et klesplagg; som en drakt skifter du dem ut, og de blir skiftet.

  • 53For det forgjengelige må kle seg i uforgjengelighet, og det dødelige må kle seg i udødelighet.

  • 48Som den jordiske er, slik er også de jordiske; og som den himmelske er, slik er også de himmelske.

  • 6Må de være som gresset på hustakene, som visner før det vokser opp,

  • 42Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det som blir sådd i forgjengelighet, reises opp i uforgjengelighet.

  • 28Hvis Gud kler gresset på marken så fint, det som i dag står der og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende!

  • 21Derfor må ingen rose seg av mennesker. For alt er deres,

  • 8For den som sår i sitt eget kjød, skal av kjødet høste fordervelse; men den som sår i Ånden, skal av Ånden høste evig liv.

  • 69%

    38Men Gud gir det en kropp slik han vil, og hvert frø får sin egen kropp.

    39Ikke alt kjøtt er av samme slag: Mennesker har ett slags kjøtt, dyr et annet, fisker et annet og fugler et annet.

  • 23og byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot bilder, lik et forgjengelig menneske, fugler, firbeinte dyr og krypdyr.

  • 25Høyet kommer til syne, det spede gresset viser seg, og urter fra fjellene samles.

  • 24De blir opphøyet en liten stund, men så er de borte og lagt lavt; de ryddes av veien som alle andre og skjæres av som toppen av aksene.

  • 8Selv om roten blir gammel i jorden, og stubben dør i bakken,