Forkynneren 3:19
For det som hender menneskenes barn, hender også dyrene; én og samme hendelse rammer dem. Som den ene dør, slik dør den andre; ja, de har alle samme ånde. Derfor har mennesket ingen forrang framfor dyret, for alt er tomhet.
For det som hender menneskenes barn, hender også dyrene; én og samme hendelse rammer dem. Som den ene dør, slik dør den andre; ja, de har alle samme ånde. Derfor har mennesket ingen forrang framfor dyret, for alt er tomhet.
For menneskenes skjebne og dyrenes skjebne – de har én og samme skjebne: Som den ene dør, slik dør den andre; de har alle samme ånde. Mennesket har ingen fordel framfor dyrene, for alt er tomhet.
For det som hender menneskene, hender også dyrene. Samme skjebne møter dem begge: Som den ene dør, slik dør den andre. De har alle den samme ånden; mennesket har ingen fordel framfor dyret, for alt er tomhet.
For det som hender menneskenes barn, hender også dyrene; en og samme skjebne rammer dem. Som den ene dør, så dør den andre. De har alle en og samme ånd, og mennesket har ingen fortrinnsrett fremfor dyret, for alt er tomhet.
For skjebnen til menneskene og skjebnen til dyrene er den samme. Som den ene dør, slik dør også den andre; de har samme ånd, så menneskene har ingen fordel fremfor dyrene.
For det som hender menneskenes sønner, det hender også dyrene; som den ene dør, så dør også den andre; ja, de har alle den samme ånden; så mennesket har ingen fortrinn fremfor dyret: for alt er tomhet.
For det som skjer med mennesker, skjer med dyrene; det er én skjebne for dem: slik som den ene dør, slik dør den andre; ja, de har alle én ånd; så ingen mann har fortrinn fremfor et dyr; for alt er meningsløst.
For det som hender menneskene, hender også dyrene. Det er det samme for dem; som dyrene dør, slik dør menneskene. Alle har samme livspust, og menneskene er ikke bedre enn dyrene, for alt er forgjeves.
For det som skjer menneskenes barn skjer også dyrene; én og samme hendelse skjer dem, som det ene dør, slik dør det andre, og de har alle én ånd. Og menneskets forrang over dyrene er intet, for alt er tomhet.
For det som hender menneskenes barn, hender også dyrene; ett og det samme hender dem: som den ene dør, slik dør den andre; ja, de har alle den samme ånd; så mennesket har ingen fortrinn fremfor dyrene: for alt er tomhet.
For det samme som rammer menneskene, rammer også dyrene; én og samme skjebne rammer dem alle: den ene dør, slik dør den andre; de deler alle samme ånd, og dermed har mennesket ingen forrang foran dyrene – for alt er tomhet.
For det som hender menneskenes barn, hender også dyrene; ett og det samme hender dem: som den ene dør, slik dør den andre; ja, de har alle den samme ånd; så mennesket har ingen fortrinn fremfor dyrene: for alt er tomhet.
For menneskenes barns skjebne er som dyrenes skjebne, de har den samme skjebne. Som den ene dør, slik dør den andre; de har alle én ånd, og menneskene har ingen fordel foran dyrene, for alt er forgjengelighet.
For the fate of humans and the fate of animals is the same. As one dies, so dies the other; they all have the same breath, and humans have no advantage over animals, for everything is meaningless.
For menneskenes skjebne og dyrenes skjebne er én og samme. Som den ene dør, slik dør også den andre. De har begge samme ånd, og mennesket har ingen fordel fremfor dyrene, for alt er tomhet.
Thi hvad som hændes Menneskens Børn, det hændes (og) Dyrene, og eens hændes (dem begge); som disse døe, saa døe (og) hine, og de have alle eens Aand, og Mennesket haver ingen Ypperlighed fremfor et (andet) Dyr, thi det er alt Forfængelighed.
For that which befalleth the sons of men befalleth beasts; even one thing befalleth them: as the one dieth, so dieth the other; yea, they have all one breath; so that a man hath no preeminence above a beast: for all is vanity.
For det som skjer med menneskene, skjer med dyrene; én ting skjer med dem: som den ene dør, dør også den andre; ja, de har alle én ånd; så mennesket har ingen fortrinn fremfor dyret, for alt er tomhet.
For that which befalls the sons of men also befalls beasts; one thing befalls them: as one dies, so dies the other; yes, they all have one breath; so that a man has no advantage over a beast: for all is vanity.
For det som skjer med menneskesønnene, skjer også med dyrene. Et og det samme skjer med dem. Som den ene dør, så dør den andre. Ja, de har alle den samme ånde; og mennesket har ingen fordel framfor dyrene: for alt er tomhet.
For det skjer med menneskene det samme som skjer med dyrene; ett og samme skjer med dem; som den ene dør, dør også den andre; og de har alle én ånd; mennesket har ingen fordel fremfor dyret, for alt er forgjengelighet.
For det som skjer med menneskenes barn, det samme skjer med dyrene; én ting skjer med dem: som den ene dør, så dør den andre; alle har én pust, og mennesket har ingen fortrinn framfor dyrene; for alt er forfengelighet.
For menneskets barns skjebne og dyrenes skjebne er den samme. Døden til den ene er som døden til den andre, og alle har samme ånde. Mennesket er ikke høyere enn dyrene; for alt er meningsløst.
for it happeneth vnto men as it doth vnto beastes, & as the one dyeth, so dyeth ye other: yee they haue both one maner of breth, so yt (in this) a man hath no preemynence aboue a beest, but all are subdued vnto vanite.
For the condition of the children of men, and the condition of beasts are euen as one condition vnto them. As the one dyeth, so dyeth the other: for they haue all one breath, and there is no excellency of man aboue ye beast: for all is vanitie.
For it happeneth vnto men as it doth vnto beastes, euen one condition vnto them both: as the one dyeth so dyeth the other, yea they haue both one maner of breath: so that in this a man hath no preeminence aboue a beast, but are all subdued vnto vanitie.
For that which befalleth the sons of men befalleth beasts; even one thing befalleth them: as the one dieth, so dieth the other; yea, they have all one breath; so that a man hath no preeminence above a beast: for all [is] vanity.
For that which happens to the sons of men happens to animals. Even one thing happens to them. As the one dies, so the other dies. Yes, they have all one breath; and man has no advantage over the animals: for all is vanity.
For an event `is to' the sons of man, and an event `is to' the beasts, even one event `is' to them; as the death of this, so `is' the death of that; and one spirit `is' to all, and the advantage of man above the beast is nothing, for the whole `is' vanity.
For that which befalleth the sons of men befalleth beasts; even one thing befalleth them: as the one dieth, so dieth the other; yea, they have all one breath; and man hath no preeminence above the beasts: for all is vanity.
For that which befalleth the sons of men befalleth beasts; even one thing befalleth them: as the one dieth, so dieth the other; yea, they have all one breath; and man hath no preeminence above the beasts: for all is vanity.
Because the fate of the sons of men and the fate of the beasts is the same. As is the death of one so is the death of the other, and all have one spirit. Man is not higher than the beasts; because all is to no purpose.
For that which happens to the sons of men happens to animals. Even one thing happens to them. As the one dies, so the other dies. Yes, they have all one breath; and man has no advantage over the animals: for all is vanity.
For the fate of humans and the fate of animals are the same: As one dies, so dies the other; both have the same breath. There is no advantage for humans over animals, for both are fleeting.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Alle går til ett sted; alle er av støv, og alle vender tilbake til støv.
21Hvem vet om menneskets ånd går oppover, og om dyrets ånd går nedover til jorden?
22Derfor innser jeg at det ikke er noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger; for det er dets del. For hvem kan føre det til å se hva som skal komme etter det?
18Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes lodd: Gud vil prøve dem og vise dem, så de ser at de i seg selv er som dyr.
1Alt dette la jeg meg på hjertet for å gjøre det klart: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Ingen vet hva som ligger foran – om det blir kjærlighet eller hat.
2Alt skjer på samme måte for alle: én og samme skjebne rammer den rettferdige og den onde, den gode og den rene og den urene, den som ofrer og den som ikke ofrer; som det går den gode, slik går det synderen; den som sverger, like så den som frykter å avlegge ed.
3Dette er et onde blant alt som blir gjort under solen: at én og samme hendelse rammer alle. Ja, også menneskenes hjerter er fulle av ondt, og dårskap er i deres hjerte mens de lever; deretter går de til de døde.
4For den som hører til blant de levende, har håp; en levende hund er tross alt bedre enn en død løve.
5De levende vet at de skal dø, men de døde vet ingenting; de har ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt.
10Det som er, har alt fått navn, og det er kjent hva mennesket er; han kan ikke gå i rette med den som er sterkere enn ham.
11Siden det finnes mange ting som øker tomheten, hva gagner det mennesket?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i dette livet, alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som kommer etter ham under solen?
12Men mennesket, selv i ære, blir ikke værende; han er lik dyrene som går til grunne.
7Da vender støvet tilbake til jorden som før, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.
8Tomhet, bare tomhet, sier forkynneren; alt er tomhet.
15da ville alt som lever gå til grunne på én gang, og mennesket igjen bli til støv.
2Tomhet og atter tomhet, sier Forkynneren, tomhet og atter tomhet; alt er tomhet.
3Hva utbytte har mennesket av alt sitt strev under solen?
16Det er ingen ende på alle folkeskarene, heller ikke på dem som har vært før dem; likevel skal de som kommer etter, ikke glede seg over ham. Sannelig, også dette er tomhet og jag etter vind.
19Og hvem vet om han vil være vis eller en dåre? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har strevd med og vist meg vis i under solen. Også dette er tomhet.
15Da sa jeg i mitt hjerte: Det som skjer med dåren, skjer også med meg; hvorfor var jeg da blitt mer vis? Så sa jeg i mitt hjerte: Også dette er tomhet.
16For minnet om den vise er ikke mer varig enn minnet om dåren, for i de kommende dager skal alt som nå er, bli glemt. Hvordan dør den vise? Som dåren.
17Derfor hatet jeg livet, for det arbeid som blir gjort under solen, var vondt for meg; for alt er tomhet og et jag etter vind.
14Jeg har sett alle gjerningene som blir gjort under solen, og se: alt er tomhet og jag etter vind.
14Det er en tomhet som skjer på jorden: at rettferdige får den skjebnen som de ugudelige fortjener, og ugudelige får den skjebnen som de rettferdige fortjener. Jeg sa: Også dette er tomhet.
11Da så jeg på alle verkene som mine hender hadde gjort, og på strevet jeg hadde strevd med; og se, alt var tomhet og et jag etter vind, og det var ingen vinning under solen.
9Det som har vært, det er det som skal komme, og det som er gjort, er det som skal gjøres. Det finnes ikke noe nytt under solen.
16Også dette er et vondt onde: Slik han kom, slik skal han gå; hva har han igjen for å ha arbeidet for vinden?
21For det finnes en mann som arbeider med visdom og kunnskap og dyktighet, men han må overlate det som del til en som ikke har arbeidet for det. Også dette er tomhet og et stort onde.
22For hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og for hjertets uro som han har strevd med under solen?
23For alle hans dager er fulle av smerte, og hans strev er plager; ja, selv om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.
24Det finnes ikke noe bedre for mennesket enn at han kan spise og drikke og la sin sjel nyte det gode i sitt arbeid. Også dette så jeg at er fra Guds hånd.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg og gjør det gode mens det lever.
4Mennesket ligner tomhet; dagene hans er som en skygge som svinner.
4Jeg så at alt strev og hvert dyktig arbeid fører til at en mann blir misunt av sin neste. Også dette er tomhet og jag etter vind.
9Alt dette har jeg sett, og jeg la meg på hjertet alt arbeid som blir gjort under solen: Det finnes en tid da én mann hersker over en annen til sin egen skade.
10Jeg så også de ugudelige bli begravet; de hadde gått til og fra det hellige stedet, men i byen der de hadde gjort dette, ble de glemt. Også dette er tomhet.
10Jeg har sett det strevet som Gud har gitt menneskenes barn å være opptatt med.
1Det er et onde jeg har sett under solen, og det er vanlig blant mennesker:
6Ja, om han lever to tusen år, men ikke får se noe godt – går ikke alle til det samme stedet?
7Alt menneskets strev er for munnen, likevel blir begjæret ikke tilfredsstilt.
8For hva har den vise mer enn dåren? Hva gagn har den fattige, selv om han vet å ferdes blant mennesker?
10Men mennesket dør og svinner hen; ja, mennesket utånder—hvor er han?
8Men om et menneske lever mange år og gleder seg i dem alle, skal han likevel huske mørkets dager, for de blir mange. Alt som kommer, er tomhet.
17Da så jeg hele Guds verk: at mennesket ikke kan finne ut det som blir gjort under solen. Om et menneske enn strever med å lete etter det, finner han det ikke; ja, selv om den vise mener å kjenne det, er han ikke i stand til å finne det.
20Mennesket som er i ære, men uten forstand, er lik dyrene som går til grunne.
15Det som har vært, er nå; og det som skal komme, har alt vært. Gud kaller det forgangne fram igjen.
15Alt har jeg sett i mine dager av tomhet: Det finnes en rettferdig som går til grunne i sin rettferdighet, og en ugudelig som forlenger sitt liv i sin ondskap.
10For han ser at vise menn dør; like så dårer og uforstandige går til grunne, og de etterlater sin rikdom til andre.
8Det er en som er alene, uten en annen; ja, han har verken barn eller bror. Likevel tar alt hans strev aldri slutt, og øynene hans blir ikke mette av rikdom; og han spør ikke: For hvem er det jeg strever og fratar meg selv det gode? Også dette er tomhet, ja, et tungt strev.