Forkynneren 6:5
Det har heller ikke sett solen eller kjent noe; det har mer ro enn den andre.
Det har heller ikke sett solen eller kjent noe; det har mer ro enn den andre.
Det har verken sett solen eller visst om noe; likevel har det mer ro enn han.
Det har verken sett solen eller kjent til noe; det får mer ro enn han.
Heller ikke har det sett solen eller kjent noe. Det har mer ro enn den andre.
Selv om et slikt menneske aldri har sett solen eller kjent noe godt, er det i en vanskeligere tilstand enn dette mennesket.
Det har heller ikke sett solen eller kjent noe, men har mer hvile enn den andre.
Dessuten har han ikke sett solen og vet ingenting; en som er tidlig født, finner mer hvile enn han.
Det har verken sett solen eller kjent den; dette har mer ro enn han.
Selv solen så det ikke og kjente det ikke. Det har en ro mer enn han.
Den har heller ikke sett solen, eller kjent noe; den har mer hvile enn den andre.
Dessuten har han verken sett solen eller fått innsikt i noe; dette gir ham mer hvile enn den andre.
Den har heller ikke sett solen, eller kjent noe; den har mer hvile enn den andre.
Selv solens lys har han ikke sett eller kjent, men han har større hvile enn den andre.
Though it has never seen the sun or known anything, it has more rest than that man.
Det har heller ikke sett solen eller kjent noen ting; likevel har det ro, mer enn han.
Det seer end ikke Solen, kjender den ei heller; dette haver større Rolighed end han.
Moreover he hath not seen the sun, nor known any thing: this hath more rest than the other.
Han har heller ikke sett solen eller kjent noe: dette har mer hvile enn den andre.
Moreover, it has not seen the sun nor known anything: this has more rest than the other.
Dessuten har den verken sett solen eller kjent den. Denne har fred heller enn den andre.
og heller ikke har han sett solen eller kjent den; mer hvile har denne enn den andre.
dessuten har den verken sett solen eller kjent den; denne har hvile fremfor den andre:
Ja, det så ikke solen, og det fikk ingen kunnskap; det er bedre med dette enn med det andre.
Morouer, he seyth not the Sonne, and knoweth of no rest nether here ner there:
Also he hath not seene ye sunne, nor knowen it: therefore this hath more rest then the other.
Moreouer he seeth not the sunne, and knoweth not of it: and yet hath he more rest then the other.
Moreover he hath not seen the sun, nor known [any thing]: this hath more rest than the other.
Moreover it has not seen the sun nor known it. This has rest rather than the other.
Even the sun he hath not seen nor known, more rest hath this than that.
moreover it hath not seen the sun nor known it; this hath rest rather than the other:
moreover it hath not seen the sun nor known it; this hath rest rather than the other:
Yes, it saw not the sun, and it had no knowledge; it is better with this than with the other.
Moreover it has not seen the sun nor known it. This has rest rather than the other.
though it never saw the light of day nor knew anything, yet it has more rest than that man–
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Ja, om han lever to tusen år, men ikke får se noe godt – går ikke alle til det samme stedet?
7Alt menneskets strev er for munnen, likevel blir begjæret ikke tilfredsstilt.
8For hva har den vise mer enn dåren? Hva gagn har den fattige, selv om han vet å ferdes blant mennesker?
9Bedre er det øynene ser, enn begjærets omflakkende jag. Også dette er tomhet og et jag etter vind.
10Det som er, har alt fått navn, og det er kjent hva mennesket er; han kan ikke gå i rette med den som er sterkere enn ham.
11Siden det finnes mange ting som øker tomheten, hva gagner det mennesket?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i dette livet, alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som kommer etter ham under solen?
1Det er et onde jeg har sett under solen, og det er vanlig blant mennesker:
2En mann som Gud har gitt rikdom, velstand og ære, så han ikke mangler noe av alt han begjærer, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det; en fremmed får spise det. Dette er tomhet, en ond sykdom.
3Om en mann får hundre barn og lever mange år, så dagene av hans liv blir mange, men han ikke fylles av det gode, og han heller ikke får en gravferd, da sier jeg: Et dødfødt barn har det bedre enn han.
4For det kommer inn i tomhet og går bort i mørke, og navnet blir dekket av mørke.
2Derfor priste jeg de døde som allerede er døde, mer enn de levende som ennå lever.
3Ja, bedre enn begge er den som ennå ikke er blitt til, som ikke har sett det onde som blir gjort under solen.
21For det finnes en mann som arbeider med visdom og kunnskap og dyktighet, men han må overlate det som del til en som ikke har arbeidet for det. Også dette er tomhet og et stort onde.
22For hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og for hjertets uro som han har strevd med under solen?
23For alle hans dager er fulle av smerte, og hans strev er plager; ja, selv om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.
14Men den rikdommen går tapt ved et uhell; han får en sønn, men i hans hånd er det ingenting.
15Som han kom ut av sin mors liv, naken skal han gå bort igjen slik som han kom; han tar ingenting av sitt strev med seg som han kan bære i hånden.
16Også dette er et vondt onde: Slik han kom, slik skal han gå; hva har han igjen for å ha arbeidet for vinden?
17Alle sine dager spiser han i mørke; han har mye sorg og vrede og sykdom.
5Solen står også opp, solen går ned, og skynder seg tilbake til stedet der den sto opp.
16Jeg viet hjertet til å kjenne visdom og se det som skjer på jorden — ja, selv når en ikke lar øynene finne søvn verken dag eller natt.
17Da så jeg hele Guds verk: at mennesket ikke kan finne ut det som blir gjort under solen. Om et menneske enn strever med å lete etter det, finner han det ikke; ja, selv om den vise mener å kjenne det, er han ikke i stand til å finne det.
3Hva utbytte har mennesket av alt sitt strev under solen?
5De levende vet at de skal dø, men de døde vet ingenting; de har ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt.
6Også deres kjærlighet, deres hat og deres misunnelse er nå borte; de skal aldri mer ha noen del i noe som skjer under solen.
7Så vendte jeg meg igjen og så tomhet under solen.
8Det er en som er alene, uten en annen; ja, han har verken barn eller bror. Likevel tar alt hans strev aldri slutt, og øynene hans blir ikke mette av rikdom; og han spør ikke: For hvem er det jeg strever og fratar meg selv det gode? Også dette er tomhet, ja, et tungt strev.
19Han går til sine fedres slekt; de skal aldri se lys.
7Lyset er sannelig godt, og det er en glede for øynene å se solen.
8Men om et menneske lever mange år og gleder seg i dem alle, skal han likevel huske mørkets dager, for de blir mange. Alt som kommer, er tomhet.
9Som en sky oppløses og svinner bort, slik kommer den som går ned i graven, ikke mer opp.
10Han vender ikke mer tilbake til sitt hus, og stedet hans kjenner ham ikke lenger.
6Vend deg fra ham, så han kan få ro, til han som en dagarbeider fullfører sin dag.
12slik legger mennesket seg ned og reiser seg ikke; før himmelen ikke lenger er til, våkner de ikke og blir ikke vekket fra sin søvn.
9Øyet som så ham, skal ikke se ham mer; hans sted skal ikke lenger skue ham.
19Den rike legger seg, men samles ikke til sitt folk; han åpner øynene, og så er han borte.
15Jeg så alle de levende som ferdes under solen, sammen med den andre, den unge, som skal tre i hans sted.
16Det er ingen ende på alle folkeskarene, heller ikke på dem som har vært før dem; likevel skal de som kommer etter, ikke glede seg over ham. Sannelig, også dette er tomhet og jag etter vind.
20For han tenker ikke mye på livets dager, fordi Gud holder ham opptatt med gleden i hjertet.
10Jeg så også de ugudelige bli begravet; de hadde gått til og fra det hellige stedet, men i byen der de hadde gjort dette, ble de glemt. Også dette er tomhet.
19Og hvem vet om han vil være vis eller en dåre? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har strevd med og vist meg vis i under solen. Også dette er tomhet.
12Arbeiderens søvn er søt, enten han spiser lite eller mye; men den rikes overflod lar ham ikke sove.
16For minnet om den vise er ikke mer varig enn minnet om dåren, for i de kommende dager skal alt som nå er, bli glemt. Hvordan dør den vise? Som dåren.
17Derfor hatet jeg livet, for det arbeid som blir gjort under solen, var vondt for meg; for alt er tomhet og et jag etter vind.
17Der får de onde slutt på å plage, og der finner de trette hvile.
7For han vet ikke hva som skal komme; hvem kan fortelle ham når det skal skje?
9Det som har vært, det er det som skal komme, og det som er gjort, er det som skal gjøres. Det finnes ikke noe nytt under solen.
6Lyset skal bli mørkt i hans telt, og lampen hans skal slukkes sammen med ham.
29Han skal ikke bli rik, hans gods skal ikke vare, og han skal ikke forlenge dets velstand på jorden.