Det er en som er alene, uten en annen; ja, han har verken barn eller bror. Likevel tar alt hans strev aldri slutt, og øynene hans blir ikke mette av rikdom; og han spør ikke: For hvem er det jeg strever og fratar meg selv det gode? Også dette er tomhet, ja, et tungt strev.
Det er én som er alene, uten noen annen; verken sønn eller bror har han. Likevel tar arbeidet hans aldri slutt; heller blir øynene hans aldri mette av rikdom. "Hvem er det jeg strever for og nekter meg selv det gode?" Også dette er tomhet og en vond sak.
Det finnes én som er alene, uten noen annen – verken sønn eller bror har han. Det er ingen ende på alt hans strev, og øynene hans blir ikke mette av rikdom. Og: For hvem er det jeg strever og nekter meg selv det gode? Også dette er tomhet og et ondt strev.
Der er en som er alene, uten noen annen; han har verken sønn eller bror. Likevel er det ingen ende på alt hans strev, og hans øyne mettes ikke av rikdom. Hvem strever jeg for og nekter min sjel det gode? Også dette er tomhet og ond møye.
Det finnes én som lever helt alene, uten sønn eller bror, og likevel tar slitet aldri slutt. Øynene hans blir heller ikke mette av rikdom. 'For hvem arbeider jeg for, og nekter meg selv glede?' Også dette er meningsløst og en vanskelig gåte.
Det er én alene, og ingen annen; ingen sønn eller bror har han, men det er ingen ende på alt hans strev, heller ikke blir hans øyne tilfredsstilt med rikdom. 'For hvem arbeider jeg og fratar min sjel det gode?' Dette er også forgjeveshet, ja, en ond beskjeftigelse.
Det er en som er alene, og det finnes ikke en annen; ja, han har verken barn eller bror; likevel er det ingen ende på alt hans arbeid, og øyet hans blir ikke tilfredsstilt med rikdom; han sier heller ikke: For hvem arbeider jeg, og fratar min sjel det gode? Dette er også tomhet, ja, det er en tung prøvelse.
Det er en som lever alene uten noen andre, verken sønn eller bror, men det er ingen ende på alt hans arbeid, og hans øyne blir ikke mette av rikdom. Han spør seg ikke selv: 'Hvem arbeider jeg for og lar sjelen min gå glipp av det gode?' Også dette er tomhet og en ond strev.
Det er en mann alene uten noen tilknytning, verken sønn eller bror, men det er ingen ende på arbeid hans, og øynene hans blir ikke mette av rikdom. For hvem sliter jeg, og nekter min egen sjel det gode? Også dette er tomhet og en uheldig slitasje.
Det er én alene uten noen annen; han har verken barn eller bror: likevel er det ingen ende på all hans møye, og hans øyne er ikke fornøyde med rikdom; han sier heller ikke: For hvem strever jeg og berøver min sjel det gode? Dette er også tomhet og en bitter møye.
En er alene, og det finnes ingen annen; han har verken barn eller bror. Likevel tar arbeidet hans aldri slutt, øynene hans blir aldri mette av rikdom, og han spør aldri: 'For hvem arbeider jeg, og fratar min sjel det gode?' Dette er også tomhet, ja, et bittert strev.
Det er én alene uten noen annen; han har verken barn eller bror: likevel er det ingen ende på all hans møye, og hans øyne er ikke fornøyde med rikdom; han sier heller ikke: For hvem strever jeg og berøver min sjel det gode? Dette er også tomhet og en bitter møye.
Der er én som er alene og ikke har noen annen, heller ikke sønn eller bror, og det er ingen ende på all hans slit; hans øyne blir ikke mette av rikdom. For hvem arbeider jeg, og berøver min sjel av det gode? Også dette er forgjeves og et vondt arbeid.
There was a man all alone. He had no son or brother. There was no end to his toil, yet his eyes were not content with his wealth. 'For whom am I toiling,' he asked, 'and why am I depriving myself of enjoyment?' This too is meaningless—a miserable business!
Det er en som er alene uten en annen, verken sønn eller bror, og det er ingen ende på alt hans strev, og hans øyne er ikke fornøyd med rikdom. Han sier ikke: ’Hvem arbeider jeg for og fornekter meg selv goder?’. Dette er også meningsløst og en vond plage.
Der er En eenlig og ikke selv anden, og haver hverken Søn eller Broder, dog er der ingen Ende paa alt hans Arbeide, og hans Øine mættes ikke af Rigdom, og (han siger ikke): Hvem arbeider jeg til og lader min Sjæl fattes det Gode? dette er ogsaa Forfængelighed, og det er en ond Møie.
There is one alone, and there is not a sond; yea, he hath neither child nor brother: yet is there no end of all his labour; neither is his eye satisfied with riches; neither saith he, For whom do I labour, and bereave my soul of good? This is also vanity, yea, it is a sore travail.
Det er én alene, uten noen sønn eller bror: likevel er det ingen ende på hans arbeid, og hans øyne blir ikke mette av rikdom; han sier heller ikke: For hvem arbeider jeg, og frarøver sjelen min det gode? Dette er også forgjengelighet, ja, en vondt strev.
There is one alone, without a second; yes, he has neither child nor brother, yet there is no end to all his labor, nor is his eye satisfied with riches, nor does he ask, 'For whom do I labor and deprive my soul of good?' This is also vanity, yes, it is a grievous toil.
Der er én som er alene og har verken sønn eller bror. Det er ingen ende på all hans slit, hans øyne blir ikke mett av rikdom. For hvem sliter jeg da, og berøver min sjel nytelse? Også dette er tomhet, ja, det er en elendig gjerning.
Der er én alene uten noen andre, verken sønn eller bror har han, og det er ingen ende på alt hans arbeid. Hans øyne blir ikke mette av rikdom. 'For hvem arbeider jeg og berøver min sjel for godt?' Dette er også tomhet og et trist slit.
Det er en som er alene og ikke har noen sekund, ja, han har verken sønn eller bror, men det er ingen ende på alt hans arbeid, og heller ikke blir hans øyne tilfredsstilt av rikdom. For hvem da, sier han, arbeider jeg, og fratar min sjel det gode? Dette er også tomhet, ja, det er et smertefullt strev.
Det er én alene, uten følgesvenn, uten sønn eller bror; men det er ingen ende på alt hans arbeid, og han blir aldri fornøyd med rikdom. For hvem arbeider jeg da, og frarøver meg selv glede? Dette er også meningsløst og et surt arbeid.
There is one that is alone, and he hath not a second; yea, he hath neither son nor brother; yet is there no end of all his labor, neither are his eyes satisfied with riches. For whom then, [saith he], do I labor, and deprive my soul of good? This also is vanity, yea, it is a sore travail.
There is one alone, and there is not a second; yea, he hath neither child nor brother: yet is there no end of all his labour; neither is his eye satisfied with riches; neither saith he, For whom do I labour, and bereave my soul of good? This is also vanity, yea, it is a sore travail.
There is one man, no mo but himself alone, hauynge nether childe ner brother: yet is there no ende of his carefull trauayle, his eyes can not be satisfied with riches, (yet doth he not remembre himself, & saye:) For whom do I take soch trauayle? For whose pleasure do I thus consume awaye my lyfe? This is also a vayne and miserable thinge.
There is one alone, & there is not a second, which hath neither sonne nor brother, yet is there none end of all his trauaile, neither can his eye be satisfied with riches: neither doeth he thinke, For whome doe I trauaile and defraude my soule of pleasure? this also is vanitie, and this is an euill trauaile.
There is one man, no mo but himselfe alone, hauing neither childe nor brother, yet is there no ende of his carefull trauayle, his eyes can not be satisfied with riches: yet saith he not for whom do I take such trauayle? For whose pleasure do I thus consume away my life? This is also a vayne and miserable thyng.
There is one [alone], and [there is] not a second; yea, he hath neither child nor brother: yet [is there] no end of all his labour; neither is his eye satisfied with riches; neither [saith he], For whom do I labour, and bereave my soul of good? This [is] also vanity, yea, it [is] a sore travail.
There is one who is alone, and he has neither son nor brother. There is no end to all of his labor, neither are his eyes satisfied with wealth. For whom then, do I labor, and deprive my soul of enjoyment? This also is vanity, yes, it is a miserable business.
There is one, and there is not a second; even son or brother he hath not, and there is no end to all his labour! His eye also is not satisfied with riches, and `he saith not', `For whom am I labouring and bereaving my soul of good?' This also is vanity, it is a sad travail.
There is one that is alone, and he hath not a second; yea, he hath neither son nor brother; yet is there no end of all his labor, neither are his eyes satisfied with riches. For whom then, `saith he', do I labor, and deprive my soul of good? This also is vanity, yea, it is a sore travail.
There is one that is alone, and he hath not a second; yea, he hath neither son nor brother; yet is there no end of all his labor, neither are his eyes satisfied with riches. For whom then, [saith he], do I labor, and deprive my soul of good? This also is vanity, yea, it is a sore travail.
It is one who is by himself, without a second, and without son or brother; but there is no end to all his work, and he has never enough of wealth. For whom, then, am I working and keeping myself from pleasure? This again is to no purpose, and a bitter work.
There is one who is alone, and he has neither son nor brother. There is no end to all of his labor, neither are his eyes satisfied with wealth. "For whom then, do I labor, and deprive my soul of enjoyment?" This also is vanity. Yes, it is a miserable business.
A man who is all alone with no companion, he has no children nor siblings; yet there is no end to all his toil, and he is never satisfied with riches. He laments,“For whom am I toiling and depriving myself of pleasure?” This also is futile and a burdensome task!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Bedre er en håndfull med ro enn begge hender fulle av strev og jag etter vind.
7Så vendte jeg meg igjen og så tomhet under solen.
10Alt det mine øyne ønsket, nektet jeg dem ikke; jeg holdt ikke mitt hjerte tilbake fra noen glede. For mitt hjerte gledet seg over alt mitt arbeid, og dette var min del av alt mitt arbeid.
11Da så jeg på alle verkene som mine hender hadde gjort, og på strevet jeg hadde strevd med; og se, alt var tomhet og et jag etter vind, og det var ingen vinning under solen.
15Jeg så alle de levende som ferdes under solen, sammen med den andre, den unge, som skal tre i hans sted.
16Det er ingen ende på alle folkeskarene, heller ikke på dem som har vært før dem; likevel skal de som kommer etter, ikke glede seg over ham. Sannelig, også dette er tomhet og jag etter vind.
17Derfor hatet jeg livet, for det arbeid som blir gjort under solen, var vondt for meg; for alt er tomhet og et jag etter vind.
18Ja, jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde utført under solen, fordi jeg må etterlate det til den som kommer etter meg.
19Og hvem vet om han vil være vis eller en dåre? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har strevd med og vist meg vis i under solen. Også dette er tomhet.
20Derfor lot jeg mitt hjerte fortvile over alt arbeidet jeg hadde gjort under solen.
21For det finnes en mann som arbeider med visdom og kunnskap og dyktighet, men han må overlate det som del til en som ikke har arbeidet for det. Også dette er tomhet og et stort onde.
22For hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og for hjertets uro som han har strevd med under solen?
23For alle hans dager er fulle av smerte, og hans strev er plager; ja, selv om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.
24Det finnes ikke noe bedre for mennesket enn at han kan spise og drikke og la sin sjel nyte det gode i sitt arbeid. Også dette så jeg at er fra Guds hånd.
25For hvem kan spise, eller hvem kan få glede av noe, mer enn jeg?
26For Gud gir den som er god i hans øyne, visdom og kunnskap og glede; men synderen gir han møye med å samle og legge opp, for at det skal gis til den som er god for Gud. Også dette er tomhet og et jag etter vind.
3Ja, bedre enn begge er den som ennå ikke er blitt til, som ikke har sett det onde som blir gjort under solen.
4Jeg så at alt strev og hvert dyktig arbeid fører til at en mann blir misunt av sin neste. Også dette er tomhet og jag etter vind.
2Tomhet og atter tomhet, sier Forkynneren, tomhet og atter tomhet; alt er tomhet.
3Hva utbytte har mennesket av alt sitt strev under solen?
13Jeg satte meg fore, med visdom, å søke og granske alt som skjer under himmelen. Dette tunge strevet har Gud gitt menneskenes barn å plage seg med.
14Jeg har sett alle gjerningene som blir gjort under solen, og se: alt er tomhet og jag etter vind.
9To er bedre enn én, for de får god lønn for sitt strev.
11Siden det finnes mange ting som øker tomheten, hva gagner det mennesket?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i dette livet, alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som kommer etter ham under solen?
14Men den rikdommen går tapt ved et uhell; han får en sønn, men i hans hånd er det ingenting.
15Som han kom ut av sin mors liv, naken skal han gå bort igjen slik som han kom; han tar ingenting av sitt strev med seg som han kan bære i hånden.
16Også dette er et vondt onde: Slik han kom, slik skal han gå; hva har han igjen for å ha arbeidet for vinden?
9Hva vinning har den som arbeider, av det han strever med?
10Jeg har sett det strevet som Gud har gitt menneskenes barn å være opptatt med.
7Alt menneskets strev er for munnen, likevel blir begjæret ikke tilfredsstilt.
8For hva har den vise mer enn dåren? Hva gagn har den fattige, selv om han vet å ferdes blant mennesker?
9Bedre er det øynene ser, enn begjærets omflakkende jag. Også dette er tomhet og et jag etter vind.
8Tomhet, bare tomhet, sier forkynneren; alt er tomhet.
22Derfor innser jeg at det ikke er noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger; for det er dets del. For hvem kan føre det til å se hva som skal komme etter det?
16Jeg viet hjertet til å kjenne visdom og se det som skjer på jorden — ja, selv når en ikke lar øynene finne søvn verken dag eller natt.
17Da så jeg hele Guds verk: at mennesket ikke kan finne ut det som blir gjort under solen. Om et menneske enn strever med å lete etter det, finner han det ikke; ja, selv om den vise mener å kjenne det, er han ikke i stand til å finne det.
1Det er et onde jeg har sett under solen, og det er vanlig blant mennesker:
2En mann som Gud har gitt rikdom, velstand og ære, så han ikke mangler noe av alt han begjærer, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det; en fremmed får spise det. Dette er tomhet, en ond sykdom.
3Om en mann får hundre barn og lever mange år, så dagene av hans liv blir mange, men han ikke fylles av det gode, og han heller ikke får en gravferd, da sier jeg: Et dødfødt barn har det bedre enn han.
8Alt er fullt av strev; mennesket kan ikke få sagt det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
6Sannelig, hvert menneske vandrer som et skyggebilde; sannelig, de uroer seg forgjeves. Han hoper opp rikdom, og vet ikke hvem som skal få dem.
14Det er en tomhet som skjer på jorden: at rettferdige får den skjebnen som de ugudelige fortjener, og ugudelige får den skjebnen som de rettferdige fortjener. Jeg sa: Også dette er tomhet.
10Den som elsker sølv, blir ikke mett av sølv, og den som elsker rikdom, ikke av inntekt. Også dette er tomhet.
11Når rikdommen øker, øker også de som tærer på den; hvilken nytte har eieren, annet enn at øynene hans får se på den?
9Alt dette har jeg sett, og jeg la meg på hjertet alt arbeid som blir gjort under solen: Det finnes en tid da én mann hersker over en annen til sin egen skade.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg og gjør det gode mens det lever.
5Det har heller ikke sett solen eller kjent noe; det har mer ro enn den andre.
10Alt din hånd finner å gjøre, gjør det med all din kraft; for i dødsriket, dit du går, er det verken arbeid eller plan eller kunnskap eller visdom.
8Men om et menneske lever mange år og gleder seg i dem alle, skal han likevel huske mørkets dager, for de blir mange. Alt som kommer, er tomhet.